Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Bokutdrag 60

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
      27
    En holdningsendring

Parringsleken finner sted om våren og sommeren, og i Europa fortsetter forplantningen fra april til sent på høsten. Under parringsleken kurrer hannene høyt, gjør seg til for hunnene og gir seg hen i kamper med andre hanner. Duer kan bli 30 år gamle. De er monogame og har en tilbøyelighet til å ha samme partner livet gjennom, et usedvanlig trekk for fugler som lever i flokk. Under parringsleken kan duene være tause i timevis i strekk mens en av dem, vanligvis hannen, men av og til også hunnen, stryker nebbet sitt varsomt gjennom fjærene til den andre. I omtrent fem eller seks måneder, før hannen er blitt fullvoksen, har kurringen en monoton og melankolsk klang, som erstatter de svake og heller nasale lokketonene til en halvvoksen due. Senere, når fuglen har funnet en make, får kurringen en dypere tone.

    Fra Duens atferd
Det er stille ute på vinduskarmen. Du kan høre brølene og knurrene fra City nedenfor, men lydene er dempet i høyden, dekket over av en dyne av luft. Jeg er veldig nær duen nå. Jeg kan se henne og hun kan se meg. Hun lager en lav gnissende lyd og halsen skjelver voldsomt. Alle instinktene hennes sier at hun må fly av sted; alle bortsett fra det instinktet som sier at hun må bli hos ungen sin. Et av eggene ble klekket ut da jeg var i Sussex. Det er vanskelig å se ungen inne fra kontoret, men når jeg står så nær som dette, ser jeg den godt. Det er ikke til å tro at dette vesenet noen gang vil greie å fly. Det ser ikke ut som en fugl, mer som en mislykket skisse av en fugl. Rynkete og skallet, slik som alle nyfødte ting er, ser den eldgammel ut, tusen år gammel. Jeg har virkelig prøvd å åpne vinduet og strekke meg ut, men vinduene er tredoble, så man klarer ikke å rikke det vinduet som er nærmest redet; det er ikke annet å gjøre enn å klatre ut gjennom vinduet ved siden av. Så nå ligger jeg på alle fire og skyver min samling tykke bøker bortover vinduskarmen. Bindene har blitt nøye valgt ut etter størrelse og bestandighet: Et realt måltid: en guide til restaurantene i City Meglernes prognoser for 2000 CFBCs globale direktiver for 1997, 1998 og 1999 En evaluering av legemiddelindustrien En lærebok til et italienskkurs jeg begynte på, men aldri fikk fullført Warren Buffet-metoden De ti naturlovene om suksessrik tidsbruk og livsmestring – anerkjent strategier for økt produktivitet og indre fred Fuglene kan absolutt få den siste. I tilfelle disse ikke gjør jobben sin, har jeg tatt med Håndbok i terminforretning, en bok som er like dypsindig og interessant som en slaggbetongplate. Tanken er å bygge opp en beskyttelsesvegg rundt duen og redet hennes. På reisen tilbake fra Jills begravelse fikk jeg en telefon fra Guy. Gode nyheter, sa han, en mann fra kommunen hadde ringt tilbake og sagt at falkoneren skulle komme i morgen. Det var jeg som insisterte på at hauken måtte komme, men nå er jeg veldig oppsatt på at han holder seg borte. Nede på plassen, fjorten etasjer under meg, tiltrekker jeg meg oppmerksomhet fra en liten menneskemengde, noen pendlere som peker opp på kvinnen på vinduskarmen. Lurer sannsynligvis på om jeg er et offer for konjunkturnedgang eller kjærlighetssorg. En børsmegler kastet seg under et tog ved Moorgate her en morgen, og bommet; falt oppi den gropen mellom skinnene i stedet og ble trukket opp av et kriseteam. Alle sa at det var et mirakel, men jeg lurte på hvordan det måtte være å ha det så ille at du prøver å gjøre slutt på alt sammen, for så å mislykkes i det også. Føles det som å bli født på ny eller å være levende død? Bak meg, inne fra kontoret, svirrer Candys stemme, som er lystig som alltid, men med anstrøk av engstelse. «Kate, kom inn her.» «Det kan jeg ikke.» «Kjære deg, slike ting er ofte et rop om hjelp. Vi er glade i deg alle sammen.» «Jeg roper ikke om hjelp, jeg prøver å gjemme duen.» «Kate?» «Jeg er nødt til å hjelpe henne.» «Hvorfor det?» «Den hauken er på vei hit.» Jeg hører faktisk at Candy fnyser. «Det er alltid en jævla hauk som er på vei. Jeg fatter ikke at vi står her og diskuterer en idiotisk fugl. Kom inn her med én eneste gang, Kate Reddy, ellers ringer jeg sikkerhetsvaktene.» Bak vindusruten overvåker en gruppe EMF-kolleger fremgangen min og gir ironiske, små tilrop mens jeg skyver på plass et nytt bind. Idet jeg tar opp Warren Buffet får jeg øye på hånden min med den glitrende gifteringen, eksemskorpen over knokene, og jeg tenker hva som ville skje med den hvis jeg falt – sener, hud, blod. Nei, ikke tenk på det, bare bli ferdig med befestningen av De ti naturlovene om suksessrik tidsbruk og livsmestring. Idet jeg aker meg bortover vinduskarmen, kan jeg se Candy som lener seg ut av vinduet og Guy som driver omkring bak henne. Ansiktet til assistenten min er ikke grepet av frykt, men noe som ser ut som håp. Fra: Debra Richardson Til: Kate Reddy Jim er borte for andre helg på rad. Ikke sikker på om jeg kommer til å drepe ungene før de dreper meg. Har overlatt til meg å arrangere 40-årsdagen hans – bedt meg om å invitere «de vanlige mistenkte». Hvordan klarer han å tømme hodet sitt for alt som har med hjemmet å gjøre når han har en svær kontrakt å jobbe med mens jeg ikke kan det? Som du vel har skjønt, er jeg bare bitte lite grann jævla forbanna på ham. Kjenner du noen fantastiske single menn? … NEI, IKKE SVAR PÅ DET SPØRSMÅLET. Fra: Kate Reddy Til: Debra Richardson Spm.: Hva burde du gjøre hvis du ser at eksmannen din vrir seg i smerte? Svar: Skyte ham én gang til, bare for å være sikker. Du er nødt til å kjøre en tøff linje overfor Jim – si til ham at jobben din ikke er en hobby. Må trekke sin del av lasset, osv. Richard er vel å merke veldig hjelpsom, men det ender opp med at jeg må gjøre alt én gang til etter han er ferdig … så kanskje bedre å gjøre det selv fra starten av??? Er bekymret for deg. Er bekymret for Candy også. Har jeg fortalt at hun er gravid? Vil ikke snakke om det engang. Later som om det ikke er sant. Har følt meg ganske sinnssyk selv også etter Jills begravelse. Har nettopp befestet rykte som den gale kvinnen på kontoret ved å klatre ut på vinduskarmen for å redde dueunge. Hva er meningen med livet? Vennligst svar straks xxxxxxxxxxx Kl. 12.17: Så Momo og jeg klarte det. Rod fikk vite det sent i går kveld. Vi fikk New Jersey-anbudet. Momo er så oppstemt at føttene hennes svever over bakken. Akkurat som Emily hopper hun bokstavelig talt av glede. «Du klarte det, Kate, du klarte det!» «Nei, vi klarte det. Vi. Du og jeg sammen.» Rod inviterer hele teamet ut for å feire og spise lunsj på et sted i Leadenhall-markedet. Det har forandret seg mye siden jeg var her sist. Kalkstein var tydeligvis materialet i fjor; nå er alt ugjennomskinnelig glass som danner imiterte japanske broer over elver fulle av gapende karper, som ikke klarer å bestemme seg for om de er kunst eller lunsj. Rod haler seg opp på krakken ved siden av meg; Chris Bunce sitter overfor Momo. Jeg liker ikke det blikket han sender henne, glupsk, skjelmsk, leppefuktende, men det ser ut til at hun synes det er morsomt å flørte med ham og teste ut styrken som den nye selvtilliten hennes har gitt henne. Jeg oppdager at jeg nevner Salinger-fondet flere ganger, bare på grunn av gleden av å si Jack høyt. Jeg elsker å høre og se navnet hans – på varebiler, på butikkfasader. Jack Nicholson, Jack og bønnestengelen, jackpot. Til og med utenriksministeren har blitt mer populær fordi han heter Jack. «Katie, hva er det med den jævla dua?» spør Rod idet hummeren blir servert. «Skal du oppfostre den eller steke den?» «Vel, det er en slags etisk fond-aksjon. Del av min nye miljøvennlige linje.» «Herregud,» sier sjefen min mens han river et grovt rundstykke i to, «går du ikke litt vel langt nå?» Men Rod sier at han forresten har en forretning som han vil at Momo og jeg skal ta oss av. Et eller annet med å klare flere ting på en gang. «To fruer i en smekk, skjønner?» Jeg sier greit, men at jeg vil trenge flere ressurser. «Kan ikke utvide staben, Katie,» sier Rod. «Du må bare gå ut og gi bånn gass, vet du.» Les videre i morgen! Her finner du alle utdragene.