Brasils ære

Da Franzi Becskehazy (35) kom til Norge begynte hun å gå på ski. Nå er hun det brasilianske langrennslaget i OL.

KLISTERFØRET, DET KLISTERFØRET. Gresstuster som stikker opp av snøen. Skiløypa i Sørkedalen utenfor Oslo er veldig mange mil fra overfylte strender i Rio de Janeiro i Brasil. I god driv kommer Franzi ut av skogen. Med litt ustø ploging får hun stoppet. - Jeg skal gå 10 kilometer klassisk den 12. februar. Jeg vet nok ikke hva jeg går til. OL! Gjett om jeg kommer til å være nervøs den dagen. Kan du forestille deg? I to år har Franzi Becskehazy bodd i Norge. I fjor sommer dukket temaet OL opp. Som en spøk rundt et middagsbord med norske venner. Hvorfor kunne ikke Franzi stille til OL i Salt Lake City? Det brasilianske langrennslaget har jo ingen kvinner med! Og siden Franzi nå bor i et snørikt land, var muligheten til å hevde seg i langrenn absolutt til stede. Mente vennene. Franzi hadde da stått litt på slalåm. Og hun hadde bare hatt langrennsski på beina fire - fem ganger. Hun tok utfordringen. Franzi sjekket ut mulighetene for å delta. Så begynte hun å trene kondisjons- og styrketrening. OL-HISTORIEN STARTET MED EN MANN. Den startet så langt tilbake som i 1990. I Hellas. Franzi var på ferie. Det samme var Carl Peter Berg (37) fra Oslo. De traff hverandre, han fikk adressen hennes. Så dro de hjem til hver sin side av kloden. - Jeg fikk et postkort med snø på. Men han hadde ikke skrevet ned adresse sin, og jeg hadde mistet den, så jeg fikk aldri sendt brev tilbake. Året etter tok Carl Peter ryggsekken på og reiste verden rundt. Et av stoppestedene var Rio. - Han hadde telefonnummeret til moren min, som nektet å gi ham mitt nummer. Da hun litt seinere fortalte at en nordmann hadde ringt, ble jeg helt oppgitt. Selvfølgelig ville jeg snakke med ham. Heldigvis ga han seg ikke og ringte en gang til. Hadde han ikke gjort det, hadde jeg ikke vært her. I TRE OG ET HALVT ÅR hadde de et langdistanseforhold. Så flyttet de sammen til Roma, der Carl Peter jobbet for FN. Franzi er utdannet simultantolk med språkene fransk og engelsk i tillegg til morsmålet portugisisk, og kunne jobbe verden over. I november 1999 giftet de seg i Rio. - Ei ukes bryllup og mange gjester, også fra Norge. Og så flyttet vi hit. Jeg hadde vært i Norge mange ganger og visste hva jeg kom til. En vinter jeg var på besøk, var gjennomsnittstemperaturen minus 25 grader. Jeg trodde det skulle være like kaldt hele tida. FRA VARME BRASIL til kalde Norge. I Brasil finnes ikke muligheter til å gå på langrennsski. - De færreste vet hva langrenn er. Det finnes en slalåmbakke, men den er laget av plast. Carl Peter er glad i å gå på ski. Franzi hadde lyst til å lære seg teknikken. - Det er noe jeg alltid vil ha glede av. Og så trenger ikke alle vente på meg i sporet hele tida. For å få være med i OL må deltakerne gå offisielle kvalifiseringsrenn. Fem renn. Det første Franzi skulle være med på, var på Beitostølen i november i fjor. Hun hadde ikke hatt ski på beina det året. - Jeg trodde alle kunne delta. Jeg trodde det var et slags turrenn og at det ville være mange som meg. Ok, litt bedre, da. Så jeg tok på meg skibuksene til Carl Peter og en gammel fleecejakke - og oppdaget at toppeliten var på plass og at NRK hadde kameraer alle steder. Franzi var vettskremt. Det var en vanvittig vind, og hun hadde fått startnummer 3. - Alle gikk forbi meg. Dessuten var jeg livredd for å ødelegge for noen. Det endte med at jeg brøt det første rennet. Hva gjør jeg nå? tenkte jeg. FRANZI VAR OGSÅ PÅMELDT til et renn dagen etter. - Ok, jeg er her, la meg prøve en gang til, bestemte jeg meg for. Folk var utrolig flinke til å oppmuntre meg. Carl Peter mest, men også de som jobbet der og NRK-menneskene. I løypa ropte publikum navnet mitt. Det var helt fantastisk. Og neste dag begynte jeg virkelig å ha det morsomt. Dagbladet nevnte Franzi med en bisetning etter rennet, i forbindelse med at det var for få gode norske langrennsjenter: «Trøsten får være at den dårligste ikke var norsk. Brasilianske Franzi Becskehazy er antakelig bedre i samba enn i langrenn.» - De fleste nordmenn er nok bedre enn meg på ski. Skulle jeg hatt håp om å komme på pallen, måtte jeg bli født på ny. Nå vil jeg representere landet mitt på best mulig måte. Jeg trener hardt, og målet er å bli bedre enn meg selv. I LEILIGHETEN PÅ FROGNER står skiutstyret blant barneleker. I februar i fjor fikk Franzi og Carl Peter en datter. Født på samme dato som de begge har bursdag: 17. februar. Det hender Francesca må bli med når pappa trener mamma. - Logistikken i hverdagen kan bli ganske komplisert. Carl Peter er siviløkonom og jobber som konsulent. For tida har han eget firma, noe som gjør at han kan legge opp dagene litt som han selv vil. Jeg må jo trene på dagtid, og det er stort sett han som har vært med meg. Heldigvis får vi mye hjelp av hans familie til å ta oss av Francesca. Franzi gjennomførte de fem kvalifiseringsrennene og fikk i begynnelsen av januar beskjed om at hun kunne være med i OL. - Løypa kommer sikkert til å være kjempetøff. Jeg liker ikke at det er for mye ups and downs. På et renn i Sverige spurte jeg en fyr om det var scary downs i løypa. Han så rart på meg og hadde nok aldri fått det spørsmålet før. Jeg kommer alltid sist. DET SER IKKE UT TIL Å PLAGE henne det minste. - Da jeg fortalte familien min i Brasil at jeg skulle til OL, trodde de jeg skulle jobbe der som tolk. Da jeg sa at det var som idrettsutøver, skjønte de ingenting. Og da jeg fortalte at det var langrenn, skjønte de enda mindre. Nå håper de at rennet sendes på tv i Brasil. Nå har Franzi til og med fått sponsorer. Swix sponser smøring, Rossignol sponser utstyr og den brasilianske OL-komiteen sponser klær og billetter. - Carl Peter er min største sponsor. Med støtte og trening. Mest sannsynlig må han se på sin kone fra sofakroken hjemme under OL. Barn og jobb krever sitt. - Jeg bruker nok dobbelt så lang tid som de beste på 10-kilometeren. Jeg må si at jeg har stor respekt for de profesjonelle utøverne. Jeg tar dette seriøst og er glad jeg aldri ga opp. Men ja, jeg er nok bedre i samba enn i langrenn. rannveig.korneliussen@dagbladet.no

<HLF>I sporet:</HLF> Franzi Becskehazy forlot strandlivet i Rio de Janeiro til fordel for skispor i Oslo. Foto: Veronica Melå