Boka som skapte et monster

I 1974 kom boka «Jaws», som året etter ble til Spielberg-filmen «Haisommer». Tretti år seinere klarer fremdeles den blodtørstige haien å skremme vannet av badegjester.

I ÅR ER DET 30 år siden den amerikanske journalisten Peter Benchley fikk gitt ut boka «Jaws». Dette var historien om hvordan idyll ble snudd til mareritt i den vesle badebyen Amity, etter at en morderisk hvithai slo seg ned utenfor kysten. Den enorme haien jaktet ned alle mennesker den fikk teften av, og klappet jernkjevene om både badende, surfende, dykkende og seilende. Til tross for kontinuerlig fôring syntes rovfisken umettelig på menneskekjøtt, og trusselen skapte en moralsk krise i småbyen. BENCHLEY FIKK idèen til «Jaws» etter å ha lest en liten avisartikkel i 1964. - Jeg så et lite stykke i New York Daily News om en fisker som hadde tatt en hvithai på to tonn utenfor strendene på Long Island. Akkurat da tenkte jeg: «Hva om en slik skapning kom, og ikke ville dra sin vei?», sa han nylig til BBC. Benchley gjorde ikke mer ut av sitt retoriske spørsmål, men fortsatte å skrive for ulike aviser. En som fattet interesse for artiklene var Thomas Congdon, som jobbet som forlegger i det amerikanske forlaget Doubleday. I 1971 inviterte han Benchley ut på lunsj, for å se om den unge journalisten hadde ei bok i magen. Benchley kom ikke opp med noen særlig interessante idèer, og Congdon ville avslutte møtet. - På slutten av møtet spurte jeg ham rett ut, mer for å ha noe å prate om over kaffen, om han hadde noen idè til en roman. Jeg halvveis håpet at han skulle si nei, men han sa «Ja, jeg vil fortelle historien om en hvithai som jakter langs strendene i en ferieby, og som skaper en moralsk krise», forteller den nå pensjonerte Congdon til BBC. STIKKORDENE VAR nok til å få forleggeren på kroken. Han inviterte Benchley med til kontoret sitt, og fikk ham til å skrive ei side helt på sparket. Den ga tydelig mersmak, for Congdon skrev sporenstreks ut en sjekk på 1000 dollar. Deretter gikk Benchley hjem og skrev ytterligere 100 sider. - De fem første sidene var rett og slett fantastiske, de gikk rett inn i boka uten endringer. De neste 95 sidene var derimot på feil spor. De var humoristiske, og humor er ikke det beste virkemiddelet i en thriller, fortsetter Congdon. Boka åpnet med beskrivelsen av hvordan hvithaien angrep ei ung jente under en nattlig svømmetur. Noen dager seinere ble de halvspiste levingene av jenta funnet i strandkanten. Saken havnet hos den lokale politisjefen Martin Brody, som raskt skjønte at en morderhai lå og lurte langs byens strender. For å beskytte badegjestene ville Brody stenge strendene, noe byens borgermester nektet i frykt for å gå glipp av turistdollar. Etter flere haidrap bøyde imidlertid pengemakta av, og leide inn den arrete marinbiologen Matt Hooper for å bli kvitt uhyret. Etter som boka tok form, begynte navnets kval. Benchleys tittelforslag var «The Stilness in the Water», noe som ikke falt i god jord hos forlaget. De ville ha noe enklere og mer hardtslående, og foreslo «Jaws» - kjeft. Med den bitende tittelen var boka klar for publisering. «JAWS» BLE EN gedigen boksuksess. Den ble kjøpt opp av store bokklubber, og ifølge nettstedet The Jaws Log lå den til sammen 44 uker på bestselgerlista. Anmeldere trakk paralleller til det klassiske undervannsdramaet «Moby Dick», og det tok ikke lang tid før filmfolk luktet blod. Allerede i 1975 kom filmen med samme navn, som ble oversatt til «Haisommer» på norsk. Den var regissert av Steven Spielberg, som knuste alle kassarekorder med sin bloddryppende haithriller. Filmen skremte vannet av kinopublikum, og suksessen ble belønnet med tre Oscar-statuetter. Den første Spielberg-klassikeren var i boks. Filmen stemplet haien som en morderisk menneskeeter èn gang for alle. I enda større grad enn boka fokuserte «Haisommer» på ei gigantisk haifinne og blodige tenner. Boka fokuserte mer enn filmen på moralske dilemmaer, som for eksempel at Hooper innledet et forhold til Brodys kone, og at borgermesteren var i lomma på mafiaen. Dette hoppet Steven Spielberg galant over da han gjorde film av historien. BOKA OG FILMEN var en pengemaskin for forfatteren og regissøren, men for hovedperson selv - hvithaien - var «Jaws» dårlig nytt. Spielbergs metallhai skapte et monsterbilde av rovfisken, og selv i de fjerneste innlandsområder fryktet folk å bli haimat. På 1970-tallet ble havområdene utenfor Australia og Sør-Afrika nesten fisket tomt for hvithai, uten særlige protester. Rovfisket fortsatte utover 1980-tallet, og hvithaien var i ferd med å bli utryddet. Marinbiologer, haiforskere og naturvernere slo alarm. De argumenterte for at haien var en fantastisk skapning, som gjennom tusener av år har utviklet seg til den komplette jeger. De hevdet at den slett ikke utgjorde noen trussel mot mennesker, men tvert imot var en nødvendig del på toppen havets næringskjede. Protestene nådde fram, og i 1992 ble Sør-Afrika det første landet som fredet hvithaien. Andre land fulgte etter, og i dag er den sjeldne haien fredet overalt. Etter suksessen med «Jaws» kastet også Peter Benchley seg inn i kampen for å bevare hvithaien. Siden 1975 har han dykket med, studert og skrevet om hai, og han innrømmer at virkelighetens hvithai har lite til felles med hans blodtørstige morder. - Vi visste så lite på den tida, men vi har lært så mye siden den gang at jeg aldri kunne skrevet den samme historien i dag. Jeg vet nå at det mytiske monsteret jeg skapte var nesten utelukkende en fantasi. I dag vet jeg også at den virkelige hvithaien er like - om enn ikke enda mer - fascinerende, sa han i et intervju med National Geographic i 2002. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til

    solvi.glendrange@dagbladet.no

Boka: Peter Benchleys «Jaws» ble en gedigen boksuksess da den kom ut i 1974.
Virkelighetens «Jaws»: En hvithai fotografert i sitt rette element - langt unna mennesker. Haifrykt bidro til at den enorme fisken nesten ble utryddet på 1970- og 1980-tallet. I dag er bestanden totalfredet, men hvithai blir fremdeles jaktet ulovlig.
Filmen: Steven Spielbergs film med samme nanv knuste alle tidligere kassarekorder, og ble en klassiker. Her er et bilde av en jubileumsutgave.
Forfatteren: Peter Benchley (54) fotografert foran de enorme tankene i London Aquarium. Dette er mannen som skapte frykt over hele verden med haihistorien sin, og som i dag jobber for å reinvaske fisken.
Foto: Scanpix