Bortgjemt gourmet

Restauranten Falcon Crest gir grunn til rask gjenåpning av Kolsåsbanen.

-  VI BURDE VEL bestille kalifornisk vin, nå som vi er på Falcon Crest, sa Robinson i et anfall av TV-nostalgi. De to spisevennene filosoferte litt rundt hvorfor et spisested i ei blokk på beste vestkant skulle assosieres med en gammel såpeserie.

Kelneren kunne ikke hjelpe: -  Alle spør, men det er bare et navn, sa hun, og serverte vann og hjemmebakt brød, riktignok etter altfor lang ventetid.

Menyen besto av fem retter, som kunne serveres som en femretter, eller færre. Dagens husmann til 165 kroner var utsolgt.

-  Det gjør valget enkelt, spørsmålet er bare hvor mye vi orker, sa Fredag og sjekket bukselinninga. -  Forrett, to kanskje små hovedretter og siden både ost og søtt? Jeg takker nei til osten.

Robinson nikket enig: -  Synd de ikke har Caesar-salat på menyen. Noen har hvisket til meg at kokkene her lager byens beste! Men den er vel forbeholdt lunsjmenyen. En serie med tunfisk, steinbit og andebryst høres lovende ut, hva?

DE FIRE UNGE KOKKENE PÅ Falcon Crest presenterer seg i en brosjyre som kvartetten Flavours, som blant annet driver med kurs og catering. De overtok den lille restauranten ved Åsjordet stasjon på den nedlagte Kolsåsbanen for et halvår siden.

-  Jeg synes vi skal følge kelnerens råd og ta en god Chablis, sa Fredag. Forslaget var en Laurent Tribut til 480 kroner (ikke så galt priset når utgangspunktet er kroner 187 på polet).

Vinen var ikke kald, men ble satt til kjøling etter prøvesmakingen. Problemet var at den altfor sjelden ble hentet tilbake, for god var den.

Imens kom forretten på bordet, tunfisk titaka, som ble presentert av en ung, ivrig kokk med en lang utredning om rettens tilblivelse, som han åpenbart hadde lagt mye arbeid i.

-  En skulle hatt klisterhjerne for å huske dette, sa Robinson. -  Skal vi se, det hvite som ser ut som rømmegrøt, det er altså tykk purre- og potetsuppe, eller vichyssoise, som han sa, laget med kraft på kylling og grønnsaker og klarert smør. Og de gule flekkene som ser ut som smør, var det safran? Det lukter og smaker spennende!

-  Og se på denne sprø vårrullen med reker, som han forklarte at han så vidt hadde stekt, før han skrelte dem. Det er nesten som om vi har vært med på kjøkkenet, sa Fredag, og identifiserte skivede nøtter, curry, gurkemeie, chili, koriander og spiseblomster. -  Det er utrolig mange smaker, men summen av smakene er fantastisk.

Før de visste ordet av det, sto neste rett på bordet: Flekksteinbit med auberginepuré og grillet asparges.

-  UHMMM, SMATTET Robinson fornøyd. -  Et enklere smaksbilde, med sprø grønnsaker og akkurat passe stekt fiskefilet. Kunsten å behandle fisk er å steke den lite nok. Men vin må vi få mer av!

-  Beliggenheten er ikke ideell, inneklemt blant boligblokker og null utsikt, bemerket Fredag.

-  Desto mer overraskende å finne så vellaget mat på et så «hemmelig» sted, mente Robinson. -  Gutta i Flavours har tydeligvis ambisjoner, og inntil videre må vi kunne si at de er gode på smak og gunstige på pris.

Tredje rett var andebryst, også dette nennsomt varmebehandlet og delikat servert i rosa skiver. Som tilbehør kom nypoteter i trøffelsmør, meget lettkokte grønnsaker og en smaksrik rødvinssaus med biter av fiken. Den hvite vinen var avløst av en anbefalt Langhe Rosso fra Barolo-distriktet. Servering i glass kan eventuelt diskuteres med kelneren, men flaska kostet 420 kroner.

-  Morsomt med fikensødmen i sausen mot kjøttet. Men jeg hadde ventet litt mer smak av trøffel i potetsmøret, sa Robinson.

-  Det må sies å være lekker mat og rause porsjoner. Jeg tror jeg må avstå fra desserten og heller be om å få smake litt av deg? sa Fredag. Robinson spurte høflig om det var mulig å dele én dessert, og deretter kom to tallerkener på bordet med både nøttekake, jordbær, pakistansk mango og pasjonsfruktsorbet. Det var så godt at Fredag måtte løsne litt på beltet.

Selv om matkameratenes bestilling strengt tatt lød på to firerettere, viste regningen bare en tre-retter og en fireretter.

-  Jeg tror disse unge karene klarer å sjarmere flere enn oss, konkluderte Robinson. -  De er vel for gode for dette stedet.