- Boikott rasiststaten Israel!

|||- NÅ MÅ VI SETTE MAKT bak kravene, sa Bård Vegard Solhjell etter at israelske soldater drepte ni aktivister om bord på skipet Mavi Marmara natt til mandag. . SVs nestleder ønsker boikott av Israel, og har stor støtte. Ifølge en meningsmåling VG har gjort støtter 34 prosent av befolkningen en Israel-boikott, ti prosent boikotter Israel personlig allerede, mens 30 prosent er motstandere av boikott. . Jonas Gahr Støre derimot, er prinsipiell motstander av boikott som ensidig norsk virkemiddel, han mener det må være bred internasjonal enighet om tiltaket. . MEN VIRKER BOIKOTT? . Boikotten mot Sør-Afrika trekkes stadig fram av boikott-forkjempere, som mener vi nå bør iverksette de samme virkemidlene mot Israel. Det sørafrikanske apartheidregimet falt sammen i 1994, etter en mangeårig kulturell og etter hvert økonomisk boikott av landet. . Var boikotten årsaken til avviklingen av det rasistiske styret? . Her er debattantene og forskerne ikke enige, ikke minst fordi de mange ulike aksjonsformene fungerte mer og mindre vellykket.. DEN AKADEMISKE BOIKOTTEN av Sør-Afrika ble innledet alt 1960-tallet da opposisjonen mot apartheid bad om det. Boikotten utvidet seg også til å gjelde kultur og sportsområdet. Britiske forskere var tidlig ute, nesten 500 akademikere signerte en akademisk boikott i 1965. . Forsker og Sør-Afrikaekspert Liv Tørres har sett på virkningen av boikott i landet. Hun mener den akademiske boikotten var vellykket, at handelsboikotten langt på vei var mislykket mens deler av den internasjonale finanssektorens tiltak overfor Sør Afrika faktisk også hadde effekt selv om den strengt tatt ikke var omfattet av de internasjonale sanksjonene.. - Den akademiske, kulturelle og sportslige boikotten overbeviste hvite sørafrikanere om at de var en pariakaste internasjonalt, de måtte stille seg kritiske spørsmål om de var på villspor. Dette skapte et gradvis trykk i den hvite befolkningen som etter hvert førte til politisk endring, sier Tørres til Dagbladet. I går snakket hun om boikott på Dagsnytt 18 (16.00 ut i videoen.). Tørres skjønne at det vurderes å ta i bruk ulike typer boikott av Israel nå, men legger til at flere av erfaringene fra Sør-Afrika ikke er helt sammenlignbare. . - Akademisk boikott av Israel vil også ramme våre egne forskere her i Norge. Vi har tettere kobling mellom norske forskere og israelere enn det man hadde mellom norske og sørafrikanske forskere. Så da må vi ta diskusjonen om vi er villig til å ta den kostnaden, sier statsviteren.. I flere omganger er det fra norsk hold foreslått akademisk og kulturell boikott av Israel. I fjor raste debatten da det kom forslag fra ansatte ved NTNU om å sette i gang en slik boikott. Det ble ikke noe av tiltaket. . I SØR-AFRIKA var akademisk boikott omstridt, også innenfor anti-apartheid-bevegelsen. Intensjonen med boikotten var å isolere akademikere ved å ekskludere dem fra informasjon som de behøvde i forskning og muligheten til å få oppmerksomhet omkring arbeidet sitt internasjonalt. . Ifølge forskerne F. W. Lancaster og Lorraine Haricombe, som gjorde en stor undersøkelse blant sørafrikanske akademikere etter at boikotten var opphevet, opplevde 57 prosent av de spurte virkninger av boikotten. . Det var flere humanister som rapporterte at de ble rammet, mens naturvitere på sin side fortalte om mer alvorlige hindringer. Den vanligste effekten var vansker med å få tak i informasjon og å få forskere til å besøke landet (rundt 150 av 513 rapporterte dette). 15 prosent fikk problemer med å delta på konferanser utenlands, 30 prosent opplevde å få manuskripter avvist i utenlandske tidsskrift. Ni prosent rapporterte om problemer med å samarbeide med forskere i andre land. . Men i de fleste tilfellene klarte forskere og biblioteker å omgå boikotten, for eksempel ved å bruke en tredjepart i andre land, noe som imidlertid førte til forsinkelser og økte kostnader.. - Det at flesteparten av akademikerne i vår undersøkelse mente boikotten var en irritasjon heller enn et signifikant hinder for å jobbe vitenskapelig, antyder at boikotten fungerte mer symbolsk enn som en effektiv endringsmekanisme, skriver de to.. En uventet positiv bieffekt av boikotten, skriver de, var at mangelen på utenlandske bøker førte til flere egenproduserte og bedre tilpassede bøker, samt at man begynte å studere hjemlig litteratur heller enn utenlandsk. Samarbeidet lokalt bedret seg.. En bibliotekar i undersøkelsen sa at bokboikotten gjorde det lettere å få materiale fra Sovjetunionen enn USA. Mange forskere svarte videre at de følte seg isolert og utsatt for diskriminering. Mistenksomheten økte, og mange trodde ofte politiske grunner var den virkelige årsaken til hindringer som oppsto.. FORSKEREN Neville Alexander fra Universitetet i Cape Town har skrevet at sørafrikansk akademia ble satt tilbake på grunn av boikotten som han mener ble for langvarig. . - Ta for eksempel mitt eget felt, utdanning. Vi var nesten helt ukjente med arbeid gjort på 1980-tallet om forskning på flerspråklighet og pedagogikk gjort i Australia, Belgia, Canada, India, Nigeria, Tanzania også videre, skrev Alexander i tidsskriftet Perspectives temanummer om boikott.. I sin endelige form mener han boikotten hadde liten effekt på myndighetene og akademikerne som støttet apartheid. Primæreffekten mener han var å sette forskningen noe tilbake, og at akademia i landet har lidd av dette i ettertid. . Alexander skriver at «total boikott» av Sør-Afrika bare var et PR-slagord. Boikotten ble selektiv fordi total boikott var umulig å gjennomføre i praksis, den skadet også fattigfolk og mange regimemotstandere.. - Kravet om at «folket» ville være «villig» til å akseptere mer lidelse litt lenger (biskop Tutu) er et lærebokseksempel på en middelklasse-antakelse og avstanden mellom «lederne» og «flokken», skriver Alexander. . Biskop Desmond Tutu skrev siden at han mente boikotten måtte opprettholdes for institusjoner med dårlig historikk, mens man kunne lempe på tiltakene overfor andre.. - Den akademiske boikotten reduserte de faglige foraene forskere fikk delta i. Men i 2010 er vi jo i en annen situasjon, svært mye ligger på nettet og tilgangen til informasjon mye bedre. En kultur, sports og akademisk boikott vil kunne ha en viktig symboleffekt i forhold til miljøene i Israel, sier Tørres.. - En akademisk boikott kan ha en rekke uønskede konsekvenser som sidesetter den politiske eller moralske rettferdiggjøringen. Den sørafrikanske boikotten hjelper oss å se hvordan. Svaret på «bør vi boikotte» er sjelden ja eller nei, skrev redaktør Michael Davis fra CSEP, Illinois Institute of Technology i tidsskriftet Perspectives' temanummer om boikott. . VERKTØYET I BOIKOTTKASSA var ikke bare av akademisk art. Handelsboikott ble forsøkt, sammen med såkalt disinvestment-boikott, altså å presse firma til å trekke seg ut av landet. . Tørres mener ingen av delene fungerte. . - Handelsboikott vil kun ha effekt om alle land støtter den. Men som regel gjør de ikke det. Dette er problemet for eksempel med land som Burma hvor noen iverksetter boikott og andre land overtar handelen. Jeg har vært skeptisk til generell boikott, handelsboikott og forbrukerboikott, som jeg tviler på vil fungere. Men det er viktig å understreke at andre mer målrettede tiltak fungerte, sier Tørres, som selv innrømmer at hun har boikottet israelske varer i mange år.. Den mest mislykkede erfaringen fra Sør-Afrika dreide seg kanskje om presset på flernasjonale selskaper for å selge og trekke seg ut, såkalt disinvistment.. - Det ble lagt et voldsomt trykk på enkelte flernasjonale selskaper om at de skulle trekke ut investeringene sine, for eksempel Shell. Følgene av dette i Sør-Afrika var at hvite, lite progressive krefter fikk kjøpt opp eiendommer og selskaper billig som de ellers ikke ville fått tilgang til. Selskapene som trakk seg ut var opptatt av å selge fortest mulig og komme seg ut da presset ble for stort. I Sør-Afrika fungerte dette dårlig, sier Tørres. . VÅPENBOIKOTTEN til Sør-Afrika fungerte langt på vei, men også her klarte Sør-Afrika å få tilgang på varer og kompetanse. I ettertid har det blant annet kommet fram at det var utstrakt handel mellom Sør-Afrika og andre land, blant annet Israel. Handelsboikotten gjorde det imidlertid vanskeligere for Sør-Afrika å operere internasjonalt og å få tilgang på toppekspertise.. Tiltak i finanssektoren fungerte mye bedre, selv om hovedintensjonen her ikke var noe regimeskifte.. - Når bankene truet med at de ville ha tilbake pengene sine fra et gjeldstynget Sør-Afrika skjedde det ofte politiske endringer. Det paradoksale var at bankene ikke var omfattet av FN-sanksjonene og boikotten, de startet dette presset fordi de anså Sør-Afrika som en usikker investering, sier Tørres. . VAR BOIKOTTEN AVGJØRENDE for at apartheidregimet falt?. - Det var flere faktorer som gjorde at regimet måtte bøye av, dette var utvilsomt en av dem. Men det var svært viktig i Sør-Afrika at det var en intern mobilisering og trykk, sier Tørres. . Hun mener deler av boikotten ble vellykket fordi den trådde fram gradvis og målrettet over flere tiår, og fordi den interne opposisjonen mot apartheidregime brukte dette som et politisk verktøy. . - Hver gang nye kritikkverdige saker ble kjent mobiliserte opposisjonen internt mot regimet med krav om politiske endringer. De ville oppfordre til bredere boikott internasjonalt om det ikke skjedde endringer, sier Tørres. . Tilsvarende grupper er nok ikke like sterke i Israel. . - Det forhindrer ikke at de kan vokse frem etter hvert i samspill med internasjonale reaksjoner. Men om vi skal ta med oss effekten av det som var vellykket i Sør-Afrikas tilfelle så er det virkemiddel innenfor finanssektoren som er særlig aktuelle, for eksempel å trekke investeringer fra Oljefondet som direkte vil ramme israelske næringsliv og de deler av internasjonalt næringsliv som opererer i palestinske områder, sier Tørres.. Generelt mener hun lærdommen fra Sør-Afrika må være at det er viktige med målrettede sanksjoner innenfor avgrensede og strategiske områder som presser de israelske miljøene som er steilest til endring, samtidig som man støtter opp om de som er reformvennlige. Journalisten har selv uttrykt skepsis til akademisk og kulturell boikott av Israel ved tidligere anledninger. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på e-post..

- Boikott rasiststaten Israel!

Men hjelper boikott? Noen aksjoner har vist seg å virke mot sin hensikt.

PRØV PLUSS FOR 1 KRONE!

Pluss gir deg tilgang til daglige premiumartikler, eAvisa, Magasinet og mye mer.

dagbladet er en del av Aller Media

Hvorfor ser du denne annonsen

Les mer om innstillinger

Om Aller Media og annonsering

Les mer om Aller Media og annonser

Vi bryr oss om ditt personvern

Turnuslegen Adeline(28) død av corona

Medier: - Positivcoronatest

Trine: - Slik erunderlivet mitt

- Spytterpå dugnaden

Se hva som kommerut av foten

Oslo-smittekan glippe

Måtte «onanere»på audition

Følte seg utnyttet:- Total ansvarsfraskrivelse!

- Mye plager

Aksjefond eksploderer:Opp 82 prosent!

- Navnet hansskal slettes

Jackie Stalloneer død

Sa opp umiddelbart

Fire kamerater baksvensk dødspakt

Utflod-videogår viralt

PRØV PLUSS FOR 1 KRONE! Pluss gir deg tilgang til daglige premiumartikler, eAvisa, Magasinet og mye mer.

Vi bryr oss om ditt personvern

PRØV PLUSS FOR 1 KRONE!

Pluss gir deg tilgang til daglige premiumartikler, eAvisa, Magasinet og mye mer.