Britt Karin Larsen

Den første setningen, det første avsnittet. Kanskje de viktigste linjene i ei bok. Men hvorfor ble det akkurat slik?

Forfatter: Britt Karin Larsen Boka: Fortellinger om kjærlighet, Tiden, 2003. Begynnelsen: Til deg som også leter skriver jeg dette. I går satt du på en buss, en kvinne gikk av to stoppesteder før deg, ved et veikryss med en nedlagt butikk og et hus halvt skjult bak et skogholt på den andre siden, men du la ikke merke til henne, fordi du så mot en annen kant, og det blåmalte gamle huset bak trærne, hvor en del av din egen historie ligger gjemt, fikk du heller ikke se.Kanskje tenker du at du er redd for å finne det du har lett etter, at du heller vil hvile, bare, du er sliten av denne reisen og lengter etter søvnen, en ro du har hørt skal komme til slutt, er ikke dette slutten, kommer den ikke snart? Begrunnelsen: Jeg går bestandig rett på når jeg skriver. Nesten alt jeg har skrevet, handler om en type leting og søking. I denne romanen har jeg særlig lyst til å vise hvor avgjørende tilfeldighetene kan være for livet vårt. For eksempel det vi gikk forbi i stedet for å oppsøke. Det mennesket vi ikke våget å ta kontakt med. Det er snakk om sekunder i en menneskemengde, kanskje, da vi snur hodet til en annen kant, bare et sekund. Hadde vi ikke snudd oss vekk, kunne livet vårt kanskje sett helt annerledes ut.

    Glad i litteratur? Besøk Dagbladet.nos litteratursider!

Foto: Scanpix