Blir John McCain en George Bush III?

- Han treffer noe hos vanlige folk. Følg USA-ekspertenes McCain-serie.

UNDER DEN republikanske nominasjonsprosessen i 2000 viste George W. Bush og John McCain at de hadde forskjellig syn på bruk av amerikansk militærmakt. Bush hevdet at USA bør bruke makt kun når landets strategiske kjerneinteresser er truet, og at militæret allerede var utplassert for mange steder i verden.

McCain mente på sin side at USAs maktbruk ikke bare burde styres av strategiske interesser, men også av den amerikanske nasjonens verdier. Han antydet at amerikanske styrker kunne blitt satt inn for å stoppe folkemordet i Rwanda. I tillegg mente han bestemt at USA aktivt burde sørge for regimeskifte i «røverstater» som Irak, Libya og Nord-Korea.

Åtte år senere kan man se at USAs utenrikspolitikk i stor grad har lignet det McCain argumenterte for i 2000.


SÅ HVA KAN MAN
forvente hvis McCain bli valgt, og hvor sannsynlig er det at han vinner presidentvalget?

Mange kjenner McCains personlig fortid og hans vei fra krigsfange til politiker (fint oppsummert blant annet her og her). Han har vært svært engasjert i sikkerhetspolitiske spørsmål gjennom hele sin lange karriere i Senatet. Hans utenrikspolitiske grunnsyn har utviklet seg opp gjennom årene, men kan grovt oppsummeres i noen hovedpunkter: 

USAS NASJONALE kan ikke bare styres etter realpolitikk, de er nødt til å inkludere sentrale amerikanske verdier som demokrati og frihet - prinsipper McCain oppfatter som universelle. Han mener USA må forsvare demokratiet for eksempel i Georgia, og har tidligere ment at man må handle for å forhindre grove brudd på menneskerettighetene som i Somalia, Darfur og Myanmar.

Artikkelen fortsetter under annonsen

En av hans sentrale rådgivere er Robert Kagan, som har skissert en global utvikling der verden deles mellom demokratiske og autoritære stater. Økende uenighet om  internasjonale normer, økonomiske interesser og energiressurser vil ifølge Kagan prege sikkerhetsbildet framover. McCains uttalelser er i tråd med dette, og han anser terrorisme som et tyrannisk element som truer demokrati og frihet.

Han anser også autoritære stater som Iran og Nord-Korea som truende regimer som fort vil kunne overføre våpenteknologi til uansvarlige aktører som terrorgrupper.

KAN VINNE: John McCain, her sammen med visepresidentkandidat Sarah Palin, kan vinne valget.  I en tid med eksterne trusler og økonomisk nedtur kan velgerne fort bestemme seg for det som virker mest kjent og betryggende, skriver vår USA-ekspert. Foto: Jeff Roberson/AP
KAN VINNE: John McCain, her sammen med visepresidentkandidat Sarah Palin, kan vinne valget. I en tid med eksterne trusler og økonomisk nedtur kan velgerne fort bestemme seg for det som virker mest kjent og betryggende, skriver vår USA-ekspert. Foto: Jeff Roberson/AP Vis mer

MCCAIN MENER at USA i stor grad er forpliktet til å engasjere seg internasjonalt når amerikanske verdier er truet. Hans største politiske helt er Theodore Roosevelt, som mente at utenrikspolitikken burde gjenspeile landets «karakter» og verdier.

Nasjonal storhet kan bare oppnås når USA tar tak i problemene ute i verden og kjemper for prinsippene sine.

En slik argumentasjon er brukt blant annet av Kagan , William Kristol og David Brooks: skribenter som identifiseres med den såkalte nykonservative bevegelsen i USA. McCain sier seg enig i det meste disse har skrevet. Han føler en sterk forpliktelse til å tjene landet sitt, og med et kagansk verdensbilde som blander geopolitiske interesser og ideologi kan verdier og interesser lett kombineres i praksis. 

DESSUTEN ER McCain utålmodig, emosjonell og handlingsorientert. Selv om han identifiserer mange av de samme globale utfordringene som europeerne gjør, støtter han vesentlig forskjellige virkemidler. Han har lite tro på FNs evne til å håndtere disse utfordringer.

Likevel nevner han ofte FN som første ledd i krisehåndtering blant annet når det gjelder Iran, og han har alltid understreket at diplomati er ønskelig.

I tillegg har McCain lenge vært Nato-tilhenger. Han vil også opprette en koalisjon av demokratiske land («League of Democracies») for å håndtere krisene FN ikke makter å løse. Han mener at det å være demokratier gir like mye legitimitet som en organisasjon som FN. USA er i følge McCain nødt til å ta på seg lederollen, og resultatene teller mer enn prosessen.

MAN KAN SI AT MCCAIN er en pragmatisk ideolog som styres av etiske prinsipper og en følelse av forpliktelse ovenfor landet sitt. Omverdenen kan regne med tøff retorikk kombinert med vilje til å handle.

Samtidig vil andre faktorer begrense muligheten for en ellers ambisiøs utenrikspolitikk. Økende budsjettpress, svak økonomi, manglende politisk vilje på hjemmebane og et anstrengt militære kan påvirke McCains handlingsfrihet betydelig.

Blir John McCain en George Bush III?

PÅ SPØRSMÅL OM han kan vinne valget, må det sies at demokratene i utgangspunktet har alle fordeler. Historisk sett veksler Det hvite hus fra de ene partiet til det andre etter åtte år. Antikrigsbølgen blant velgere - som viste seg i 2006-valget - kombinert med svak økonomisk vekst, har gjort at åtte av ti velgere er misfornøyde.

Til tross for noen forskjeller har McCain ikke lagt skjul på det faktum at han vil videreføre en god del av den nåværende (og upopulære) politiske kursen.

Demokratene har i tillegg funnet en ung, karismatisk og engasjerende kandidat som skaper stor entusiasme, mens McCain er eldre, stivere, småarrogant og langt fra populær i sitt eget parti.

MEN MCCAIN treffer noe hos vanlige folk. Mange velgere som vil ha ordentlige svar fra en solid leder fremfor en komplisert forelesning, setter pris på hans direkte og ofte forenklede talemåte.

Han er en etablert sentrumskandidat som mange demokrater og uavhengige velgere kan tåle hvis de er usikre på Obama.

I tillegg har veldig mye av dagens politikk blitt tett knyttet til Bush som person fremfor partiet, slik at McCain også kan betraktes som en slags forandring.

I EN USIKKER TID med eksterne trusler og økonomisk nedtur, kan velgerne fort bestemme seg for det som virker mest kjent og betryggende. McCain har tydeligvis forstått at han kan vinne ved å skape usikkerhet rundt motstanderen - han kan vinne simpelthen fordi folk ikke vil ha for mye forandring på en gang.

I det tilfellet kommer omverden i alle fall til å ha en forutsigbar president som uttrykker seg enkelt og klart, selv om de muligens ikke liker budskapet. De kan trøste seg med at McCain vurderte å erklære at han ville sitte i bare en periode.

Denne artikkelen er skrevet for Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på epost.

REPUBLIKANSK «CHANGE»: Veldig mye av dagens upopulære politikk blir tett knyttet til Bush som person fremfor partiet. Dermed kan McCain også betraktes som en slags forandring.
IDEOLOG: Robert Kagen, som ofte betegnes som en av de nykonservative ideologene, er McCains rådgiver.