Brautete Braanen

Bjørgulv Braanen (45) fra Bærum er blitt ny redaktør av Klassekampen. Og har fått krimforfatteren Henning Mankell som aksjonær.

{ndash}DET ER JO JOBBEN fra helvete?{ndash}Njaaa.Bjørgulv Braanen drar på det, gliser. Han er barbert på hodet. {ndash}Knappe ressurser?{ndash}Jo da.{ndash}Stress og bekymringer?{ndash}Jo da. Og bekymringer har jeg ikke godt av. Jeg dupper sånn ned. POT har tilsynelatende allerede vært her. Hyllene på redaktørkontoret er tomme, bøker og dokumenter ligger spredt utover gulvet. Braanen stiger over og unnskylder at «det er ekstraordinært rotete». {ndash}Jeg har ikke hatt tid til å rydde, sier han og tilbyr kaffe. Selv skal han ha en dobbel espresso, kode seks-null på den nyinnkjøpte kaffemaskinen som står et sted der ute i kontorlandskapet. Hjerteopererte Jon Michelet har mønstret av, og Bjørgulv Braanen har rykket opp fra stillingen som redaksjonssjef til redaktør. Formelt sett skjer det i oktober, men han har fungert i stillingen siden midten av mars. Tidligere sveiser, leder av Rød Ungdom og tidligere tjener av kapitalismen som lønnstaker i Dagens Næringsliv. Tidligere ubehøvlet og brølete. Nå både hensynsfull og mindre egoistisk. Ifølge ham selv. {ndash}DU HAR SAGT AT DET er hundre gode grunner til at Klassekampen skal komme ut. Kan du nevne halvparten av dem?{ndash}He-he, ler han hest. {ndash}Jeg mener at vi er en radikal politisk stemme i mediebildet, og jeg føler at det skjer en eller annen form for ensretting. Jeg ser det på VG, Dagbladet og Dagens Næringsliv. Det er en profesjonalisering på journalistikkens premisser, sier Braanen. Diskré dytter han en pose snus under overleppa. {ndash}Alt er blitt redaksjonsstyrt. En sjef kan sitte hjemme i stua og se på TV, og så får han et bilde i hodet av virkeligheten. Og dagen etter sender han ut sine journalister for å få bekreftet denne virkeligheten. Journalister intervjuer vitenskapsmenn og forskere, og klipper ut svarene som passer inn i den allerede ferdigriggete saken, sier Braanen. {ndash}Se på valgkampen: Da kommer politikerne inn på banen, nydresset og nervøse og skal ut med sitt budskap. Men journalistene nekter dem å snakke om det de vil. De sier: «Nei, det du sier nå er ikke interessant. Svar på mine spørsmål!» Før tjente journalistene en offentlighet, nå tjener journalistene sine egne interesser. {ndash}Og hva kan Klassekampen gjøre med dette?{ndash}Fra sitt ståsted kan Klassekampen pumpe en annen type mennesker og virkelighet inn i offentligheten. {ndash}Har vi da 48 eller 49 grunner igjen?Braanen ler påtatt. {ndash}Dette er viktig for meg. Skal du ha flere grunner?{ndash}Én til?{ndash}Eeeeh, sier han og tenker, og sier ikke mer. {ndash}Du har tidligere sagt noe om at du vil holde den venstreradikale råka åpen?{ndash}Ja. På 90-tallet holdt den ironiske generasjonen på å ta livet av all politisk tenkning. Mye var fryst igjen da. Men det ser bedre ut nå.MAN KAN JO {ndash} og det har også mange gjort, det er så opplagt {ndash} man kan jo beskylde Bjørgulv Braanen for å være et offer for førtiårskrisa. Han skilte seg, halverte lønna og påtok seg en usikker jobb som redaksjonssjef i Klassekampen. Dette skjedde høsten 2000, han var da 43 år og tilsynelatende vellykket i sin jobb som sjef for Etter Børs-sidene. Det er altså sidene i Dagens Næringsliv som dekker kultur, reklame og medier. {ndash}Om det var førtiårskrisa? Jeg vet ikke. Det er ett liv du har da, sier Braanen. Han bor nå i Gamlebyen med sin 12 år yngre kjæreste. {ndash}Fram til du er 30 år er du nærmest udødelig. Du har all verdens tid og kan gjøre alt. Når du passerer førti ser du slutten, rent mentalt. Da begynner man å stille spørsmål om hva man vil bruke resten av livet til. Gjør ikke alle mennesker det?BJØRGULV BRAANEN ER ALTSÅ fra Bærum. Han vokste opp på Hosle sammen med sin mor og to eldre søstre. Mor var SF-er og jobbet i Rikstrygdeverket. Far var skredder, klesdesigner og seinere kostymesjef på Nationaltheatret. Hver helg kom han hjem til rekkehuset i Bærum. {ndash}Selv om han bodde sammen med en mann, skjønte ikke jeg at han var homo før, nei, jeg vet ikke. Før jeg var i slutten av 20-åra, tror jeg. Søstrene mine mener at jeg fortrengte det. Først da han sa det til meg direkte, skjønte jeg at han var homo. Og da begynte jeg å fortelle og snakke om det.{ndash}Har det preget deg?{ndash}Min far har preget meg. Om akkurat det har preget meg, vet jeg ikke.EN SOM MENER Å KJENNE Braanen, sier følgende: «Til å være så stor i kjeften og selvopptatt, har han bemerkelsesverdig mange venner.» {ndash}Mange venner? Det stemmer ikke helt. Jeg har ikke så mange nære venner. {ndash}Men det stemmer at du er stor i kjeften og selvopptatt?{ndash}Njaaa. Alle som er bråkete og store i kjeften, hevder jo at de egentlig er redde og usikre. At de kompenserer for et eller annet. Og slik har jeg det også. Dette er noe han vil snakke om. {ndash}Jeg har helt klart liten selvsikkerhet. Det er den dominerende følelsen. Men jeg er blitt mye flinkere til ikke å skjelle ut folk. {ndash}Fordi du har skjelt ut mange?{ndash}Jeg har vært fæl, der. Spesielt da jeg var i Dagens Næringsliv. Jeg trivdes ikke med meg selv, tror jeg. Jeg kan stikke fram hodet og brøle nå også, men jeg føler at jeg har mer kontroll. Jeg er blitt litt mer sympatisk. Jeg er blitt snillere, mer hensynsfull og ikke så selvsentrert jeg har vært i perioder. BRAANEN VIL RØYKE. Vi går inn på det spartanske røykerommet. Noen stoler, to bord. Ingenting på de skittengrå veggene. Røyken fra knusktørre filtersigaretter klør i nesa. Braanen setter seg tungt ned. {ndash}Verdensbanken, sier han. Nå er han ettertenksom, øynene plirer. Er han sliten allerede? {ndash}EU, EØS, Nato, sier han. {ndash}Vi har flere sånne ord: Globalisering, tariffoppgjør, sjukehusreform, kommunesektor. Klassekampen har mange saker om de tingene. Hvis vi ikke skriver om dem, får vi et helvete, sier han. {ndash}Men det er klart at det gjør avisa litt tung. BRAANEN STEMMER RV, men er ikke medlem. {ndash}Jeg har en tilhørighet et sted mellom RV og SV. Den edruelige radikale venstresiden. Men jeg har mine grunner for ikke å stemme SV. De er for lite prinsipielle og flagrer for mye med tidsånden, sier han. Revolusjonen er for øvrig død. {ndash}Systemet vi har nå, har sine kvaliteter. Det er ikke så lett å se for seg alternativer. Men på noen områder er det sinnssykt. Fordeling, rike og fattige, kapitalakkumulasjon. Penger blir alle tings mål. {ndash}Du får holde råka åpen, du da?{ndash}Jeg får gjøre det.{ndash}Hvordan fikk du Henning Mankell som aksjonær?{ndash}Vi sendte ham en mail. Og da han svarte, måtte jeg sette meg ned og holde i bordkanten. Veldig tørt skrev han: «Hej, teckna mig för 1% av de aktier som ska säljas, dvs aktier för 50000 : (femtio tusen) Hälsningar Henning Mankell.» Nå blir jeg jo litt skrytete, men: Han mener jo at det ikke finnes maken til Klassekampen i hele verden. hallgeir.opedal@dagbladet.no