Bøker til begjær

Når bokbransjen forbereder seg på juleinnrykk, gjelder det å ta seg best mulig ut.

- DU VET DET engelske uttrykket at «you can’t judge a book by it’s cover», sier Knut Nærum.

- Det må være det mest feilaktige munnhellet i verden.

Forfatteren, tegneserietegneren og mannen med de særegne T-skjortene i tv-programmet «Nytt på nytt» vandrer mellom hyllene i Norli bokhandel. I januar i år erklærte spontanbokshopperen Nærum at han skulle slutte å kjøpe bøker helt til han hadde lest de han allerede eide. Men han sprakk fort. Kanskje sprekker han i dag også. En estetisk anlagt ansatt har ordnet hyllene etter farge, og den Nærum står og ser tenksomt på, er full av hvite omslag.

- De hvite omslagene tror jeg er noe forfatterne har sippet seg til, sier Nærum.

- Forlagene liker dem ikke. De blir fulle av fingeravtrykk. Selv tenker jeg at det er fryktelig mye god smak her. Jeg lengter etter noe grelt.

I DE NESTE ukene skal bokomslagene slåss om oppmerksomheten til heseblesende juleshoppere.

For forlag og designere vet utmerket godt at også formene og fargene på en bok kan skaffe nye lesere - og ettersom opp mot 40 prosent av omsetningen til de store forlagene skjer de tre siste månedene før jul, er lite overlatt til tilfeldighetene.

- Det er omslaget som møter leseren først, sier markedssjef Trude Kleven i Gyldendal norsk forlag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

HVITVASKET: - De hvite omslagene tror jeg er noe forfatterne har sippet seg til, sier Knut Nærum mellom bokhyllene i Norli bokhandel.
HVITVASKET: - De hvite omslagene tror jeg er noe forfatterne har sippet seg til, sier Knut Nærum mellom bokhyllene i Norli bokhandel. Vis mer

- Det skal pirre nysgjerrigheten, skape interesse og gi nok informasjon til at leseren vet om hun vil ha denne eller en annen bok.

Tjue meter unna, i Tanum bokhandel, slår ekteparet Unni Steen Blom-Hagen og Tore Blom-Hagen tida i hjel etter at toget til Hamar viste seg å være forsinket.

- Noen ganger er det akkurat som om en forside tiltrekker meg, sier Tore Blom-Hagen.

- Og hvis forsiden og tittelen henger sammen, kan det vekke interesse for en bok jeg ikke kjenner fra før.

Litt lenger borte har skuespiller Ingunn Beate Øyen funnet en bok om Aung San Suu Kyi.

- Jeg liker å gå i bokhandler og snuse rundt og oppdage noe tilfeldig, sier hun.

- Aung San Suu Kyi har dette blikket. Jeg gikk og kikket på ansiktet til Judi Dench her borte også.

DET AT ansiktertiltrekker, er Trude Kleven i Gyldendal fullstendig klar over.

Bøker til begjær

- Ansikter og blikk er mye brukt på bokomslag. Det berører oss, sier hun.

- For tida ser vi også mange nostalgiske uttrykk, for eksempel gjennom fotografier som bringer tankene til en annen tid, sier Kleven.

OGSÅ KNUT NÆRUM har lagt merke til alle bøkene med duse fotografier på forsiden.

- Svart-hvittfotografier er en av mange måter å si at dette er ordentlig litteratur på, sier han og tar ned Anna Gavaldas «Saman er ein mindre aleine».

- Dette bildet signaliserer seriøsitet. Det lille klistremerket som sier at boka har solgt 70 000, trekker litt ned. Men så får de formidlet at boka er seriøs og populær.

Han har også sett hvordan nye bøker kan bli forbløffende like bøker som tilfeldigvis har solgt i millionopplag verden over.

- Det finnes en type bokomslag som sier «Likte du ’Da Vinci-koden’, vil du nok like denne», sier han.

- «Da Vinci-koden» begynte som en bok, men er blitt en sjanger. Selv tror jeg Barcelona-romanen er den nye «Da Vinci-koden».

TRUDE KLEVEN har flere ganger opplevd at bøker har solgt mer etter at omslaget er blitt tegnet om.

- Krimforfatteren Camilla Läckberg ble først ikke fanget opp. Vi mente hun fortjente flere lesere og lanserte de tre første bøkene hennes i ny design. Og de nye bøkene har gjort det skarpt på bestselgerlistene.

Da bøkene til Camilla Läckberg skulle gjennom en overhaling, ble de sendt til Blæst design. Der jobber blant annet bokdesigner Aud Gloppen, en av Norges mest brukte og mest prisbelønte bokdesignere.

- Jeg ble raskt fascinert av å arbeide med bøker, forteller hun.

- Jeg likte langsomheten, varigheten. Hun ser på omslagene sine som tolkninger av bøkene.

- Noen jobber mer idébasert, men jeg liker å lene meg tungt på innholdet i boka, og er nødt til å gjenspeile både den historiske epoken fortellingen foregår i og det mer litterære, sier hun.

- Det handler mye om stemningen jeg har i kroppen etter å ha lest. Hvis jeg ikke får tid eller anledning til å få et forhold til boka, kan omslaget bli et sjansespill.

Samtidig må vi jobbe raskt, ellers er det ikke lønnsomt. Det er en utfordring.

I ÅR VANT Gloppen to gull i Grafills kåring Årets vakreste bøker, blant annet for nyutgivelsen av Hamsuns samlede verker, som hun har gitt utseende sammen med kunstneren Mari Slaattelid.

- På idéstadiet var vi innom både typografiske og fotografiske løsninger, men det var som om vi savnet en dybde i uttrykket, forteller Gloppen.

- Forlaget endte opp med å spørre Mari om å lage et unikt omslag til hver bok, og hun laget 27 originalbilder til oss. Det ga en følelse av luksus.

Gloppen er vant til å jobbe med klassikerne. I tretten år jobbet hun for de norske bokklubbene.

- Når det gjelder klassikerne prøver jeg å tenke meg at en bok skal kunne vare i generasjoner, sier hun.

- Det skjer noe med leserens oppfatning av teksten når utgivelsen er påkostet og gjennomført. I Bokklubbene jobbet jeg med omslag som skulle presenteres i medlemsblader, i roligere omgivelser enn bokhandler. Det ga en mulighet til å lage mindre prangende omslag, gi dem en verdighet, og ikke tenke så mye på at forfatternavnet skulle stå øverst og sånn.

I DEN MOTSATTE enden av skalaen finnes krimbøker, som er en helt egen sjanger.

- Krim er en veldig kommuniserende og kommersiell sjanger, og omslagene er svært direkte, sier Gloppen.

- Det er vanskelig å utfordre sjangeren når du skal signalisere at det er krim. Det blir ofte rødt, hvitt, svart som går igjen, samt blodflekker, kniver og groteske bokstaver.

Hun mener likevel Blæst-kollegaen Terese Moe Leiner, som gjorde om Camilla Läckberg-omslagene for Gyldendal, fikk til noe eget.

- Vi fikk beskjed om å spisse omslagene mot kvinner. Omslaget ble gjort mykere og mer stilrent, men fremdeles skummelt. Og så fikk skriften en 50-tallsschwung over seg. Det fungerte.

AT KRIMOMSLAG ikke nødvendigvis er en enkel sjanger selv om reglene er gitt, har krimforfatter Jo Nesbø og hans redaktør i Aschehoug Øyvind Pharo fått erfare.

Da Nesbø i fjor skulle lansere Harry Hole-romanen «Snømannen», tok det lang tid før omslaget falt på plass. Innspurten skulle bli dramatisk.

- Mye av det var min feil, sier Jo Nesbø.

- Jeg sa til designeren at jeg gjerne ville ha et ikonaktig omslag, noe litt tegneserieaktig. Men jeg ble gradvis klar over at det jeg hadde bedt om ikke funket. Og da jeg fikk oversendt det ferdige omslaget kvelden før deadline, så det ikke bra ut. Det så ut som en halvskummel barnebok.

Nesbø kastet seg på telefonen til Pharo.

- Jeg sa vi måtte utsette boka. Han ble ganske stressa, minnes Nesbø.

Pharo tok opp problemet med sin kone, også hun i forlagsbransjen. Hun hadde hele tida ment boka måtte ha et fotografi på forsiden og visste hva som måtte gjøres.

- Hun sa «Gå ut og lag en snømann!» forteller Pharo.

- Det var i slutten av mars, og vi brukte den siste råtne snøen i en helling bak huset. Jeg laget snømannen, og hun fant noen kullbiter og laget et ansikt. Vi hadde ikke kamera, men så gikk heldigvis naboen forbi, og vi fikk låne kamera av ham.

Dagen etter sendte Pharo en e-post med fotografiet til Nesbø, hvor han spurte: «Er det noe slik vi er ute etter?»

- Jeg så på bildet og fikk en skikkelig «Blair Witch»-følelse, sier Nesbø.

- Det var en kornete, konkret kvalitet over det som gjorde det realistisk og skummelt. Jeg skrev tilbake: «Det er ikke noe slik, det er akkurat dette bildet.» Det er et av omslagene jeg er mest fornøyd med.

Jo Nesbøs bøker er blitt oversatt til flere land og språk, og forfatteren har fått se hvordan det tenkes om omslag i land som Frankrike og Tyskland.

- I Tyskland har de krimomslag som kunne blitt oppfattet som highbrow skjønnlitteratur i Norge, sier han.

- Amerikanske og engelske omslag er mer rock’n’roll. De kunne nesten vært plateomslag. I Frankrike fikk jeg noe som så ut som en ungdomsbok for jenter. Men jeg legger meg ikke opp i det. Jeg må være ydmyk og respektere deres tradisjoner.

NOEN KVARTALER UNNA de fargekoordinerte hyllene på Norli, ligger kontoret til Widar Halén, seniorkurator på Nasjonalmuseet med doktorgrad i design.

- Det er høy aktivitet i Norge og ganske høyt nivå på bokomslagene, sier Halén om norske bokdesignere.

- Men iblant tror jeg gleden deres over å finne på noe oppsiktsvekkende overskygger hensynet til boka. Utseendet på boka må samsvare med innholdet, ellers føler leseren seg lurt.

Disse tradisjonene har en kjenner av Nasjonalmuseets samlinger mulighet for å granske på nært hold. Der finnes bokomslag helt tilbake til 1500-tallet.

- Vi samler bokomslag for ettertida, slik vi samler på alle andre estetiske uttrykk. Halén understreker at bøker også har en taktil side.

- Bøker skal være gode å holde i hånden. Og så kan bøker være en lek med ideer som går ut over det å være sammenføyninger av ark. Selv er jeg glad i pelsverk. Jeg ønsker meg en pelskledd bok.

OGSÅ AUD GLOPPEN verdsetter design som tøyer grensene for hva en bok kan være. Hun framhever Paal-Helge Haugens siste diktsamling «Kvartett 2008», der fire slanke bøker ble solgt i en spesiallaget plastpose.

- Det er en fantastisk vakker design av Terje Langeggen, med et nyskapende uttrykk, sier hun.

- Det er mange muligheter som sjelden blir tatt i bruk. Ofte må du til de små forlagene, eller en lite kommersiell sjanger som lyrikk, for å bli stilt så fritt at du kan gjøre noe virkelig spennende. Jeg blir inspirert av arbeidet designkollektivet Yokoland gjør for Flamme forlag.

Men som regel må bokdesigneren være uhyre bevisst på alle sammenhengene boka skal fungere i.

- En bok skal fungere både som salgsplakat, i leserens hender og i bokhyller rundt omkring i hjemmene, sier Gloppen.

- Vi må finne et formspråk som tar høyde for alt dette. Og markedsføringsdelen av det blir stadig mer viktig.

PÅ NORLI har Knut Nærum kommet bort til nok hylle der bøkene er plassert etter utseendet.

- Her er de svarte bøkene som ikke er krim. Det som skiller dem fra hverandre er at krimbøkene har navnet til forfatteren i større skrift enn tittelen, sier Nærum.

- Hvor stor må du være for å få navnet ditt større enn tittelen, tror du?

Han lar blikket gli videre.

- Jeg vet ikke. Men jeg ser at Tove Nilsen ikke er helt bestselgerbrautende ennå.

imh@dagbladet.no

IKKE TILFELDIG: Forlagene legger mye arbeid ned i bokomslagene, og sjekker at de ser bra ut fra forskjellige avstander.
<font color="red">Widar Halén:</font> Dette er et morsomt omslag som står godt til tittelen. Det er subtilt for den som ikke ser omslaget på avstand, kanskje for subtilt. Men det vekker oppsikt og nysgjerrighet. <font color="red">Knut Nærum:</font> Denne er uimotståelig, med et bilde skapt av punkter på omslaget. Du må gå på avstand og se om det blir klarere. Og idet en bok får deg til å gå framover og bakover i en bokhandel og myse, har den fått til noe.
<font color="red">Widar Halén:</font> Bildet kan tolkes som et skumringslandskap, men det er så diffust at det er vanskelig å assosiere. Designen er ikke så godt, men det ligger en seriøsitet i det enkle. Jeg tenker at dette er en bok for intellektuelle. <font color="red">Knut Nærum:</font> Det sender et signal når forfatternavn og tittel står med hvit skrift i en svart boks. Da kan du gjøre hva som helst med resten av omslaget, for du har allerede signalisert at dette er seriøse saker. Dette er ei bok jeg ville likt å bli sett med under armen.
PRISBELØNT: Aud Gloppen er en av Norges mest brukte bokdesignere. Hun ser på omslagene sine som tolkninger av bøkene.
SILKEOMSLAG: Seniorkurator Widar Halén ved Nasjonalmuseet med en forseggjort bok om design. Halén var en av redigererne av boka.
DISKRÉ: Mads Larsen har forlatt sjokkrosa og går for dempede farger i år. - Det er rett og slett fascinerende stygt, sier Nærum.
<font color="red">Widar Halén:</font> Den er god på det taktile, det vil si god å ta i. Albumene som er opphøyd og gjengitt, gir en idé om bokas innhold, og skriften som er uthevet i relieff, gir en følelse av eksklusivitet. Kjærstad er en solid og god forfatter som gir mye, og boka innbyr til dybde. <font color="red">Knut Nærum:</font> Det er veldig riktig at det er Kjærstads bok som ser ut sånn. Han har store ambisjoner og skriver bøker som skal favne alt. Og det er tøft å bruke en Batyskaf (dypbannsubåt) på forsatsen. Men det er mer stilig enn pent.
FANGET BLIKKET: Skuespiller Ingunn Beate Øyen la merke til Aung San Suu Kyis blikk på forsida av boka som handler om henne.
<font color="red">Widar Halén:</font> Vi ser at svart-hvitt-fotografiet nå sees på som noe som gir dybde og følelse av nostalgi. Det er blitt et eget kunstnerisk område og er et uttrykk for et ønske om å gå tilbake til det opprinnelige. Dette er ikke så heldig som grafisk omslag, men fotografiet er fint. <font color="red">Knut Nærum:</font> Dette er en av de bøkene med en lang, snurrig tittel av typen som ble en hit etter «Stekte, grønne tomater på The Whistle Stop Café». Det er en sånn bok som man ville kalt en bokklubbok for noen år siden. Svart-hvitt-fotografier er litt kjedelige.
DRAMA: Jo Nesbø og redaktør Øyvind Pharo bestemte seg for å forandre omslaget til «Snømannen» i siste sekund. Det er et valg han er fornøyd med.
BARE TULL: - Uttrykket «You can\'t judge a book by its cover» må være det mest feilaktige munnhellet i verden, sier Knut Nærum.
<font color="red">Widar Halén:</font> Dette er altfor sjangertypisk og lite oppfinnsomt. Det kunne vært gjort mye mer ut av dette arbeidet, og med kikkertsiktet blir det aldeles for mye. <font color="red">Knut Nærum:</font> Forsiden minner om en lavbudsjettsactionfilm på VHS fra 80-tallet. Bruken av både kikkertsikte og blodsprut stammer trolig fra et møtevedtak, det er tvilsomt at ett menneske ville gått for begge deler. For øvrig kan jeg knapt huske å ha sett et forsidefoto gå så langt i å gi hovedpersonene et utseende og komme leserens fantasi i forkjøpet. Sidelyset minner om en James Bond-intro. Alt skal fortelle menn at denne er det trygt å lese, her skjer det karslige ting!
<font color="red">Widar Halén:</font> Det er en trist tittel, men bussen som flyr opp mot himmelen liver opp boka. Det er et veldig godt omslag som sier noe om boka og innholdet, og som pirrer litt. <font color="red">Knut Nærum:</font> Kombinasjonen av antikva, duse farger og flygende buss lover høyverdig litteratur, god smak og magisk realisme: Busser kommer til å fly, men på en lavmælt, lun og velformulert måte. Jeg har fortsatt til gode å lese årets Saabye. Jeg gleder meg, og vil ikke bli forundret om disse løftene blir innfridd.
LESER BAKPÅ: - Jeg legger merke til omslaget med Jonas Gahr Støre og blir nysgjerrig på ham. Ellers er jeg mest opptatt av det som står på baksiden, sier Unni Steen Blom-Hagen, som ser på bøker med ektemann Tore Blom-Hagen.
- VIKTIG: - Jeg ser på kundene at omslaget betyr noe, sier Arild Rekdal på Tanum. - Kundene er mer opptatt av «I et speil, i en gåte» nå, fordi det er kommet en utgave med bilde fra filmen, bekrefter kollega Synne-Eline Vik.