Brysom type

Regissør Jens Lien (39) drar til Cannes med et mål. Å ta rotta på danskene.

-  NORGE KAN bli en stor filmnasjon, men norsk film handler mye om å få skuespillerne til å spille naturlig. Vi har mye emosjonellpornografi og enkle kjærlighetshistorier. Vi trenger økt kunstnerisk perspektiv på film i Norge. Vi trenger å styrke regissørens posisjon, sier Jens Lien. Selv regissør.

Mer føling i fjæra, altså. Lien er aktuell med sin andre spillefilm, og allerede før den har hatt premiere, vekker «Den Brysomme Mannen» oppsikt. «Dette kommer neppe til å likne på noe av det andre norske vi har sett de seinere år», uttalte forfatter Erlend Loe tidligere i år.

Kort fortalt handler filmen om Andreas (spilt av Trond Fauså Aurvåg), en mann i slutten av trettiåra som kommer til en fremmed by uten å ha noe minne om hvor han kommer ifra. Alt er gjort klart til ham når han kommer, klær, leilighet og jobb. Raskt oppdager han at det er noe som ikke stemmer og at det finnes flere lag under den perfekte overflaten. Maten smaker ikke, det er ingen ting som lukter og det er ingen barn i gatene, i tillegg er alle kvinnene kun opptatt av interiør. Under den vellykkede overflaten utvikler det seg et mareritt.

-  Filmen handler om en mann som ikke greier å tilpasse seg en tilsynelatende perfekt verden. Storyen trekker paralleller til vår egen livsstil, og kritiserer på mange måter vår måte å leve på. Andreas får alt servert på sølvfat, men det han får servert, betyr etter hvert veldig lite for ham. Første gangen jeg leste manuset til Per Schreiner, fikk jeg ikke sove.

-  Tror du publikum vil gå og se denne typen film?

-  Jeg har alltid sett på den som en film med stort publikumstekke, og jeg tror nordmenn er modne for filmer som dette nå, sier Lien.

JENS LIEN GIKK UT av London International Film School i 1993, og er i Norge mest kjent som mannen bak spillefilmen «Jonny Vang». Han har lagd en mengde reklamefilmer, og deltatt på filmfestivalen i Cannes to ganger tidligere, med kortfilmene «Naturlige Briller» og «Døren som ikke smakk», som han også har lagd sammen med Per Schreiner. I år deltar han for første gang med en spillefilm. Christophe Leparc i Cannes-komiteen begrunner valget av «Den Brysomme Mannen» slik: «Alle i komiteen som holder på med utvelgelsen til den 45. Kritikeruken, er enige: «Den brysomme mannen» må være en del av vårt program!». «Filmen er så absurd, så nydelig, så morsom, rørende og interessant.»

-  Jeg hadde sittet inne og holdt på med filmen i et mørkt rom hele vinteren, og kanskje sett den 560 ganger, da jeg fikk e-posten fra Leparc. Jeg var mildt sagt lei filmen, og det var mildt sagt godt å få den e-posten. Cannes er jo den viktigste filmfestivalen i verden!

-  «Den Brysomme Mannen» er med og konkurrerer under Kritikeruken, en sidefestival den norske animasjonsfilmen «Slipp Jimmy Fri» avslutter. En annen norsk spillefilm, «Uro», vises under Cannes\' «Un Certain Regard»-program, og kortfilmen «Sniffer» skal også vises på festivalen. Er det bare tilfeldigheter, eller ser vi et sceneskifte innenfor norsk film?

-  For det første, det er vidt forskjellige filmer, og det er morsomt. Og for det andre, jeg tror man begynner å se resultat av at det de seinere åra er blitt satset på norsk film. Folk har begynt å gå på kino for å se norsk film, og vi begynner å høste resultater fra filmskolen på Lillehammer. Det er litt som med hoppsporten, etter at det ble satset kom talentene fram igjen. Nå skal vi kuppe danskene. De har blitt for selvgode der nede. Vi skal bli den beste filmnasjonen i Skandinavia, ler Lien.

-  NYLIG HAR DET GÅTT en debatt i media, blant annet har produsent Dag Alveberg hevdet at det er for lett å slippe til som regissør i Norge, og at det er for få regissører som lager film nummer tre og fire, hva mener du om dette?

-  Det er tull. Problemet er at med de lave budsjettene vi har til rådighet i Norge, så er det en ekstrem styrkeprøve å lage spillefilm. Du tømmer deg noe jævlig etter en film. Og hvis du i tillegg får familie, tåler du kanskje ikke den mengden arbeidspress. Jeg skjønner godt hvorfor mange regissører drøyer med å gå i gang med nye prosjekter, sier Lien.

Som selv har samboer og tre barn, der den eldste er elleve og den yngste er seks.

-  Men burde man ikke holdt seg til novelle og kortfilm en stund før man gikk i gang med de store prosjektene?

-  Kanskje, men man behøver ikke gjøre det. Se bare på Aksel Hennies «Uno» og Nils Gaups «Veiviseren». Selv har jeg fått veldig mye igjen for å lage kortfilmer, man lærer å dyrke sin egen stil da. Man føler seg friere. De beste norske filmene er i det hele tatt kortfilmer. Det er bare så synd man ikke får vist dem til noen.

«DEN BRYSOMME MANNEN» har et budsjett på 14 millioner kroner, noe som ifølge Lien er latterlig lite for en stilfilm. De fleste filmene i Norge har et tilsvarende budsjett.

-  Før lå de fleste budsjettene på rundt 18 millioner, og de 4 millionene merkes faktisk utrolig sterkt. Alle som driver med film, vil si det samme. Hvis man skal opprettholde kvaliteten på norsk film, og ikke bare få debutanter, er det viktig å styrke filmfondet. I dag har man rett og slett for lite penger å rutte med. Og ingen assistenter, noe som er veldig dumt for den videre rekrutteringen, for man lærer utrolig mye som assistent. I «Den Brysomme Mannen» har jeg prøvd å skape et eget univers. En rensket realisme. Det er min regivisjon. Men for at man som filmmaker skal få leve ut sin visjon, så må produsenter våge å satse. Og for å få til annerledes og utfordrende filmer trenger filmfondet å stimulere produsentene til å satse på sterke visjoner. Ikke bare på det som sannsynligvis selger mange billetter. Jeg mener at alle filmskolestudenter burde gått det første året av filmskolen på kunstskole, der de lærte å fristille seg fra all kommersiell tenkning. Frihetsfølelsen er viktig.

-  Man blir ikke rik av å lage film i Norge?

-  Man lever ikke fett i det hele tatt, for å si det sånn. Nei, jeg ser ikke mange filmfolk som boltrer seg. Selv er jeg utrolig heldig som får lage reklamefilm, som får hjula til å gå rundt på det viset. Etter at jeg kom ut fra filmskolen, bestemte jeg meg nemlig for at jeg skulle kunne leve av å lage film. Men jeg er mer et verktøy enn kunstner når jeg lager reklamefilm, sier Lien.

I CANNES er «Den Brysomme Mannen» tatt ut til Kritikeruken, og den konkurrerer med seks andre europeiske filmer. Allerede nå har utenlandske produsenter vist interesse for filmen, og det er bestemt at den skal vises på andre franske kinoer.

-  Er dette første steg mot Hollywood?

-  Nei. Jeg kan faktisk ikke tenke meg å lage film i Hollywood. Jeg tror man kan lage sterkest film i sitt eget miljø. Det finnes ikke akkurat noen drømmehistorier fra de som har reist til utlandet for å lage film. På den andre siden kunne jeg tenkt meg å lage en engelskspråklig film, ikke i USA, men i Europa.

-  Og Cannes?

-  Vi går for å vinne.


Filmfestivalen i Cannes varer fra 17. til 28. mai.