Blå av misunnelse

Kampen for tilværelsen har gått inn i en ny, mer behagelig fase.

Blå av misunnelse

DET ER DE SMÅ FARENE som gjør livet spennende, ikke de store eventyrene. Som å plukke blåskjell en lat, solfylt sommerdag ellers preget av intens unnasluntring og dorsk lesing.

  Det er nesten middagstid når jeg går nedover mot sjøen, med en bøtte i den ene hånda og ei rake i den andre. Jeg klatrer ut på et av svabergene og plasserer meg så langt nede i den bratte fjellsida jeg kan uten å gli på den våte steinen. Herfra kan jeg se en liten klynge blåskjell som har bosatt seg i en sprekk i svaberget. De er ganske små, men ellers ser de gode ut der de flagrer promiskuøst med leppene sine: «Kom her alger og plankton, så skal jeg gi dere et kyss dere aldri vil glemme.» Når jeg strekker meg fram, rekker jeg dem akkurat med raka. Føttene mine er plassert rett ved siden av hverandre på svaberget, og det er ikke lett å holde balansen. Hver gang jeg trekker til meg raka, holder jeg på å bikke framover, uti vannet. Slik får jeg tak i tre, kanskje fire håndfuller skjell.

  Lenger nede skimter jeg flere skjell, de ser større og finere ut. Forsiktig, mens jeg støtter meg på raka, setter jeg den ene foten nedi vannet, mellom all tangen. Fra min nye posisjon rekker jeg fram til langt flere skjell. Bøtta er snart kvartfull.

  SÅ SKLIR JEG. Den venstre foten min er på full fart nedover den glatte fjellsiden, og det er bare et spørsmål om tid, noen få tidels sekunder maks, før resten av meg følger etter med et plask. I siste øyeblikk finner foten feste. Så står jeg der i spagaten, ukomfortabelt og ustøtt, men fortsatt tørr og med æren i behold. Skjønt ære. På avstand må min fekting for å holde balansen se ut som en absurd skyggeboksing, en klønete kamp mot en usynlig motstander.

  Hvert sekund er en kamp mot tyngdekraften, mot det store, ydmykende plasket ned i den kalde sjøen. Samtidig er bøtta i ferd med å fylles opp. Tre-fire ganger til med raka, så er bøtta full. Jeg vinker eplekjekk til forbipasserende og glemmer hvor tåpelig jeg må se ut der jeg står og vipper.

  DET ER NÅ, når ekspedisjonen er kronet med hell, at jeg innser det: Jeg kan ikke bevege meg. Det er helt umulig å trekke venstre fot til meg uten å falle, og et ukontrollert fall vil sette hele fangsten i fare. Jeg vurderer mulighetene mine, men ser ingen. Etter å ha stått der i et par minutter innser jeg at det ikke kommer til å skje noe annet enn at jeg vil bli veldig kald og at jeg ikke vil få meg noe middag. Jeg tar en beslutning. Med en nesten-elegant bevegelse hiver jeg bøtte, rake og T-skjorte på land, og med et digert plask slipper jeg meg uti vannet. Det er kaldt, men ikke like smertefullt som jeg hadde fryktet.

  Jeg ser ut som en druknet katt og sandalene mine kommer med høye, misfornøyde skrikelyder, som når man tråkker på smågnagere. Oppe ved huset blir jeg mottatt som den patetiske helt jeg er. Min beretning om dagens ekspedisjon blir møtt med en blanding av vennligsinnet hån og overdreven vennlighet.

  JEG SKIFTER, HENTER MEG EN ØL, heller litt over blåskjellene og skrur på plata. Jeg skal akkurat til å regne dagens utfordringer som tilbakelagt da jeg kommer på at jeg jo ikke har ringt blåskjelltelefonen. Mer spenning! Jøje meg - dette er nesten mer enn jeg kan holde ut på en lat sommerdag! Og ennå har jeg ikke begynt å tenke på all chilien jeg skal ha oppi gryta.

  BLÅSKJELL MED ØL OG CHILI
  
Blåskjell trenger svært lite tilberedelse, det er nok å dampe dem i sin egen kraft, vin eller øl.

  Jeg synes det er deilig med litt chili, aller helst en røykt chili som heter chipotle. Det er ikke lett å finne den i norske butikker, men selv den kjipe porno-og-grønnsak-storkiosken rundt hjørnet fra der jeg bor har en flaske chilisaus med chipotle, og den gjør susen. Finner du ikke det, kan du bruke noen dråper av en barbecuesaus for å få litt røyksmak.

  Det er godt med hvitvin til blåskjell, men øl passer i grunnen like godt. I denne retten er det vel egentlig best med et litt mørkt øl, som en engelsk stout.

1 kilo blåskjell

1 løk

2 fedd hvitløk

1-2 små chipotlechili, eller 1-2 vanlige chili

2-3 ss ikke altfor søt chilisaus, helst chipotle

2 dl øl

2-3 tomater

2 ss tomatpuré

2-3 ss finhakket persille eller koriander

2 ss usaltet smør

1 lime

olje

For at du skal ha bedre mulighet for å lykkes, bør du smake deg fram underveis. Chili og chilisauser har svært forskjellig styrke, og det er du som må avgjøre hvor brennende het du vil ha maten. Jeg liker smaken av chili like godt som jeg liker varmen.

  Vask skjellene i kaldt vann. Kast de som ser gufne ut og de som nekter å lukke seg i møtet med det kalde vannet.

  Hakk løk og hvitløk. Del tomatene i 4, fjern frøene inni og hakk resten. Varm litt olje i en diger gryte. Stek løken til den er myk. Ha i skjellene, halvparten av chilien, chilisaus, tomat og øl. Sett på lokket og la dampe i 7-8 minutter, til alle skjellene har åpnet seg.

  Smak til sausen med tomatpuré og ha ev. i mer chili/chilisaus. Ha i smør, urter og saften fra limen og server så fort som mulig, sammen med godt brød.

  BLÅSKJELL MED KREM OG ESTRAGON
  
Dette er favorittblåskjellretten til min favorittmatskribent, briten Nigel Slater (The Observer). Som alltid med Slater er det snakk om en ganske tung affære, men smaken er nydelig.

Nok til 2:


1 kilo blåskjell

1 sjalottløk

2 fedd hvitløk

50 gram smør

2-3 ss fersk estragon

1 ss timian

1 dl hvitvin

2 ss pernod, hvis du har

3-4 ss fløte

Hakk løk og hvitløk. Rens skjellene. Kast de som ikke lukker seg. Stek løk og hvitløk i smør i en gryte til løken er myk. Ha i blåskjellene, vinen, mesteparten av estragonen og all timianen. Sett på lokket og la dampe i 5-7 minutter til nesten alle skjellene har åpnet seg.

  Løft ut skjellene og ha dem i store porsjonsboller. Sil kraften og ha den tilbake i gryta. Ha i fløte, resten av estragonen og litt pernod hvis du har. La koke i ett minutt før du heller det over skjellene.

  BLÅSKJELL MED WHISKY
  
Røyksmak passer godt sammen med blåskjell, denne gangen fra bacon og whisky. Du kan selv velge om du vil koke ut alkoholen, eller om du ønsker å bli mett og pussa på samme tid.

Til 2 personer:


1 kg blåskjell

2 ss finhakket løk

50 gram bacon

1 dl hvitvin

1/2 dl whisky

olje

Fres løken i litt olje i 4 minutter til den blir blank og myk. Ha i blåskjell og hvitvin. La dem koke under lokk i 5-7 minutter, til skjellene åpner seg. Løft ut skjellene og ha dem i dype serveringstallerkener. Reduser kraften med halvparten. Ta gryta av plata og ha i whiskyen. Hell sausen over skjellene og server med brød.

Meninger om mat? Bli med i diskusjonen på vårt matforum!

andreas.viestad@dagbladet.no

Sommermat: Det er skjell, det.
Fransk vri: Blåskjell med pernod.