Brevet fra Singalong Street

Ingress.

Vi satt ved et bord i Manila, foran en gutt som ikke visste hvordan hans første minutter og timer på jorda utartet seg. Da han stormet inn i livet, utenfor blokka i Ullevålsalléen i Oslo, siden på badegolvet oppe i leiligheten, og noen minutter senere liggende i en plastpose på en kirkegård.

Vi måtte trå varsomt, gjøre dette verdig og respektfullt. Det var fortsatt ikke vår oppgave, følte vi, å blåse alle detaljene ved historien – detaljer han åpenbart ikke visste om selv. For hvem sin oppgave var det egentlig – om noens - å fortelle ham at han hadde blitt forlatt på et gravsted like etter å ha blitt født? Det ville være for brutalt og voldsomt, kom vi til, her og nå. Vi ville ikke støte ham unødig.