Bondsk og blanchepusset

Tung bondekost og elegant kokekunst. Begge deler trylles fram på et fransk hjørne i hovedstaden.

- Så langt holdt nyttårsforsettene i år, og vi er knapt begynt på mars, sukket Robinson betuttet tyggende på en loffskive med fet kyllingpostei. Kyllingkjøtt kokt i andefett ble presentert som rillette på fransk. Dette var kokkenes lille gave til ganen mens man ventet på forretten på den folkelige, men likevel fornemme restauranten Brasserie Blanche i Homansbyen.

Fredag lo høyt av spisevennens spiseanger:

- Nyt den gode rilletten med god samvittighet. Den smaker fortreffelig, herlig bløt i konsistensen.

- Denne kom ubedt, og jeg har i tillegg valgt Choucrote med pølser og flesk til hovedrett, fortsatte Robinson.

- Men du har rett, Fredag, dette er definitivt ikke stedet for slankere. Ferdig med den saken!

Kjøkkenet på Brasserie Blanche er som huset. Et landsens hus i urbane omgivelser. En gang het det Lysthuset, et sted for møbler og design. Seinere kom restaurant Moneo. Brasseriet, som åpnet i 2005, serverer mat med rot i det klassisk franske kjøkken. I hvilken annen restaurant blir man møtt med en hel disk av oster i inngangspartiet? Her stikker folk innom for å kjøpe med seg delikatesser hjem.

Huset er i hvitmalt stein, både utenpå og inni.

- Her kan du høre at gjestene trives, sa Fredag og kikket rundt på nabobordene. Selv på en alminnelig tirsdag satt folk tett og latteren og champagnen løst, uten at akustikken var sjenerende. Også i andre etasje var det fullt liv denne kvelden.

Artikkelen fortsetter under annonsen

TETT I TETT: Brasserie Blanche er også en populær lunsjrestaurant. Om kveldene er det mye lyd og gjerne høy stemning. Foto: TRULS BREKKE
TETT I TETT: Brasserie Blanche er også en populær lunsjrestaurant. Om kveldene er det mye lyd og gjerne høy stemning. Foto: TRULS BREKKE Vis mer

- Vi følger husets kodeks og tar et glass husets champagne (95 kr) til forretten, bestemte Robinson, som var på glid. Drikken gjorde ikke skam på verken froskelår eller krabbesuppe. Sistnevnte ble servert med et imponerende butterdeigslokk bulende på toppen, som holdt godt på temperatur og smak.

- Litt for mye panering på de stekte lårene, men inni er de saftige og bløte, og i herlig selskap med hvitløk og persille, sa Robinson.

- Jeg har bare en liten innvending mot suppa, at kamchatkakrabben er blitt for dvask i kjøttet etter oppholdet i suppekraften, som ellers er riktig smakfull, med vårrull og pepperrot, bemerket Fredag og berømmet kelnerne for deres vennlig orientering og deres oppmerksomme og raske service.

- Jeg har gode minner om choucrote servert i Frankrike, og denne er minst like god, sa Robinson om retten som besto av hvitvinsgjæret kål, stekte poteter, flesk og håndlagde pølser av flere slag, ledsaget av to slag sennep. Skikkelig bondekost, men nå var kaloriene ikke lenger et tema.

- Jeg synes det ser ut som juletallerken, utbrøt Fredag, som på sin side var kjempefornøyd med valget av grillet kalveentrecôte.

- Et sjenerøst kjøttstykke, perfekt stekt og veldig mørt, i en herlig krydret beurre blanc-saus smaksatt med bakt tomat, potetbåter og aspargesbønner. Bedre kan det ikke bli.

Til de to kraftige rettene hadde kelneren foreslått en budsjettvennlig rødvin, en Fitou bestående av tre drueslag fra Languedoc, og falt i smak. 385 kroner er mer enn en tredobling av polpris, og det er i overkant.

Til dessert ba Robinson om et utvalg modne oster og gjenkjente i alle fall morbiere og roquefort, servert med aprikosmarmelade og mørkt fruktbrød. Mens Fredag rundet av med en sherryfromasj med frossen vaniljekrem og karamelliserte mandler. Og jammen unnet de seg ikke et glass portvin dertil.

- I morgen kommer jeg til å angre, sukket Robinson stappmett.

- Vi får tenke på den slanke linje en annen dag, trøstet Fredag.

robinson& fredag@dagbladet.no