Brett og slett

Snøbrettkjøreren Kjersti Buaas (21) er eneste norske jente som får kjøre med Terje Håkonsen i Trysil.

Send inn dine spørsmål til nettmøtet! DET VAR MARS. Hun sto nederst i pipen under en konkurranse i Les Arcs, Frankrike. Og der, like bortenfor, sto selveste Terje Håkonsen. Mannen, myten, legenden, eller, som det heter, The greatest snowboarder ever . Han ser 21 år gamle Kjersti Buaas fra Trondheim, han kommer bort, han sier «hei».{ndash}Og så spør han om jeg vet at jeg er invitert til The Arctic Challenge. Så sier jeg, «nei», så sier han, «men det er du».{ndash}Og da sa du?{ndash}«Å? Er jeg det? Takk!» sier Kjersti Buaas. Hun sitter på kafé, hun tenker gjennom hele episoden en gang til. {ndash}Jo, så sa jeg: «Det var hyggelig.» {ndash}Og hvordan var det inni deg, da?{ndash}Jeg var kjempeglad. Det er en stor ære å få komme dit.Kjersti Buaas sitter på utekafé på Solsiden i Trondheim. Hun er lettkledd, har dongerijakke, rød T-skjorte og hvit heklelue, og snakker om The Arctic Challenge. Det er det største av det største for en snowboarder, uansett nasjonalitet. Vert for selskapet er Terje Håkonsen, og det var han som inviterte Kjersti som en av fire jenter i verden, og som den eneste jenta fra Norge. DET ER MORS SKYLD. Det var hun som dro Kjersti og de to søstrene med på langrennsski og slalåmski. Da Kjersti var 12 år, ble det snøbrett. {ndash}Jeg kjøpte det selv for 800 kroner. Det var en meter og femtifem. Selv var jeg kanskje en tretti høy. Nå er jeg sikkert en seksti høy og brettet mitt er en førtiseks. Jeg var mer besatt den gang, kan du si, tegnet snowboardlogoer og hadde brettet med meg i senga. Og så var det heltene Stine Brun Kjeldaas, Daniel Franck og Terje Håkonsen. Nå er hun selv blitt en av heltene, og er en av brettprodusenten Burtons «rookies», rekrutter. {ndash}Jeg får et reisebudsjett og litt lønn, men det er ikke det helt store nivået. Og så får jeg bonus dersom jeg får et bilde i et snowboardblad der logoen vises. {ndash}Så hver gang du blir avbildet så kommer en sjekk i posten...{ndash}Jeg sender inn på slutten av året, og så ser de om jeg har vært flink.{ndash}Var du flink i fjor?{ndash}Ja. KJERSTI BUAAS er kjent for å være tøff og uredd. Som en tegnefilmfigur har hun stått på i pipen, satset alt og falt. Hun har reist seg, børstet av snøen, ristet på hodet og gjøvet på igjen med ustoppelig energi, tilsynelatende fryktløs. {ndash}Det er bare tull det folk skriver om at jeg er uredd. Jeg er veldig redd, ja. Men man må tenke logisk. Jeg vet at jeg kan kjøre snowboard. Og hvis jeg skal prøve på noe nytt, vet jeg at det ikke går gæli. {ndash}Men det går jo gæli?{ndash}Ikke så ofte nå lenger. Da jeg var mindre, gjorde jeg ting uten å skjønne konsekvensene. Men nå har jeg slått meg så mye at jeg skjønner konsekvensene. Jeg gjør ikke lenger ting som jeg skjønner er umulige å få til. Faller jeg nå, er det mer tilfeldigheter og uflaks, sier Kjersti. {ndash}Fortell om skadene?{ndash}Jeg har to som er skikkelig ille. Første gang er fra da jeg var 15 år. Jeg hoppet på et hopp, falt og slo av albuspissen. {ndash}Albuspissen?{ndash}Den sklei nedover, og jeg måtte sette den fast med nagle, sier hun, og bretter opp dongerijakka og viser et langt blekt arr på venstre albue. {ndash}Andre gang var kanskje da du slo ut tennene i Hemsedal? {ndash}Ja. Men det var bare uflaks. Som det sto i Dagbladet: «Kjersti Buaas svevde fire meter over quarterpipen i Hemsedal, landet på kanten, fikk kneet i munnen og slo fortennene inn i tannkjøttet. Legen på Ål måtte fram med synåla.»{ndash}Æ bruke tannbeskytter no. {ndash}Har du flere skader?{ndash}Nei. Bare sånne småskader. Tulleting. Ribbein, og så har jeg slått meg mye i hodet. Æ bruke hjelm no. Og leggbeskyttere. Jeg har høy smerteterskel, men som regel har jeg vondt en eller annen plass. I en fot, en arm eller i ryggen. {ndash}Og akkurat nå?{ndash}Har jeg vondt i ryggen. Det er mange flate landinger med snowboard. Vi blir trykt sammen, sier hun, og krøller seg sammen på stolen for å vise en dyp landing. {ndash}Og så er det mye løfting. Jeg drar disse to bagene rundt i verden. De veier vel nesten 60 kilo til sammen. HUN SNAKKER OM snowboarduttrykk som stoke, kidsa og slamme, som betyr henholdsvis imponere, fjortiser og å falle. Hun forteller om sjongleringsballene og kosekua Lazy Cow, som hun alltid har med i bagene. Hun snakker om det å lage film. Sammen med Stine Brun Kjeldaas lager hun korte filmer som vises i «Sone 2» på TV2. De gjør alt selv. Filmer og redigerer i ledige stunder på sine bærbare mac-er. Hun snakker om Tøyteklubben, eller www.toyteklobben.com. Egentlig en tulleklubb, men de fikk mye oppmerksomhet. Og det er nå Kjersti snakker om at hun burde interessert seg for noe fornuftig. {ndash}Så kunne jeg smettet det inn når jeg blir intervjuet. Men jeg føler ikke at mine meninger egner seg på trykk. Nå er jeg midt i alderen der man forsøker å finne ut hva man mener om forskjellige ting. Jeg må vite hva jeg egentlig mener før jeg sier noe. Og så snakker hun om dagene da hun lengter hjem. {ndash}Da må jeg tenke på de gode tingene. Jeg har bare ett liv, og det må jeg leve der jeg til enhver tid er. Det blir ikke noe bedre om jeg begynner å grine. {ndash}Men du, Kjersti. OL?{ndash}Det alle skal skrive om er at jeg har slått ut tennene og at jeg datt i OL. Det er gammelt nytt. Det som irriterer meg, er at folk ikke skjønner at det ikke er noen grunn til at jeg datt. Jeg hadde ikke smurt feil eller sovet i feil høyde. Det var bare at jeg datt. Det var tilfeldig, det var uflaks. Det var som om du satte den biten med mat i vranga nå. Hun peker på gaffelen med foccacicia og skinke. {ndash}Og bare falt død om. Nå! Så tilfeldig var det. {ndash}Du kunne vunnet bronse?{ndash}Jeg tenker at slikt er skjebnebestemt. Hvis jeg ikke hadde dettet der, hadde jeg hektet kanten på andre siden og tatt korsbåndet. Når jeg tenker sånn, er det ikke så vanskelig å komme over slike ting. {ndash}Hvem har du lært det av?{ndash}Jeg har funnet det opp selv. NÅ SKAL HUN MELDE seg opp til ex.phil., hun har sagt det før, men nå skal hun gjøre det. {ndash}Jeg ser at vennene mine går på skole, at de tar eksamen, og jeg tenker: «Herregud, nå må jeg gjøre noe!» Men så tenker jeg: «Jeg er ung. Det er ikke noe å stresse med.» Og jeg lærer mye som folk ikke lærer på skolen.{ndash}Klarer du å legge deg opp penger?{ndash}Jeg sparer, ja. Det har jeg alltid gjort. Setter penger på BSU. Men det er ikke så artig å snakke om penger. {ndash}Ikke?{ndash}Nei. Det er ytterst få snowboardere som tjener sånn... ooooooh. {ndash}Hva tjener du?Hun rekker tunga ut og stønner: {ndash}Aah...{ndash}Har du prestasjonsangst før The Arctic Challenge?{ndash}Nei. Jeg tror ikke at jeg blir fryktelig dårlig på snowboard selv om jeg kommer dit. hallgeir.opedal@dagbladet.no

MØT KJERSTI:</B> Tirsdag kommer hun på nettmøte i Dagbladet.no. <a href=http://www.dagbladet.no/sport/2003/04/05/365758.html>Send inn dine spørsmål.</a>