Bløffmakeren Michael Moore

Venstrevridd ektepar avslører filmskaperen i ny dokumentar.

Les også: Dokumentar avslører Moore-løgn

Sykelige tilstander: Anmeldelsen av Sicko i Dagbladet

– JO, VISSHETEN om at Michael Moore nå vurderer å lage spillefilm er litt skremmende. Jeg må innrømme det, sier Debbie Melnyk, som sammen med ektemannen Rick Caine står bak dokumentaren «Jakten på Michael Moore». 

De få som har sett og fremdeles husker kalkunen «Canadian Bacon», Moores eneste forsøk på spillefilm, skjønner hva hun snakker om. Michael Moore er ingen god spillefilmregissør. Hvis vi skal tro det kanadiske ekteparet, er han heller ingen god dokumentarfilmskaper.

Melnyk, Caine og arbeidskollegene er i Bergen i forbindelse med Bergen Internasjonale Film Festival (BIFF). De siste månedene har de gjort lite annet enn å reise rundt med «Jakten på Michael Moore» («Manufacturing Dissent»), en film som viser Michael Moore fra en mindre pen side.

FILMEN SKULLE ETTER PLANEN bli en hyllest til den store mannen som hadde satt dokumentarfilmen på dagsordenen, og bevist at det går å tjene penger på den slags.

Det kanadiske ekteparet deler Moores politiske ståsted og var store beundrere av han. Takket være General Motors’ store bilfabrikk var Michael Moores lille hjemby, Flint, en gang et blomstrende og optimistisk samfunn. Da fabrikken stengte, gikk alt til helvete. Det er det «Roger and Me», gjennombruddsfilmen til Moore, handler om. Flint var også et naturlig sted for Melnyk og Caine å begynne tidenes portrett av hele den amerikanske venstresidens store helt. Men det ble langt fra noen hyllest.

– VI VAR OMTRENT fire måneder inne i produksjonen da vi begynte å ane hvor det bar. For det første var folk mye vanskeligere å få i tale enn vi trodde. Da vi kom til Flint oppdaget vi at slett ikke alle så på ham som byens store sønn. Og noen kunne også fortelle at de hadde spilt i filmen hans.

– Spilt?

– Ja, spilt. Vi reagerte på akkurat samme måte som du gjør. «Jeg spilte en nyhetsoppleser. Han skrev et manus og jeg leste det opp», var det en som betrodde oss, sier Caine.

Det var svært langt fra det de forventet å høre. Men etter hvert skjønte paret hvordan Moore hadde for vane å tøye sannheten. Han gikk til og med så langt at han konstruerte scener. Det gjennomgående grepet i Moores film er at han aldri får møte General motors sjef, Roger Smith. At han aldri får ham i tale, tross utallige forsøk. Det verste var da de oppdaget at Moore faktisk hadde intervjuet Smith. To ganger. Ironisk nok handler «Jakten på Michael Moore» om det samme. Paret Melnyk og Caine forsøkte gjentatte ganger å få et intervju med Moore, men fikk det aldri. Moore var lite interessert i å snakke med dem om sine arbeidsmetoder.

– Film er manipulasjon. Måten en setter sammen bilder på betyr mye. Det er det første en lærer på filmskole. Men det er noe annet å bevisst forandre fakta. Å skape situasjoner og utgi dem for å være autentiske, sier Melnyk.

– Hans teori er at det ikke finnes noen ekte objektivitet. Greit nok. Men han strekker den tesen så langt at han manipulerer fakta som han vil. Da går han over streken, sier makker Caine.

Det som bekymrer Melnyk og Caine mest, er hvilke konsekvenser hans metoder får for dokumentarfilmen som sjanger på sikt.

– Vi har reist rundt med filmen vår på skoler og universiteter og møtt en hel generasjon av folk i 20-åra som ønsker å kopiere hans suksess. Og hans arbeidsmetoder. Hvis han kan gjøre sånt, kan jeg også, tenker mange. Det er ganske skremmende, sier Melnyk.

Ifølge ekteparet har praktisk talt hver eneste sak som Moore har tatt opp i sine filmer, fått et uheldig utfall.

– Filmene hans setter i gang debatt og setter sinn i kok, men de fører ikke til noen praktiske endringer. Amerikansk våpenlovgivning endret seg ikke etter «Bowling for Columbine». Til tross for «Fahrenheit 9/11» sitter George Bush fremdeles i Det hvite hus. Michael setter ting på agendaen, men debatten blir aldri så dyptgripende at det skjer noe, sier Caine.

Han mener det skyldes debattnivået Moore legger seg på.

– Den fruktbare og saklige diskusjonen, som kunne ført til endringer, kommer aldri, sier Melnyk.

MICHAEL MOORES FILMER har spilt inn astronomiske beløp og gjort hovedpersonen til en svært velholden mann. Så velholden at paret Melnyk/Caine mener han hadde hatt råd til å avse noe, hvis han virkelig mente noe av det han skriker om i filmene sine.

– Vi betalte for å se «Fahrenheit 9/11». Vi er to av alle dem som var med på å gi ham en kvart milliard dollar. Om han ikke er interessert i å gjøre det kjedelige grovarbeidet som endringer forutsetter, kan han gi noen penger til de som er det. Slik kunne han faktisk vært med på å skape endringer, sier Melnyk

– Hvis Michael Moore virkelig hadde ønsket å endre utfallet av siste presidentvalg, kunne han tilbudt å vise «Fahrenheit 9/11» gratis på tv. Han hadde tapt noen penger på det, kanskje 20 millioner dollar. Det er ikke mye for en som har hundrevis av millioner, sier Caine.

– Dere sitter i glasshus siden dere også får betalt for deres film?

– Det er riktig. Og siden vi er både regissører og produsenter, har vi flere hatter på. Produsentene i oss sa høyt og tydelig at vi burde lage en film som hyllet Michael Moore, så kunne vi selge den til hans tilhengere. Hvis det bare dreide seg om penger, hadde vi laget den versjonen, sier Caine.

– Var det fristende å gjøre det?

– Å ja! Det var en vanskelig avgjørelse. En samvittighetskrise. Men når det kom til stykket, hadde vi strengt tatt ikke noe valg. Vi er dokumentarfilmskapere og historiefortellere. Michael er historieforteller, sier Melnyk.

– Hvilke reaksjoner har dere fått fra Michael Moore?

– Ingen. Når han får spørsmål om den i intervjuer, påstår han at han ikke har hørt om den. Den smarteste han kan gjøre er å overse den. På samme måte som Roger Smith overså «Roger and Me» og George W. Bush ikke ville si noe om «Fahrenheit 9/11».

Melnyk og Caine er nøye med å understreke at de ikke hater Michael Moore. At de tvert imot er takknemlig for hans bedrifter.

– Han har utvilsomt gjort mye for dokumentarfilm. Men jeg skulle bare håpe at han var ærligere om sine arbeidsmetoder.

– Det er likevel en viss ironi i at hvis han ikke hadde gjort det han gjør – og på den måten han gjør det – så ville ikke dere sittet her?

– Nei. Da hadde ikke hatt noen film. Men jeg får virkelig håpe han satser på spillefilm. Jeg håper han lager en god komedie. Jeg tror han har det i seg, sier Melnyk.

– Selv etter Canadian Bacon?

– Det er lov å håpe.

KRITISKE:</B> Filmskaperne Debbie Melnyk og Rick Caine står bak den Moore-kritiske filmen «Jakten på Michael Moore». De ville egentlig lage en hyllest til dokumentaristen, men endte opp med å bli sterkt kritiske.
<B>AKTUELL:</B> Michael Moores siste film Sicko fikk gode kritikker i Norge. Dagbladet ga den <a href=http://www.dagbladet.no/kultur/2007/10/04/514016.html>terningkast fem.</A>
FRA SICKO:</B> Moore besøker Storbritannia for å vise fram hvor godt helsesystemet er der i forhold til i USA. Her snakker han med en britisk lege som er svært fornøyd med det britiske systemet.
<B>BETALTE INGENTING:</B> I Sicko viser Moore ved besøk i Frankrike, Canada og Storbritannia hvordan helsesystemene der overgår det amerikanske. Dette paret forteller en overrasket Moore at det er gratis å føde barn i Storbritannia.