Bunadhjelp på nettet

Skjorter, sølv, strømper og beltestakk. Hvordan skal egentlig din bunad se ut? Hjelpen er bare et tastetrykk unna.

VI ER MIDTVEIS I MAI, og det er høytid for bunadfolket. Nasjonaldagen står for døra og bunaden hentes ut fra mørket. Men før den skal ut i vårsola må det forberedelser til. En bunad krever sitt, og over det ganske land strykes linskjorta stiv, og sølv for millioner venter på å pusses. HVER ENKELT BUNAD har sin historie, men langt fra alle kjenner bakgrunnen for sin egen drakt. Eller hva som hører til, og hvordan bunaden skal bæres. Visste du for eksempel at det i dag brukes oksidert sølv til sunnfjordbunaden, mens det tidligere var vanlig med tinn? Eller at bunadherrer fra Finnmark kan velge mellom lang eller kort bukse? Og trodde du hardangerbunad var én bestemt bunad? Det er det nemlig ikke - men en samlebetegnelse på bunader fra ulike bygder i Hardanger. BUNADHJELPEN ER HELDIGVIS IKKE MER enn et tastetrykk unna. På nettsidene til Husfliden finnes en søkbar oversikt over norske bunader og folkedrakter omtalt i boka Norske bunader fra 1998. I faglig samråd med Bunad- og folkedraktrådet har Husfliden samlet og fotografert 80 komplette bunader fra hele landet. På nettstedet kan du klikke deg fram til historien bak både folkedrakten og bunaden, og en søkbar oversikt over norske nasjonaldrakter. Her finnes informasjon om og bilder av bunader i sin helhet, og nærbilder av detaljer og tilbehør. Informasjon om bunadene finnes både på norsk og engelsk. Bunad- & husflidportalen er et annet sted å surfe innom for å finne informasjon om norske bunader. Også her får du en innføring i bunadens og folkedraktens historie, og en oversikt over de ulike draktene. Nettstedet er en portal, det vil si at den leder deg videre ut på bunadnettet via lenker til ulike nett- og hjemmesider. Nettsida er etablert av bunads- og husflidinteresserte frivillige, og har som mål å lage en til enhver tid oppdatert oversikt over hvilke bunadressurser som finnes på internett. Informasjonen er katalogisert, og de ulike bunadene er samlet i en søkbar fylkesoversikt. Her finnes historikk, bilder og informasjon om hver enkelt bunad, hentet fra ulike nettsteder. På Bunad- & husflidportalen finnes det i tillegg informasjon om Bærumsbunadene, som er utelatt fra Husflidens oversikt. VET DU FORSKJELLEN MELLOM en bunad og en folkedrakt? Hvis ikke kan hjemmesida til Bunad- og folkedraktrådet være et nettsted for deg. Her kan du lese at folkedrakten var antrekkene folk gikk med til daglig på 1700- og 1800-tallet - altså før bunaden. Dette var klær med lokale kjennetegn som skilte dem fra øvrig mote. Draktene var en del av en folkelig draktskikk med innarbeidete normer for utforming og bruk. - Folkedraktene var de klærne folk gikk med på den tida - enten det var til hverdag, arbeid eller fest - og de hadde lokale særpreg, sier konsulent Tordis Gjevre i Bunad- og folkedraktrådet til Magasinet på Nett. FOLKEDRAKTEN VAR PÅ VEI UT på slutten av 1800-tallet, selv om den i visse distrikter holdt seg i 100 år til. På denne tida oppsto det en bunadsbevegelse som ønsket å ta opp igjen og bygge videre på de lokale bygdedraktene. I motsetning til folkedrakten ble bunaden en drakt som man hadde i tillegg til vanlige klær. - Det var på begynnelsen av 1900-tallet at Hulda Garborg innførte bunaden som festantrekk, fortsetter Gjever. I en periode preget av nasjonsbygging og nasjonalromantikk var bunaden et ledd i etableringen av en særnorsk identitet. Til tross for at den har blitt påvirket av utenlandske trender bygger bunaden på gamle norske kulturtradisjoner. DISKUSJONEN OM BUNAD KONTRA FOLKEDRAKT er også et spørsmål om status. Uenighet vekker sterke følelser hos bunadsfolket, og et eksempel på dette er diskusjonen om hvorvidt bergensbunaden er en bunad eller en folkedrakt. Bergenserne fikk ideen til en egen bunad i 1936, etter at ryktet om en Oslo-bunad hadde nådd de sju fjell. Krigen satte en midlertidig stopper for bunadarbeidet, men i 1957 kunne innbyggerne i Vestlandets hovedstad ikle seg sin egen nasjonaldrakt. Ifølge Bergen Broderiservice er bergensernes antrekk registrert som «bunad» - og ikke som «drakt». Det er likevel de som hevder at sistnevnte betegnelse er den korrekte. - Dette er feil. Bergensbunaden er en bunad, slår produsenten fast på sine nettsider, og henviser til definisjonene i Den store bunadboka. Utsagnet får støtte av Tordis Gjevre hos Bunad- og folkedraktrådet: - Bergensbunaden er ikke en folkedrakt, for den er ikke så gammel. Det er en konstruert drakt, så da er det opp til produsenten å kalle den bunad eller drakt, sier hun til Magasinet på Nett. IKKE ALT ER FRYD OG GAMMEN i bunadland. Forrige lørdag kunne Magasinet fortelle at nasjonaldrakter er milliardindustri i Norge. Seks av ti norske kvinner har en bunad i skapet, og til sammen har nordmenn lagt 30 milliarder kroner ned i bunadparken. Spesielt blant unge kvinner har det blitt populært å ikle seg tradisjoner og bonderomatikk, og velstående byfruer skryter på seg aner fra fjerne dalstrøk for å bære den lokale bunaden. I kjølvannet av salgsstatistikken ligger det flust av konflikter. Bunadshistorie handler vel så mye om følelser, og noen ganger kan de ta overhånd. Magasinet møtte noen av aktørene i bunadsnæringen, og de kunne fortelle om bunadssaker som har havnet i retten, trusler mot norsk håndverkstradisjon, bygder som er blitt splittet og familier som har blitt uvenner. Alt på grunn av bunadplagget. SI DIN MENING: Er det for mye jåleri og hysteri rundt norske bunader? BUNADKÅRING: Bli med å kåre Norges vakreste bunad på Dagbladet.no! solvi.glendrange@dagbladet.no