Bøtte nedpå

Ekte indere lager ikke sodd.

-  HVA? Har du ikke smakt sodd mens du har vært her på Inderøya?

Indignasjonen lå tjukk og stram som fårefett over de innfødte rundt bordet. Og det er noe med det: Komme her og komme her, hele veien fra Oslo på sin høye hest uten engang å smake stedets spesialitet. Hvis jeg hadde snakket med noen som hadde vært i Japan uten å ha prøve sushi, eller i Piemonte i november uten engang å ha lukta på en trøffel, ville jeg ha spurt dem hvorfor de ikke like gjerne hadde blitt hjemme. Selv om du frykter at du misliker det, plikter du i det minste å smake. Om ikke annet så av respekt for dem du besøker.

Inderøya er perlen i Nord-Trøndelag, rike jordbruksområder med enorme storgårder og åkrer som bølger over landskapet. Noen av bakketoppene er gravhauger, de eldste stammer fra bronsealderen. Dette er et sted hvor mennesker har bodd og mesket seg i mange tusen år og hvor de virkelig har tatt vare på sine tradisjoner. Her dyrkes det karve til akevitt, og hare og hjort småspiser av villkarven i veikanten. I utmarka beiter sauen, på jordene står kuene og rauter. Et lite, lokalt ysteri produserer gode oster basert på eldgamle tradisjoner, kombinert med moderne knowhow. Og så er det soddet, da, som jeg ikke hadde smakt.

DE INNFØDTE rundt bordet syder av engasjement for soddet sitt.

-  Du må smake Inderøy-sodd! Du har vel kanskje smakt vanlig Trøndersodd?

-  Ja, det har jeg.

-  Vel, Inderøy-soddet er helt annerledes, sier en.

-  Ja! Det er som en annen verden, sier en annen.

-  En gang fikk jeg en boks med sånn Trøndersodd, og det var helt forjævlig. Å huffamæ!

-  Du har kanskje smakt Innherreds-sodd?

-  Nei, det har jeg ikke, svarer jeg.

-  Like greit det. Inderøy-soddet er mye bedre enn den også, selv om de er temmelig like. Den er laget med sauekjøtt og boller som er laget av en blanding av sau og okse. Potetene og gulrøttene er kokt ved siden av. Det er berre heilt nydelig.

-  Og så skal den serveres med skjenning. Veit du hva skjenning er for noe? Det er flatbrød som er penslet med sukkerlake på den ene siden. Det er veldig godt, og det hører med når du spiser Inderøy-sodd.

-  Hvordan lager dere Inderøy-sodd? spør jeg.

-  Nei, lage ... Vi kjøper den på slakteriet.

-  Ja, i sånne spann. Én eller to liter.

-  Men lager dere den aldri selv?

-  Nei ... Lage selv? Aldri. Vi kjøper den på slakteriet.

Det var litt rart, syntes jeg.

-  Men dere vet hvordan man lager den, ikke sant?

Det blir rar stemning rundt bordet. En slik forundring som av og til kommer når noen påpeker noe man ikke har tenkt på, og det plutselig virker selvinnlysende. Som når Monty Python-rollekarakteren Smoke-To-Much for første gang innser at navnet hans har en betydning utover bare å være et navn.

-  Ja, det er litt rart, er det en som sier.

-  For når du nevner der, så har jeg aldri lagd det sjøl, nei. Jeg har heller ikke hørt om noen som lager Inderøy-sodd sjøl. Mora mi gjorde det ikke, og bestemora mi gjorde det ikke. Før det vet jeg ikke, men jeg har ikke hørt noe om det. Det har liksom alltid bare vært slakteriet.

Det er litt ettertenksom stillhet. Så er det en som kommer på forklaringen:

-  Det er fordi det er en spesiell oppskrift som de bare har på slakteriet. Og det er bare de som får til den gode kraften.

-  Ja, for den er helt spesiell!

-  Med muskat, det har jeg lest et sted.

-  Ja, muskat, det smaker veldig spesielt.

ETTER DETTE spør jeg alle jeg treffer om de lager sin egen sodd. Alle forteller om hvor viktig og god den lokale soddtradisjonen er. Det er sodd som blir servert til konfirmasjoner og bryllup. Mange visste ikke at det fantes annen festmat før de dro inn til byen for å studere. Og heldigvis er soddet tilgjengelig over hele landet, i de samme spannene, skulle de få hjemlengsel.

Til slutt finner jeg én innfødt som av og til lager sitt eget sodd. Hun nekter på det først. Så innrømmer hun det.

-  Men bare noen ganger. Vanligvis kjøper vi på slakteriet. Og når vi har gjester og sånn serverer vi alltid den ekte Inderøy-soddet fra slakteriet. Ja, det er ikkeno\' knussel når vi har gjester, altså.

INDERØY-SODD

Inderøy-soddet lages på Inderøy slakteri og selges over hele landet - det er litt tynn dekning på Sørlandet og deler av Vestlandet - enten frossen i spann eller fersk i tre komponenter (kjøttboller, kjøtt, kraft). Utfordringa, slik jeg har erfart det, er å få tak i skjenning. Du kan lage din egen skjenning ved å lage en sukkerlake og pensle flatbrød med denne blandingen.

Det er vanlig, har jeg blitt forklart, å koke gulrøtter og andre grønnsaker ved siden av og ha dem oppi soddet idet man serverer.

En annen pussighet ved det ekte Inderøy-soddet, er at den skal serveres med ingefærøl. Vin eller øl passer ikke, insisterer de innfødte, men en knert akevitt går fint.

Nok til 4

1 lite spann Inderøy-sodd

4 gulrøtter, i skiver

poteter

Skjenning

Ingefærøl

Varm soddet, kok gulrøttene og potetene ved siden. Ha sodden i dype tallerkener og ha i gulrøtter og poteter. Server med skjenning og ingefærøl ved siden av.

HJEMMELAGD SODD

Dette er en oppskrift som må være noe av det nærmeste du kommer en autorisert oppskrift, jeg har i hvert fall fått den fra Elisabeth Tronsøy, som er sjefen på Inderøy slakteri.

Det er all verdens tungvint, må jeg innrømme, men hvis du ikke er uhyre opptatt av autentisitet, så er det slett ikke sikkert at du male kjøttet 14 ganger, slik noen oppskrifter krever. Det kan også hende du klarer deg med å forme kjøttbollene med en skje, hvis du ikke har et eget pølsehorn.

Det som er viktig, er å ha en skikkelig god kraft i bånn. Du bør koke kraft av bein, det er det eneste som funker. En blanding av sau og okse er godt. Du kan også bruke oksebuljong og koke den med litt sauekjøtt, det er en helt okay løsning. Husk å skumme av fett og levret blod.

Nok til 4 med trøndersk appetitt

1,8 liter kraft av okse og fårekjøtt

1/2 ts muskat, eller mer

2 ts ingefær pulver, eller mer

500 gr sauekjøtt, trimmet for fett, i terninger

250 gr lamme- eller fårekjøtt til

kjøttboller, gjerne malt fra før

250 gr oksekjøtt til kjøttboller,

gjerne malt fra før

2 ts salt

2 dl melk

2 dl fløte

2 ss potetmel, eller mer

400 gr gulrøtter, i skiver

800 gr poteter, i skiver

Kok opp kraft. Skum av fett. Det beste er å fjerne andre urenheter ved å sile gjennom et rent klede eller kjøkkenhåndkle (pass på at det ikke smaker såpe). Krydre med muskat og ingefær. La kokekjøttet trekke i kraften i en times tid.

Lag kjøttboller. Er du tradisjonalist, mal kjøttet sammen 14 ganger, de siste 12 gangene tilsatt salt. Bland malt kjøtt, melk og fløte. Jeg liker å krydre kjøttbollene litt med muskat, ingefær og pepper, men det er egentlig ikke lov. Bland inn potetmel. Lag en prøveball ved å forme farsen til en liten ball og slipp i kokende kraft. Stivner den ikke i den kokende kraften kan du med fordel røre inn mer potetmel.

Kok poteter og gulrøtter ved siden av.

Slipp kjøttfarsen oppi den kokende kraften, én ball av gangen. La kjøttbollene trekke i 5-10 minutter før du serverer. Sodd betyr å syde, det er derfor viktig at vannet er skikkelig, skikkelig varmt, men at det ikke koker - om ikke annet så av psykologiske og tradisjonalistiske grunner.

Ekte sodd: Inderøy-sodd med gulrøtter og poteter.