Blogger fra «Death Row»

- De pleier å flytte oss rundt for å få oss i ubalanse.

«MANGE RUNDT MEG lurer på hvorfor jeg er så gretten og fatalistisk. Dette er min eneste måte å kjempe på, å beholde menneskeligheten min på. Når jeg slutter å være sint, har jeg tapt. (...)

Noen tror det er et tegn på styrke å kvele følelsene sine og gå rundt som om alt går bra, men dette er en form for selvfornektelse. De som gjør dette, nekter seg selv en del av det å være menneske.»

Det skriver Carlton A. Turner, under overskriften «Why I\'m Mad», på sin blogg fra Death Row. Turner er dømt for å ha drept adoptivforeldrene sine i 1998.

I en større reportasje 27. oktober omtalte Dagens Næringslivs lørdagsmagasin Turners historie og den norske kunstneren Kjersti G. Andvig, som lager et kunstprosjekt der hun blant annet skal strikke cella hans.

TOTALT 3350 FANGER sitter i amerikanske fengsler og venter på å bli henrettet. Flere av disse deler tankene sine gjennom blogger på internett.

Noen skriver mest om sin egen sak og kampen for å bli trodd og frikjent, som 29 år gamle Rob Will i Polunski-fengselet i Texas. Will er dømt for å ha drept en politimann i år 2000.

Mens andre dødsdømte, som Thomas Bartlett Whitaker i det samme Polunski-fengselet, har som eneste mål å gi offentligheten et innblikk i en verden det er få mennesker forunt å leve i:

«For ei uke. Min eneste venn her på Death Row, Arnold Prieto, ble flyttet i helga. De pleier å flytte oss rundt for å få oss i ubalanse. Å få bo i den samme cella lengre enn seks måneder er visst en sikkerhetsrisiko. Et annet eksempel på de brilliante, logiske vedtakene til fengselsvesenet, er at farget papir snart blir forbudt. Jeg prøvde å trekke ut fargestoffet fra det fargede papiret jeg har på cella, men fikk det ikke til. Fargeblyanter, derimot, blir fantastisk fargestoff. Whoops.», skriver Whitaker på bloggen sin.

Formodentlig frykter fengselsvesenet at fangene skal bruke fargestoffet til å utvikle hemmelige former for kommunikasjon.

EN ANNEN FANGE, Vernon Lee Evans som er dømt for et dobbeltdrap i 1983, sitter på dødscella i Maryland og svarer på spørsmål fra nysgjerrige nettbrukere.

Leseren «Kate» ønsker seg innsiktsfulle råd om livet i en verden som for henne er forvirrende etter at hun mistet mange av sine kjære i orkanen Katrina.

«Mitt råd er å la Jesus bli en del av livet ditt, uansett hva andre måtte tenke om deg. Omgi deg med positive mennesker. (...) For det er lett å havne i trøbbel, men vi er over en million (i fengsel, red. anm.)som kan fortelle at det er veldig vanskelig å komme seg ut», svarer dødsdømte Evans.

«Jeg fikk vite at det hadde blitt bestemt en ny dødsdato for meg gjennom at jeg satt og så på nyhetene på Channel 13», forteller han.

DE FLESTE «DEATH ROW»-bloggerne har ikke tilgang til internett i fengselet. For å få publisert stoff på nettet er de avhengige av mellommenn. Eller mellomkvinner.

For nettopp kvinnelig kontakt ser ut til å være et av de mest presserende behovene hos de mange mannlige dødsdømte som sitter på cella rundt omkring i USA.

På nettstedet «Death Row USA» er det blitt lagt ut mange kontaktannonser fra fanger som søker brevvenner, besøk og andre former for kontakt.

38 AMERIKANSKE STATER har dødsstraff, og så godt som alle bruker dødelige kjemikalier som henrettelsesmetode. Det eneste unntaket er Nebraska, som benytter den elektriske stol.

Så langt i år har 42 mennesker blitt henrettet i USA. Til sammenlikning ble 53 henrettet i 2006.

- Vi ønsker en umiddelbar, midlertidig stans i alle henrettelser. Vi kan ikke se at dødsstraff-systemet er rettferdig og presist, uttalte den amerikanske advokatforeningen ABA på en pressekonferanse denne uka.

American Bar Association har arbeidet med spørsmålet i tre år, og konkluderer med at systemet ikke ivaretar rettssikkerheten godt nok. Alle henrettelser bør settes på vent inntil systemet er forbedret, mener foreningen.

- Dødsstraff har blitt en kreftsvulst i det amerikanske rettssystemet, sa Stephen Hanlon, formann i foreningens tre-årige prosjekt om dødsstraff.

PROSJEKTETS KONKLUSJONER ble publisert mandag denne uka, som følge av at amerikansk høyesterett 25. september bestemte seg for å gjennomgå bruken av dødelige injeksjoner som henrettelsesmetode.

To fanger på «Death Row» i Kentucky nådde fram med en klage, og avgjørelsen om å revurdere den mest vanlige henrettelsesmetoden førte til at alle henrettelser i de statene som bruker giftsprøyta nå har blitt utsatt på ubestemt tid.

Amerikansk høyesterett vil starte behandlingen av Kentucky-saken i januar 2008, og forventer å ha en dom klar i løpet av juni.

Det retten skal ta stilling til, er om de tre kjemikaliene som injiseres i den dødsdømte forårsaker unødig smerte og lidelse før døden inntreffer. Dette er i strid med grunnlovens paragraf åtte, som forbyr alle former for «grusom og uvanlig straff».

Så foreløpig kan fangene på «Death Row» i USA føle seg trygge i vissheten om at henrettelsene deres er stoppet midlertidig - og fortsette å blogge og søke kontakt via nettet.

IKKE ALLE ER like fornøyde med at straffedømte får lov til å ytre seg fritt på nettet.

Bloggeren Michelle Malkin vrir seg ved tanken på at «for eksempel den dømte politimorderen Mumia Abu Jamal skal få blogge om sine favoritt-barberblader og hva han har på iPoden sin».

Hverdagen på dødscella er litt mer komplisert enn som så, skal vi tro bloggerne.

William Van Poyck har sittet på dødscelle i 20 år, og forteller om dagliglivet som innsatt på «Death Row».

I en bloggpost datert 21. oktober skriver han:

«Som dere vet er jeg en av de åtte som jobber med å vaske og skrubbe tomme celler, gulv og dusjer her på avdelingen. Så det kom ikke som noen overraskelse da en betjent mandag kveld kom og fortalte at de skulle flytte Percy (alias "Crazy Horse") til en annen celle, og at jeg måtte vaske den gamle cella hans. (...) Lukta slo imot meg flere celler unna. Når jeg så inn i Percys celle, så jeg at hele gulvet var dekket av fem-seks centimeter rein kloakk. Ikke toalettvann med litt avføring i, men rein kloakkgørr. (...) Da fikk jeg vite at Percy hadde vært stengt inne i cella i 5-6 dager, med et tett og oversvømt toalett. Hvordan et menneske kan overleve (og ikke minst unngå å bli gal) i en slik kvelende, stinkende celle, forstår jeg ikke.»

DRAPSDØMTE Thomas B. Whitaker formulerer seg elegant, og siterer alt fra japansk poesi til «en av tidenes største tenkere», Homer Simpson.

Whitaker beskriver hvordan fangene i den ekstra sikre dødscelle-avdelingen bytter varer mellom cellene ved hjelp av lange snører.

«Den verdensomspennende fengselsvalutaen er frimerket. Vanlige priser for et par varer: En ulovlig innsmuglet nål for å lappe klær = 10 merker. En rull wire for å lytte på radio = 30 frimerker. En dag tenker jeg å skrive mer dyptgående om mikro-økonomien i fengselet, men kort fortalt er det veldig likt det dere er vant til utenfor murene, bortsett fra at innkrevingen av gjeld er litt mer middelaldersk.»

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

DYSTRE UTSIKTER: Et injeksjonskammer som dette er det som venter brorparten av de over 3000 som sitter på dødscelle i USA.
SAMARBEIDER MED NORSK KUNSTNER: Dødsdømte Carlton A. Turner har en <a href="http://www.deathrow-usa.us/CarltonTurnerTX.htm">blogg</a> på nettet, og samarbeider dessuten med norske Kjersti Andvig om <a href="http://www.namdalsavisa.no/Innenriks/article2980996.ece">et kunstprosjekt der hun skal strikke cella hans</a>.
DØDSCELLE-DAGBOK: På bloggen <a href="http://www.deathrowdiary.blogspot.com/">Death Row Diary</a> skriver William van Poyck om livet på dødscella i Virginia. Van Poyck har sittet på dødscelle i 20 år, og får publisert tekstene sine på nettet via søsteren. Han er dømt for medvirkning til et rømningsforsøk der en vakt ble drept.
DEAD MAN WWW-ALKING: Rikmannssønnen Thomas Whitaker er dømt for å ha stått bak drap på moren og broren, samt å ha skadet faren sin alvorlig. Motivet skal ha vært en millionarv. Han <a href="http://www.minutesbeforesix.com/write.html">blogger</a> fra «Death Row».
NETTMØTE: På bloggen <a href="http://www.meetvernon.blogspot.com/">MEET VERNON</a> kan nysgjerrige og lærevillige sende inn spørsmål til dødsdømte Vernon Lee Evans.
KAMPANJE: Drapsdømte Rob Wills <a href="http://freerobwill.org/">blogg</a> handler mest om rettferdighet og å få Will frikjent.