Bråkete Utgård

Fagforeningspamp Rolf Utgård ble for uspiselig for Røkke og Kværner-Aker RGI. Noen som trenger en mann som liker krangel og bråk?

Etter femten år som «Norges fagforeningsboss nummer 1» i Kværner, var det plutselig ikke bruk for deg lenger. Du har det helt topp nå? - Nei, jeg er vel i et vakuum. Man har vært så lenge i skuddlinja, og nå er det stille. Så må man tenke på hva man skal bruke resten av livet sitt på. Jeg er bare 52 år og har tenkt å gå på mange svære oppgaver. Deilig ikke å være «pamp» lenger?- Ja, for så vidt. Det er jo ingen dans på roser å være pamp. Det er ikke alle bransjer hvor man går fra det ene helvete til det andre. Men når man har holdt på en stund, får man en forferdelig appetitt på sånt helvete. Og når man ser et deilig problem, går man på med krum hals. Det er nesten perverst. I tillegg brakk du armen i våres, hvordan klarte du det?- Det var helt idiotisk. Det kom ei dame spaserende. Hun pratet i mobilen. Jeg kom på sykkel. Og hun spaserte rett i sykkelstien uten å se seg for. Hun var i en helt annen verden. Jeg holder alltid utkikk og bruker ringeklokka. Men hun der dama gikk bare rett uti. Så jeg hadde ikke nubbesjans, kastet meg til side for å unngå å treffe henne midt på, og smalt i asfalten. Hvordan gikk det med henne?- Jeg kjørte over foten hennes. Men hun fortsatte å snakke i mobilen, så det kan ikke ha gått så verst. Har du tenkt å bruke sommeren til å vente på at noen ringer og tilbyr en ny, feit jobb nå, eller? - Nei, jeg skal bruke sommeren til å tenke over hva jeg skal bruke resten av livet på. Jeg skal tre uker til Portugal med begge døtrene og kona. Og antakelig skal jeg til Hvaler, der jeg har mor mi og familie, og bruke tida til fisking, bading og løping. Jeg er nesten treningsnarkoman, så nå skal det bli deilig å få bort den jævla gipsen. Du har sagt det er uaktuelt å bli snekker igjen. Hvorfor det? Er det ikke deilig å bygge noe som varer?- For all del. Min første oppgave i Kværner som snekker var å forskale og støpe en trapp i Lodalen. Jeg fikk beskjed om å vente på noen tegninger, men syntes det gikk like bra uten. Og da ingeniøren kom med tegningene, var trappa ferdig. Da fikk jeg kjeft av formannen. Han syntes det var for dårlig blanding i sementen, og tvilte på at trappa ville holde. Det er nå 26 år siden, og trappa står ennå. Hva er meningen med livet?- Det har jeg ikke fått særlig tid til å tenke på, før nå. Jeg ser på livet som en kamp, hvor vi som individer må tenke på om vi skaper noe positivt for våre etterkommere, eller om vi bare grafser til oss selv. Jeg er såpass moralsk at jeg mener livet vi lever nå, må kunne stå seg historisk. Hva gjør deg forbannet? - Overgrep og urettferdighet. Jeg tenker ikke bare på Palestina og Israel. Jeg har gang på gang involvert meg i episoder på gata. Du har slåss? - Å ja, mange ganger. Mest da jeg bodde i byen, og vanket i strøk med mye knuffing. Jeg klarer ikke å snu meg vekk og se på at noen blir banket. Da har jeg alltid grepet inn. Så kan du si at jeg er stor og kraftig. Men jeg har sett små og puslete menn og damer stoppe overgrep med sin indignasjon og reaksjon, og fått banditter til å betenke seg. Hva hadde du gjort hvis du hadde hatt like mange penger som Røkke?- Jeg hadde i hvert fall ikke brukt dem på personlig forbruk. Der er nok Røkke og jeg ganske ulike. Jeg tror faktisk jeg hadde avsatt en del til gode formål, samt funnet noen å bygge industri og næringsliv sammen med. Å bygge arbeidsplasser har jeg sansen for. Hvis himmelen fantes, hva ville du ønsket at Gud sa idet du ankom {ndash} gitt at du kvalifiserte til ankomst?- Ja, nettopp. Nettopp. Jeg var kristen en gang, men er blitt mer ateist og realist med åra. Jeg har opplevd mye helvete, og tror på positive opplevelser mellom mennesker. Så hvis man ikke har opplevd himmelrike her på jorda, så har man ikke noe i himmelen å gjøre. thomas.ergo@dagbladet.no