Bøssebæreren

Ole Edvard Reitan (38) - leder for årets TV-aksjon - vet alt om å være annerledes.

I TURKIS DRESS troppet han opp på vennefesten til prinsesse Märtha og Ari. Kjæresten, Sverre Arnt Simonsen, stilte i rosa. Dressene var skreddersydd i Thailand.- Vi var på ferie og leste om alt oppstyret rundt fargene prinsessen og Ari hadde valgt til bryllupet. Her må vi bidra med vår enkle støtte, tenkte vi.Oppmerksomheten uteble ikke.Dagens antrekk forårsaker ikke et eneste hevet øyenbryn. Dressen er brun med smale striper. T-skjorta er svart. Mobilen er lett tilgjengelig. Ole Edvard Reitan - til daglig administrasjonssjef i Kirkelig Kulturverksted - har fullt program før årets TV-aksjon går på lufta, men det ser ikke ut til å stresse ham. Bare han får ta seg en røyk.- Målet med aksjonen er ikke bare å skaffe penger, men å endre holdninger. Konfrontere folk med hvordan de møter mennesker som sliter. Dette handler ikke om små barn ute i verden, men om en nabo, en på jobben din eller en i familien.«Hjerterom» er navnet på årets TV-aksjon, og det er Kirkens Bymisjon og Rådet for psykisk helse som får pengene. De som har det vanskelig, skal få det bedre i verdens rikeste land.- Slagordet vårt er: «Ingen er bare det du ser.»Det er ikke Ole Edvard Reitan heller.- Da jeg ble ansatt som leder for TV-aksjonen, ble det sett på som positivt at jeg hadde en egen opplevelse av det å falle utenfor.HAN ER FØDT I OSLO og er nest eldst av fem barn i familien Reitan. Han lærte å snakke på Stord, derfor skarringen på r-en. Han bodde fem år i Trondheim og nesten ti år på Nesna på Helgeland før han flyttet til Mo i Rana for å gå på videregående. Som 19-åring kom han til Oslo og begynte på Indremisjonens bibelskole med musikk som fagområde.Ole Edvard var homofil. I skjul. Han har ikke gode minner fra etikkundervisningen på bibelskolen.- Deler av ungdomstida mi var trist. Det er ingen spøk å føle seg annerledes. - Hvordan reagerte familien da du fortalte at du er homofil?- Jeg bestemte meg en dag jeg satt på lesesalen under jusstudiene. Jeg var 20 år og ringte moren min. «Du må samle hele familien. Jeg har noe å fortelle dere,» sa jeg. Seinere sa mor at hun trodde enten jeg var homofil eller ventet barn. Hun håpet jeg ventet barn, sier Reitan og ler. Det gjør han ofte.- Mor grein i fjorten dager etterpå. Ikke fordi jeg var homofil, men fordi jeg hadde slitt i så mange år uten å fortelle det.MOREN VAR PREDIKANT, forkynner og en markant person i Kristen-Norge. Faren underviste og var rektor på lærerhøgskoler. Hjemmet var preget av kristen tro.- Mor døde av kreft for tre år siden, men det siste året hennes reiste vi rundt i landet og besøkte dem som jobber på krisetelefonene til Kirkens SOS. Jeg fortalte min historie og mor fortalte sin. På hvert sted fikk vi et honorar, og vi hadde en avtale oss imellom at pengene skulle vi bruke på den fineste restauranten i nærheten. Der spiste vi god mat og drakk god vin.Å ha en homofil sønn var ikke alltid enkelt. Reitans mor opplevde at folk avviste henne.- Det var en kamp. En kamp hun kjempet med seg selv og med sin Gud. Hun pleide å si at min tro må leve der livet mitt er. Jeg er heldig. Jeg har truffet barn som er bedt om aldri å komme hjem igjen etter at de fortalte om legningen sin. Og dette med et utgangspunkt i bibeltroskap. Det er utrolig ukristelig.OLE EDVARD REITAN STARTET sin jobbkarriere som miljøarbeider på et barnehjem drevet av Kirkens Bymisjon. I flere år var han selvstendig næringsdrivende som personlig manager for blant andre Harald Eia og Bård Tufte Johansen. Og han har i flere år jobbet som manager og korleder for Oslo Gospel Choir.Da han inngikk partnerskap med Sverre Arnt Simonsen i 1999, kom fordommene til syne.- Helt uvirkelig. Over natta opplevde jeg å bli sett på som en rebell. En bråkmaker. Oslo Gospel Choir var ikke ønsket som samarbeidspartner med flere kristne organisasjoner.- Koret ble nektet å synge på grunn av meg. Miljøer jeg opplevde som trygge, var ute etter meg. Det var skremmende.- Likevel er du kristen?- Ja. Likevel. Jeg har et nært og varmt forhold til kirken. Jeg tror vi er døpt inn i et trosfellesskap og ikke et meningsfellesskap. Heldigvis går det framover. Nå har vi sju bispekandidater til Oslo, og ingen av dem mener at homofilt samliv er en synd. EN LITEN, ANNERLEDES familie, kaller Ole Edvard Reitan sine nærmeste. Seg selv, kjæresten og kjærestens sønn på 17, som bor sammen med dem.- Det er en ekstra gave i livet jeg aldri hadde trodd jeg skulle få. Sønnen til Sverre var åtte da vi første gang traff hverandre. - Debatten rundt homofile og barn har vært stor?- Det ligger ikke automatikk i at homofile skal få adoptere. Men i vårt samfunn, med så store omsorgsoppgaver som finnes, hvordan kan man la være å vurdere oss som omsorgspersoner?Han rekker så vidt å trekke pusten.- Norge kan aldri ha en barneminister som ikke er like mye minister for barn av homofile som av heterofile.REITAN VAR I BRYLLUPET til prinsesse Märtha og Ari. Han var i bryllupet til kronprins Haakon og kronprinsesse Mette-Marit. Han skal være en god venn privat og er stadig å se på fest med de kongelige.- Har du kjent dem lenge?- Av respekt for privatlivet deres vil jeg ikke si noe om dette.- Du har fått kronprinsesse Mette-Marit til å være med i en dokumentar til TV-aksjonen. Var det en fordel å kjenne henne?- Hun er aksjonens høye beskytter. Vi kontaktet Slottet og gikk den ordinære veien da vi spurte om hun ville være med, sier Reitan.DERMED ER DEN KONGELIGE audiens over. Reitan vil snakke om hva han gjør når han ikke jobber.- Jeg samler på mennesker og menneskemøter. Innholdet i disse møtene gjør livet verdt å leve. Det er også dette tv-aksjonen handler om. Når man blir kjent med mennesket bak den psykiske lidelsen eller rusmisbruket, er det ikke like enkelt å stigmatisere.- Hvor mye penger håper du å få inn på aksjonen?- Får vi mellom 119 og 160 millioner, som er det vi har fått de siste fem åra, er vi fornøyde. Men enda viktigere er det å skape et varmere og rausere samfunn, sånn at hverdagen blir litt lettere å leve for dem som har det tøft. rannveig.korneliussen@dagbladet.no