PÅ SKI:  På tunge dager er den meste medisinen for Frode Eng (37) å spenne på seg slalåmskiene. Alle foto: Nina Ruud
PÅ SKI: På tunge dager er den meste medisinen for Frode Eng (37) å spenne på seg slalåmskiene. Alle foto: Nina RuudVis mer

Blind skiglede

For sju år siden ble Frode Eng (37) blind. Nedturene sparer han likevel til alpinbakken.

— Når jeg er i bakken tenker jeg egentlig ikke så mye på at jeg ikke ser. Det kan høres rart ut, men det blir faktisk en vane. Men jeg skal jo innrømme at jeg har forsøkt å flytte en del fjellvegger i åras løp.

Med rufsete hår, skjegg, Goretex-jakke og solbriller ser Frode Eng (37) umiddelbart ut som en hvilken som helst skikjører. Og det er han for så vidt også. Med et av de beste par skiene på markedet, nye karbonstaver — og en fart de fleste kan misunne han.

Blått på knallgult: Svaksynt/blind En refleksvest viser imidlertid at 37-åringen ikke har de samme forutsetningene i bakken som andre. Her står realitetene skrevet med store bokstaver, blått på knallgult: Svaksynt/blind.

For at Frode skal kunne stå på ski er han avhengig av en ledsager som kan rope kommandoer til ham mens han suser gjennom løypa: «Høyre», «venstre», «høyre, høyre, høyre», «venstre», «bratt», «høyre», «brems, brems, brems», «i mål».

— Jeg foretrekker de løypene som er merket i svart, de bratteste som gir størst fart. Siden det er enklest å holde balansen midt på skiene når det går fort, er det faktisk disse løypene som er de enkleste for meg. På tunge dager er skikjøring den beste medisin. Jeg elsker friheten ved å sette utfor og la det stå til.

Problemer med øynene Frode har hatt diabetes siden han var liten gutt. En vanlig følgesykdom er problemer med øynene. Også for Frode.

Hele barndommen og ungdomstida hadde han godt syn, men etter hvert begynte han å plages med noen små blodårer som hadde festet seg på netthinnene. Uten operasjon ville han på sikt kunne risikere å bli blind.

Da han nettopp hadde fylt 30 gikk derfor turen til Ullevål universitetssykehus, for det som ble beskrevet som «en enkel rutineoperasjon». Bare på dette sykehuset er fire pasienter daglig under kniven for denne lidelsen.

— Jeg ble forklart på forhånd at det kunne være en liten risiko med operasjonen, men det er det jo uansett om du bare skal operere en tommel. Du har aldri noen garantier, men det hadde virkelig ikke slått meg at det siste jeg noensinne ville se var legen som skulle til å operere meg.

 LESELIST:  Etter mange år som snekker har ikke Frode særlig god følelse i fingertuppene. Men begynner likevel å få teket på punktskrift.
LESELIST: Etter mange år som snekker har ikke Frode særlig god følelse i fingertuppene. Men begynner likevel å få teket på punktskrift. Vis mer

Inngrepet som normalt tar halvannen time varte for Frodes del en hel dag. Mens tre andre pasienter måtte reise slukøret hjem uten operasjon, fikk Frode lapper på begge øynene.

Til tross for at både sykepleiere og leger visste at det hadde gått galt, fikk ikke Frode beskjed om at synet var ødelagt. I stedet ble han bedt om å vente. Og vente.

Først tre dager seinere ble lappene tatt av øynene. Men det skulle gå enda lengre tid før Frode skjønte alvoret.

— Jeg tror egentlig at legene håpet at synet på mirakuløst vis likevel var berget. Det var nok grunnen til at jeg ikke fikk vite at operasjonen var mislykket. Men da sykepleieren tok av lappene var alt svart. Bekmørkt. Likevel tenkte jeg at det sikkert ville gå seg til, sier Frode, og fortsetter:

— Det samme tenkte nok legene. De ga meg til og med beskjed om at jeg i verste fall ville ende opp med 80 prosent syn.

- Flytende, svart silikon Dagene gikk. Ukene likeså. Men fremdeles var det mørkt. Som om noen hadde helt flytende, svart silikon rett inn på øynene, ifølge Frode.

— Jeg hadde et enormt høyt trykk på øynene, som føltes som skarpe kniver rett inn i hjernen. Jeg måtte være en måned på sykehuset, og den første tida var all fokus rettet mot å bli kvitt smertene — så først da de begynte å gi seg kunne jeg ta innover meg at jeg faktisk aldri kom til å se igjen. At netthinna var som en krøllet plastfolie — som aldri igjen kan bli slett.

Det er i dag sju år siden Frode måtte rykke tilbake til start. Fra å bo i eget hus, ha full jobb som snekker, arbeide som aktivitør ved det lokale skisenteret og kjøre motorsykkel, var Frode nødt til å lære alt på nytt.

— Fra å smøre på brødskiva og knyte skoene, til å i det hele tatt klare å komme seg fra A til B. Den første måneden var klart verst. Sykehuset hadde ikke gitt beskjed til kommunen om at de hadde fått en blind innbygger, derfor gikk alt i sirup. Det første rådet jeg fikk fra NAV var faktisk å gå hjem og lese om mine rettigheter på internett.

Han ble ikke engang tilgodesett med en hvit stokk.

— Den første tida snublet jeg rundt med en skistav. Jeg må ha vært litt av et syn!

Måtte flytte hjem Frode måtte også snart innse at det enkleste ville være å kvitte seg med huset sitt og flytte tilbake til barndomshjemmet i Follebu i Gausdal kommune, i andreetasjen til mor og far.

— I starten var jeg jo helt hjelpeløs. Ting du tar for gitt ble plutselig helt umulig. Hvordan kunne jeg for eksempel finne ut hva klokka var? Når jeg våknet ante jeg aldri hvilken tid på døgnet det var. Det var jo like mørkt uansett.

Etter hvert begynte ting å komme på plass. I dag sjekker han enkelt klokka ved å dra fingeren over en vibrerende urskive. Han har selvsagt også fått hvit stokk, og i hjørnet av stua ligger labradoren Nibus — alltid beredt. Ellers er han utstyrt med en talende PC, en elektronisk punktleser som oversetter bokstaver på datamaskinen til blindeskrift, en skanner med høyttalere som kan lese opp brev og regninger som kommer i posten — og 500 gigabyte med lydbøker.

— Det er nok mye enklere å være blind i dag enn det var for 20 år siden. Jeg føler egentlig at jeg klarer meg ganske bra, men det er klart jeg har dager jeg skulle ønske at jeg så.

— Har du noen gang vært bitter?

 UTFORDRING:  Å smøre på brødskiva var en av mange ting Frode måtte lære på nytt. - Det hender fremdeles det bare blir en stor smørklump midt på skiva. Det enkleste er egentlig å droppe det - og gå rett på pålegget.
UTFORDRING: Å smøre på brødskiva var en av mange ting Frode måtte lære på nytt. - Det hender fremdeles det bare blir en stor smørklump midt på skiva. Det enkleste er egentlig å droppe det - og gå rett på pålegget. Vis mer

— Nei. Og jeg håper heller at jeg aldri kommer til å bli det. Jeg kunne selvsagt bruke all min tid og energi på å forbanne den legen som foretok operasjonen, men hva ville jeg ha igjen for det.

— Jeg har også vært utrolig heldig og beholdt alle vennene mine. Jeg har hørt om flere som har blitt blinde som har støtt folk fra seg, mye på grunn av at de har vært redd for å være til bry og derfor har takket nei når de har blitt invitert med ut på ting. Det hadde jo selvfølgelig vært veldig enkelt å plante seg i sofaen, men jeg har heller bestemt meg for å alltid si ja når jeg blir spurt om å være med.

Savner å snekre Selv om det sosiale livet er det samme, så kjenner Frode stadig sterkere på savnet etter å jobbe.

— Å være ute i all slags vær og snekre, det er virkelig noe jeg savner. Men like mye tenker jeg på å være sammen med arbeidsfolkene og på den egne kommunikasjonen vi har oss imellom.

I tillegg til skikjøring har motorsykler alltid vært blant Frodes største lidenskaper. Og i kjelleren hos en kompis står Honda 900 RR og varmer seg i vinterhalvåret.

— Jeg har ikke sett noe poeng i å selge sykkelen. Flere av vennene mine har lappen, og vi får oss en del turer i løpet av sommeren. De kjører, mens jeg sitter bakpå.

Frode ler.

— Men det var jo litt morsomt da jeg fikk telefon fra forsikringsselskapet som lurte på hva i all verden som skjedde. En blind mann med kasko på motorsykkel!?

Drømmer om 1. mari-runden Det er ingen medisinsk mulighet for at Frode kan få synet tilbake. Men det er fremdeles lov å drømme — og Frode er ikke et øyeblikk i tvil om hva han ville gjort om han kunne få én enkel time med fullt syn.

 BESTEVENN:  Nimbus (9) har fulgt Frode tett i sju år. - Foreløpig er det bare han og jeg. Jeg vil bli enda tryggere på meg selv som blind før jeg eventuelt vil ha familie.
BESTEVENN: Nimbus (9) har fulgt Frode tett i sju år. - Foreløpig er det bare han og jeg. Jeg vil bli enda tryggere på meg selv som blind før jeg eventuelt vil ha familie. Vis mer

— Jeg hadde kjørt fram motorsykkelen, pusset den og satt meg på setet. Så skulle det vært 1. mai, og jeg skulle deltatt i den såkalte 1. mai-runden hvor mellom 3000 og 4000 motorsyklister kjører rundt Glomma. Sola skulle skinne og det skulle ikke være antydning til regn eller tåke. Når jeg etter denne runden hadde parkert sykkelen skulle jeg vært så utrolig fornøyd.

— Da hadde virkelig alt vært greit.

 STAMGJEST:  Frode forsøker å komme seg til skisenteret på Skeikampen minst en gang i uka.
STAMGJEST: Frode forsøker å komme seg til skisenteret på Skeikampen minst en gang i uka. Vis mer