Bøddelen Ramzan Kadyrov er president i Tsjetsjenia

Vil Medvedev løfte en finger?

(Dagbladet.no): Da Dmitrij Medvedev ble valgt til Russlands president 2. februar i år arvet han ikke bare et Russland med fornyet tro på seg selv og økonomiske muskler. Han arvet også konflikten i Tsjetsjenia, som de siste årene har spredt seg til flere av nabo-republikkene i Kaukasus.

Tsjetsjenia erklærte seg uavhengig da Sovjetunionen gikk i oppløsning i 1991. Men etter tapet av flere andre utbryterrepublikker satt Russland ned foten og tok tilbake store deler av landet i 1994.

KRIGENE SOM FULGTE var blodige og kostet over 100 000 tsjetsjenere livet, mange av dem sivile. Bare i 2007 flyktet 16 000 til Europa. Minst 10 000 russiske soldater har dødd. 

Les «Putins hvite niggere»

Tsjetsjenias siste folkevalgte president, Aslan Maskhadov, ble drept i 2005 og Vladimir Putin skjenket nåværende president Ramzan Kadyrov og hans paramilitære gruppering «Kadyrovtsy» makten samme året. I 2007 ble Kadyrov valgt til president av nasjonalforsamlingen.

Selv om den offisielle krigen  nå er over, forsvinner over hundre mennesker årlig under Kadyrovs styre. Rapporter om tortur, voldtekter og korrupsjon strømmer ut av den lille republikken.

Allerede før det russiske presidentvalget i februar lovet den tsjetsjenske presidenten at hans velgere ville «støtte Mededev 100 prosent under valget». Spådommen holdt nesten stikk. Oppmøte valgdagen var 88,7 prosent, og Medvedev fikk 91 prosent av stemmene, ifølge avisa Vremya Novostei.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Vi er den mest demokratiske republikken (…) bare kom og se, forklarer Kadyrov til statseide Russia Today.

OVERGREPENE FORTSETTER: Scener som denne, der OMON (sikkerhetsstyrker) fører bort en uidentifisert person i 2004, er fremdeles dagligdagse. Til høyre mishandles et lik på video av russiske soldater i 2000. Foto: Associated Press / Helsingforskomiteen
OVERGREPENE FORTSETTER: Scener som denne, der OMON (sikkerhetsstyrker) fører bort en uidentifisert person i 2004, er fremdeles dagligdagse. Til høyre mishandles et lik på video av russiske soldater i 2000. Foto: Associated Press / Helsingforskomiteen Vis mer

Se intervjuet (på engelsk) i bunnen av saken.

I intervjuet stilles ingen spørsmål om tortur- og underslaganklagene fra oppposisjonen og uavhengige organisasjoner.

RUNDT ET BORD PÅ Stortorvets Gjestgiveri i Oslo møter Dagbladet.no tre menn. To av dem ser rolig ned i bordet. Den tredje forteller om sin fars, Aslan Maskhadov, tid som president i Tsjetsjenia.

Anzor Maskhadov har bodd i Norge i tre år. Han søkte politisk asyl etter at faren ble drept. De to andre, «Ushman» og «Akhmed» har alvorlige ansikter. De kjempet som geriljasoldater i separatistbevegelsen fram til i fjor sommer - begge sier de ble utsatt for tortur før de flyktet landet.

Nå søker de politisk asyl i Norge sammen med sine familier.

I rapporten «Torturfølger blant tsjetsjenske flyktninger i Norge» utarbeidet av danske Amnesty International i 2006, kommer det fram at samtlige undersøkte har opplevd spark og slag i arrest.

24 prosent hadde opplevd ulik seksuell tortur. Nedfiling av tenner, uttrekking av negler og «liksom-henrettelser» ble også rapportert.

ALLE ER SPENTE på om ny president i Russland kan påvirke situasjonen i hjemlandet.

POPULIST OG KRIGSHERRE: Ramzan Kadyrov danser i gatene. Han har påbudt kvinner å bære slør og forbudt alkohol. Han vil også innføre deler av sharia-loven i tsjetsjetensk lov. Foto: REUTERS
POPULIST OG KRIGSHERRE: Ramzan Kadyrov danser i gatene. Han har påbudt kvinner å bære slør og forbudt alkohol. Han vil også innføre deler av sharia-loven i tsjetsjetensk lov. Foto: REUTERS Vis mer

- Putin og Medvedev her forskjellige forhold til president Ramzan Kadyrov. Noe kan forandre seg nå, fordi Kadyrov har blitt for egenrådig, mener Maskhadov.

- Han sto bak drapet på Anna Politkovskaja og underslår penger fra de føderale russiske myndighetene. Penger som skal gå til gjenoppbygning av blant annet Groznyj, hevder Maskhadov.

Flere topper skal ha bygget seg kjempeformuer ved å selge tsjetsjensk olje på svartebørsen.

Mange kilder sier Kadyrov truet Politkovskaja på livet ved flere anledninger, også i møter med regjeringen. Drapet på den russiske journalisten er enda ikke oppklart.

MEN VANSTYRET i Tsjetsjenia er for tiden ikke et tema i diskusjonen om Norges relasjoner med Kreml og Russland. Maskhadov mener mulighetene i Barentshavet tar alt fokus og at Norge glemmer å ta opp situasjonen i hjemlandet hans med Russland.

- Norge vil ikke ha problemer med Russland, verken økonomiske eller politiske, sukker han.

Norsk politikk i forhold til omstridte spørsmål som Tsjetsjenia kan avgjøre om norske selskaper får tilgang på russisk sokkel.

DAGENS TSJETSJENSKE nasjonalforsamling har lagt seg på en forsonende linje med den russiske sentralmakten. Planen med å skape mer stabile forhold i landet har delvis lykkes, men flere separatistgrupper kjemper fremdeles, og vil ikke gi seg før de lykkes, mener Maskhadov.

Bøddelen Ramzan Kadyrov er president i Tsjetsjenia

- Den eneste muligheten for fred i Tsjetsjenia er at russiske soldater trekker seg ut og at det blir et fritt land, sier han.

Men flere mener framtida forblir status quo.

Den norske Helsingforskomiteen er svært kritiske til situasjonen i Tsjetsjenia, og håper at trykket mot aktivister som jobber med menneskerettigheter og rettssikkerhet skal lette.

Rådgiver Aage Borchgrevink i den norske Helsingforskomiteen besøkte landet i oktober 2007.

Da var store deler av den utbombete hovedstaden gjenreist.

- DE FLESTE INNBYGGERE ER GLADE for dette. Og menneskerettighets- organisasjoner sier det er en merkbar nedgang i antallet vanlige overgrep og drap. Men samtidig er det et stort antall fabrikkerte saker i rettsvesenet og mye tortur av fanger, sier Borchgrevink, som er bekymret for at det kan kommer en opptrapping av volden.

Borchgrevink har jobbet med Tsjetsjenia-konflikten siden 2000 og ga nylig ut boka «Den glemte krigen»

Etter drapet på opprørsleder Shamil Basajev i 2006 fikk bevegelsen seg en knekk.

- Men det rekrutteres fremdeles til separatistene. Og at det har blitt roligere skyldes bare Kadyrovs harde styre. Mannen er en notorisk paramilitær torturist og drapsmann. Det er som om Rinnan skulle blitt statsminister i Norge etter andre verdenskrig.

- Kadyrov kan like gjerne bestemme seg for å trappe opp forsvinninger og drap igjen.

KONFLIKTEN I REPUBLIKKEN har gått fra å være lokal til å bli en en regional Kaukasus-konflikt, og den er kanskje Putins skitneste arv til etterfølgeren Medvedev.

- Putin har utnevnt den samme typen bøller i flere republikker. Også der øker antallet forsvinninger blant sivile. Strategien fører til mindre omkostninger for Kreml og militæret, mener Borchgrevink.

Men medaljen har en bakside. Sterke regionale ledere kan bli for selvsikre.

- Tror du Medvedev vil føre en ny politikk overfor Tsjetsjenia og andre republikker som ønsker selvstendighet eller mer demokrati?

- Vi har ingen grunn til å tro det. Vi i Vesten ser bort fra en del ting når det gjelder Medvedev. Han var sjef i presidentadministrasjonen til Putin da Russland bestemte seg for å utnevne de regionale guvernørene, i stedet for å la dem velges lokalt. Og Medvedev kommer fra det statlige energiselskapet Gazprom, som er kjent for å være svært lite transparent. Det er tvilsomt om han er en politisk reformator.

- FOLK TRODDE AT PUTIN blir en tilhenger av ytringsfrihet bare han skjønner hvor bra det er. Verden er ikke sånn, sier Borchgrevink.

Kavin Daniel Lahy ved Central Asian-Caucasus Institute mener sjansen er stor for at Putin tar med seg ansvaret for regionens framtid over til statsministerposten han er lovet av Medvedev.

Dette kan bli det første eksempelet på det kritiskere av Putin-Medvedev alliansen frykter: at den nye presidenten bare er en nikkedukke for Putin, og at den gamle KGB-agenten skal fortsette å ha den reelle makta i Russland.

Borchgrevink er pessimist og mener konflikten har gått så langt at det er liten mulighet for en positiv slutt på den så langt 400 år lange striden.

- DET MEST TRAGISKE med denne konflikten er at krigen har blitt dyttet ned på det tsjetsjenske folket og samfunnet gjennom Kadyrov. Nå er det mange rivaliserende grupper, og separatistene ble sterkt radikalisert etter drapet på Aslan Maskhadov i 2005.

Og begges sider har gjort grove overtramp. Både pro-russiske tsjetsjenske styrker og tsjetsjenske opprørere som kjemper for selvstyre i republikken har gjort seg skyldige i talløse menneskerettsbrudd, mener menneskerettsorganisasjonene Amnesty International og Human Rights Watch.

Hva som venter tsjetsjenerne nå er usikkert, men presidenten ønsker i alle fall ikke å fremstå som handlingslammet, når han presenterer seg for det russiske folk på føderasjonens største tv-kanal.

«Jeg er ikke politiker, jeg gjør det som må gjøres», forklarer Kadyrov i intervjuet med Russia Today.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post.

FÆRRE SEPARATISTER: Opprørslederne Shamil Basajev står med ofrene i bakgrunnen under en kidnapping på sykehuset i Budennovsk, i 1995. I 2004 sto han bak Beslan-massakren på en barneskole. Basajev døde i 2006.
KJEMPER FRA NORGE: Anzor Maskhadov sammen med Hilde Jørgensen fra <a href="http://www.tsjetsjenia.no/index.php?kategori=8">Støttekomiteen for Tsjetsjenia</a>. Til høyre står «Ushman», som vil være anonym av hensyn til sin egen og familiens sikkerhet.
TSJETSJENIAS GLEMTE BARN: Er tittelen på dette prisvinnende bildet. Mange vokser opp uten en far og i fattigdom.
26. AUGUST 1996: En gutt med en Kalashnikov sitter blant ruinene i hovedstaden Groznyj. Samme dag ble fredssamtaler avltyst da tsjetsjenske separatister ikke ville returnere russiske våpen.
MØTTE RUSSISKE OFRE: Utenriksminister og OSSE-leder Knut Vollebæk reiste i 1999 inn til Tsjetsjenia. Han møtte 70 år gamle Raisa Vladimirova som var blitt mishandlet av tsjetsjenere i et forsøk på å forlate landet.
TROR IKKE MEDVEDEV ENDRER POLITIKKEN: Rådgiver Aage Borchgrevink i den norske Helsingforskomiteen, som selv besøkte landet i oktober 2007,og har gitt ut boka «Den glemte krigen» om situsjonen i Tsjetsjenia.
HER LIGGER TSJETSJENIA: Helt sørvest i den russiske føderasjonen.
NORMALISERING: En bod på markedet selger kosedyr. I bakgrunnen sees resultatet av de to krigene mellom Russland og separatistene.
FEIRET I RUINER: I september 1995 ga Boris Jeltsin beskjed om en umiddelbar våpenhvile. Her feires det i det som er igjen av Groznyjs gater.
HVA GJØR MEDVEDEV? Her legger den russiske presidentne ned nelliker i Moskva for å minnes de de drepte russiske soldatene i Tsjetsjenia-krigene.
16. SEPTEMBER 1996: En smak av fred. Russiske soldater og tsjetsjenske separatister holder vakt sammen etter at en våpenhvile er innført. Den varte til 1999.