Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Ble torturert av Saddam

Overraskelsen var stor blant de irakiske soldatene da de så av krigsfangen var en kvinne. Rhonda Curum var en av dem som ble fanget innenfor fiendens linjer i 1991 og mishandlet.

- Saddam Hussein vil bli trukket til ansvar for sin behandling av krigsfanger, sa en forbitret president George Bush igår kveld efter å ha sett syv allierte piloter fremstilt på iraksk TV. DET FØLES SOM DET VAR I GÅR, men sitatet er hentet fra Aftenpostens dekning av den første gulfkrigen 22. januar 1991. Det var Bush senior som snakket den gangen. Irakisk fjernsyn hadde nettopp vist bilder av sju menn som var nedskutte piloter. De snakket langsomt og nølende og brukte ord og vendinger som hørtes merkelig ut. De ble tvunget til å si at de var i mot krigen. - Denne krigen er en aggresjon mot det fredelige Irak, sa den amerikanske underoffiseren Guy Hunter. Fangene hadde skader i ansiktet og på kroppen. Dagbladets forside hadde bilde av en hardt forslått John Peters (29) fra Royal Air Force, overskriften var «Krigens ansikt.» Han ble torturert og vist fram på irakisk TV. DEN BRITISKE PILOTEN fra Royal Air Force ble skutt ned på sitt aller første tokt, han fløy et Tornado-fly lavt over Irak. Han skulle bombe en flyplass. Sammen med navigator John Nicol ble han fanget og brutalt slått, torturert og mishandlet. Han forteller selv sin historie. - Vi ble ført inn i et rom med en pose over hodet. Jeg følte at det var folk der, men det var helt stille. De plasserte meg på en stol og kjørte et skarpt lys i ansiktet mitt. Plutselig ropte en stemme på engelsk «name?». Det var første gang noen hadde snakket til Peters på lenge. Avhøret hadde startet. Peters svarte spørsmål om navn og rang. Han forsøkte å fokusere, tenke positivt og ikke røpe noe i avhøret. Da de spurte om han var pilot eller navigatør hadde han ikke lov til å si mer. - Jeg kan ikke svare på det spørmålet, sa jeg. Smash! Jeg ble slått i bakken. Noen halte meg opp igjen. Det startet på nytt med «Name!». Peters nektet å svare igjen. Han ble slått av stolen og tvunget til å repetere på nytt igjen. - «Name!» brølte de som avhørte ham. Til slutt knakk han sammen. Han kunne knapt gå.- De jobbet seg gjennom kroppen min. De fikk meg til å stå oppreis, de slo ansiktet mitt mot veggen og en mann sparket meg i beinet. Jeg fikk foten ødelagt, jeg følte meg forferdelig. Jeg hinket rundt mens han sparket meg igjen og igjen. Peters hadde holdt kjeft til nå, men så skrek han til. En stikkende smerte gikk fra foten og opp hele siden av kroppen. Det var da han skrek han havnet på gulvet. De brukte karatespark mot ham og han kjente hælen på en støvel inn i kneet sitt. De dro han opp og slo han igjen. - Hver gang jeg sa «jeg kan ikke svare..» ventet jeg på slaget. Det tok bare sekunder. De spurte «er du pilot eller navigator?». Jeg svarte «pilot.» SÅ KOM HAN PÅ TV, da hadde han vært fange i tre-fire dager. Han ble vekket av noen som sparket ham. - Du skal på TV, du er krigsforbryter, jeg nektet, men da begynte de å slå meg med en pistol. De sa at han aldri ville se barna og kona igjen. De sa de ville drepe ham. På TV måtte han i alle fall om noe av dette muligens skulle kunne unngås. De som skulle på TV måtte gjennom øvelser. En mann leste opp svarene høyt. Britiske spesialstyrker gikk inn for å lete etter flygerne, som var tatt til fange. De fikk bare med seg deler av flyvraket som de fant i ørkenen. Peters ble torturert og holdt fanget i sju uker. I mars var krigen over og han ble de frigitt og overlatt til Røde Kors. Tre fjernsynsteam fikk lov til å filme da krigsfangene forlot minibussen utenfor al-Rashid-hotellet i Bagdad, men ingen journalister fikk lov til å snakke med dem. De løslatte var Robert Wetzel, Lawrence Randolph Slade, Melissa Anne Rathburn-Nealy, David Lockett, Jeffrey Norton Zaun og Thoral Eduard Griffith, alle fra USA, Malcolm Graham MacGown, John Peters og Ian Robert Pring fra Storbritannia og italieneren Maurizio Cocciolone. De ble fraktet til Jordan og videre hjem til sine familier. KVINNEN OG HELIKOPTERFLYGEREN Rhonda Cornum ble den andre amerikanske kvinnelige krigsfangen etter andre verdenskrig, og en av de som ble sluppet fri helt til slutt. Hun jobbet som forsvarskirurg for 2-229th Attack Helicopter Battalion. Det var U.S. Air Force-kaptein Bill Andrews som hadde blitt skutt ned bak fiendes linjer 27. februar 1991. F-16 flygeren hadde vært med i et alliert angrep nær Basra. I kampene ble flyet skutt ned. Andrews hadde kommet seg trygt ut, men hadde en skade i foten og trengte hjelp. Major og kirurg Rhonad Cornum satte seg i et Black Hawk-helikopter klar til å gå inn og behandle den sårede mannen. Helikopteret fløy lavt over ørkensanden. Etter en halvtime i lufta, mindre enn en mil unna den sårede kapteinen, begynte irakiske soldater fra usynlige bunkerser på bakken å skyte på dem. Selv om skytterne i helikoptere svarte så godt de kunne, tok det bare 12 sekunder før irakerne hadde skutt av halen på helikopteret. BLACK HAWK DOWN. Helikopteret smalt ned i sanden. - Jeg husker jeg tenkte at i det minste dør jeg for noe ærefullt, sier Cornum. Hun var 36 da det skjedde, med mann og en datter hjemme i USA. Det var åtte i helikopteret. Fem av dem døde straks. Cornum overlevde, men ble raskt tatt av irakiske soldater. - Jeg så opp og så fem irakere med riflene sine pekt mot meg. Jeg visste jeg ikke var død, men også at jeg var fanget. Det var helt mørkt. Hun kunne ikke se de andre fra helikopteret, og trodde hun var den eneste som hadde overlevd. Hun hadde brukket begge armene, knust det ene kneet og hadde en kule i sin høyre skulder. Rhonda ble kastet inn en bunker og der møtte hun sersjant Dunlap, som også hadde overlevd styrten. De trodde de skulle bli skutt. - De bare sto der og pekte våpnene sine mot bakhodene våre. Ingenting skjedde. De to ble dratt i føttene tilbake til en annen bunker der de skulle bli avhørt. EN KVINNE! Det tok en stund før irakerne skjønte at de hadde med en kvinne å gjøre. - Jeg fikk meg på beina. Jeg hadde min skuddsikre vest, en overlevelsesvest og våpenet mitt. De begynte å ta alt det av meg. Og når de tok av hjelmen min skjønte de det. Det skulderlange håret falt på plass. Soldatene var ovverrsaket og begynte å snakke høyere. På vei til Basra begynte en av soldatene å famle i ansiktet hennes, før han kysset henne. Deretter åpnet han opp glideløset på jakken hennes og begynte å beføle henne. - Jeg husker jeg tenkte at han må kunne klare bedre enn dette. Jeg hadde et kutt over øyet og var full av blod. Jeg tviler på at jeg luktet særlig godt. Men jeg kunne ikke kjempe imot, jeg kunne ikke bevege meg. Og jeg ville ikke gjøre han sint, så jeg bare satt der. Da han tok tak i hodet hennes og tvang det ned i fanget begynte hun å skrike. - Han visste at han ikke burde gjøre dette, for hver gang jeg skrek sluttet han. Jeg tror ikke guttene i framsetet på trucken skulle vite noe. De kom fram. Han dro til slutt glidelåsen opp igjen, tydeligvis fordi han kunne komme i trøbbel. Hun ble holdt i et rom på et sykehus i Bagdad. Hun måtte gjennom harde avhør. Etter åtte dager ble hun satt fri. - Jeg husker det som om det var i går. Jeg trodde jeg skulle dø midt i ørkenen. Cronum jobber i dag bved Fort Bragg. Hun var med i Bosnia. I 1992 ga hun ut selvbiografien sin. Den ble senere til film. Hn fikk utmerkelsene Purple Heart og Flying Cross for sin innsats i Gulfen. IKKE SÅ ALLER VERST LIKEVEL? 7. mars 1991 var krigen over. Da hevdet Pentagon at det ikke ble holdt flere allierte krigsfanger. Da hadde 35 stykker blitt utvekslet mot 294 dagen før. Amerikanerne ventet på opplysninger om 31 savnede, men Colin Powell, som den gang var generalstabsjef, sa at USA var svært fornøyd med den irakiske regjeringens oppfølging av sine forpliktelser. Rapportene tydet på at flere hadde blitt behandlet greit av irakerne. Melissa Rathbun Nealy var den første amerikanske kvinnen som ble tatt som krigsfange etter den andre verdenskrig. Hun fortalte at fangevokterne hadde småsnakket om Brooke Shiels og Sylvester Stallone og var veldig hyggelige. Historiene til noen av de andre overlevende krigsfangene kom i tida etter krigen og viste at det bare var flaks. Kilder: Frontline: The Gulf War, US News, Pownetwork, Laughton. astrid meland@dagbladet.no

BLE GODT BEHANDLET:</B> Melissa var den første amerikanske kvinne som ble tatt til krigsfange etter andre verdenskrig. Hun sa etterpå at hun ble godt behandlet av irakerne. Hun snakket blant annet med sine fangevoktere om amerikanske skuespillere.
BLE VIST PÅ IRAKISK TV:</B> Krigsfangen Cliff Acree ble vist på irakisk TV sa irakerne de ville bruke krigsfanger som levende skjold.
LYKKELIG TILBAKEKOMST:</B> Major Rhonda L. Cornum fra Freville går ned fra Røde Kors-flyet, endelig fri. General Norman Schwarzkopf, til venstre, tar i mot henne. Rhonda ble alvorlig skadet da helikopteret hun satt i ble skutt ned av irakiske soldater.
MED FAMILIEN:</B> John Peters med kona Helen og sin da to år gamle sønn Guy. Peters ble truet med at han aldri kom til å se familien sin igjen.
<B>BLE TVUNGET TIL Å SNAKKE:</B> Jeffry Zawn var en av tre piloter som Saddam Husseins regime forsøkte å utnytte i PR-krigen mot USA.
JOHN PETERS:</B> Piloten ble torturert før han ble vist på TV av irakerne i 1991. Etter krigen har han fortalt sin historie.
<B>TVUNGET PÅ TV:</B> Her ser du Zawn snakke 30. januar 1991. - Jeg mener det var galt av våre ledere å angripe det fredelige Irak, sier en tydelig skadd Zawn, som ble tvunget til å si dette.
FØRSTE KVINNE:</B> Melissa Rathbun-Nealy smiler under en foto-runde på al-Rashid-hotellet i Bagdad. Dette var rett etter at Melissa ble sluppet fri sammen med ni andre krigsfanger. De ble tatt vare på av Røde Kors.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media
Kode24 - nettavis om utvikling og koding Elbil24.no -  nyheter om elbil KK.no - Mote, interiør, og tips Sol.no - De viktigste nyheter fra nettsider i Norge Vi.no - Quiz, kryssord og nyttig informasjon Dinside.no - teknologi, økonomi og tester Se og Hør - Kjendis og underholdning Lommelegen.no - helse, symptomer og behandling