Brunt uten røyk

Kampen Bistro er god på mat, vin og stemning. Men nå må det vaskes.

STEMNINGEN STO i taket, trolig uavhengig av at Robinson & Fredag inntok Kampen Bistro i bydelshuset på Kampen en regnfull kveld midt i uka. Alle bord besatt, praten gikk høylytt og ekspederingen av tallerkener ut og inn av kjøkkenet holdt høyt tempo.

- Vi setter oss i baren og håper på det første bordet som blir ledig, foreslo Robinson og så seg rundt i lokalet, som har et jovialt og usnobbete preg, slik de husket fra tidligere besøk. Stoler og bord av umake slag, lysende globuser, 50-talls lampetter og seks innrammede sigøynerdamer antyder stilen.

- Så brunt at man skulle tro det var lov å røyke her, sa Fredag.

MENS DE VENTET kunne de studere dagens meny på tavla. Valget sto mellom antipasti og andebuljong til forrett, og lammelår eller bakt sei som hovedrett. Desserten var enten ost eller pæreterte. Eller man kunne bestille en treretter, der hovedretten enten var fisk eller kjøtt, og resten opp til kjøkkenet.

- Det beste kjøpet er jo en treretter til 310 kr, og med min erfaring herfra, velger jeg den, forutsatt at jeg får velge lam. Da blir det sei på deg, min gode Fredag, sa Robinson.

Fredag mukket ikke, og før de hadde tømt et glass vin fikk de anvist et bord, og straks var både suppe, vann og vin på plass.

Fredag lot seg straks besnære av den dampende andebuljongen.

- Kraftige saker, med deilige kjøttstrimler og biter av stangselleri som har bevart sprøheten. Nennsomt krydret med timian. Suppe til å bli sterk av!

- Men hvor blir brødet av? spurte Robinson og fylte opp glassene med mer av en tørr, meget god chardonnay, Saint-Véran En Crèches, til 399 kr (190 på polet). Etter ekspresservering av forretten ble man imidlertid overlatt til seg selv i et hjørne.

FREDAG, SOM HADDE utsikt til kjøkkenet, forsikret at arbeidet der gikk sin travle gang, tilsynelatende med godt, trøndersk humør. Et samlet følge hadde inntatt et langbord i indre sal, der det rett som det er arrangeres konserter. Fredag mente gruppas ankomst forklarte den manglende oppmerksomhet til deres bord.

- Forklarer kanskje, men unnskylder ikke, repliserte Robinson, som snart skulle bli blid igjen da tre solide skiver lammelår ankom, i følge med gulrot, mandelpotet i sennepssaus og sjysaus.

- Litt underlig med to sauser som konkurrerer i smak, undret Robinson, som likevel smattet fornøyd og skar gode stykker av mørt, rosa lam. I glasset hadde kjøttspiseren fått en Crozes Hermitage fra Graillot, som var priset til 434 kr flasken (200 på polet).

- Ah, for en fyldig, god vin, utbrøt Robinson.

- Hvilket bekrefter inntrykket at Kampen Bistro også fører kampen for den gode vin. Mange spisesteder ville hatt et større prispåslag, sa Fredag, som på sin side sa seg meget fornøyd med den bakte fisk med tomatsjy, fennikel og en kopp med majones og basilikum.

- Sei er en undervurdert matfisk. Denne er riktig lekker med mye smak som står seg fint mot tomat. Den hvite burgunderen setter prikken over i-en, men jeg tar gjerne et glass av den røde etterpå, siden du skryter av den.

TIL TRERETTEREN hørte pæreterte som dessert, forklarte kelneren da kontakten var gjenopprettet, men han var likevel villig til å etterkomme gjestenes ønske om å dele en ostetallerken som kveldens punktum, siden de også delte resten av rødvinen.

- De er ikke så rigide her som vi har hatt inntrykk av før, hvisket Fredag.

- Dessverre er de like slurvete med renhold i ytre rom som før, svarte Robinson sjokkert etter en tur innom toalettet.

- Null papir og langt fra rent. Skjerpings! Så skal du se vi kommer igjen. Kanskje for å lytte på jazz en mandagskveld?

- Ja takk, sa Fredag glad.

UHØYTIDELIG: Kampen Bistro har en rustikk og blandet møblering. Veggene er prydet med store sigøynerdamer, et par afrikanerinner, Christian Kroghs fiskerfjes og en brodert klokkestreng. En stilstudie i et 50-talls Oslo-hjem?