- Bush kan lære av Norge

Den amerikanske statsviteren Joseph S. Nye Jr. mener USA må vinne Midtøstens «hearts and minds» gjennom kultur og dialog.

AMERIKANSK UTENRIKSPOLITIKK og «krigen mot terror» er tema i aulaen på Oslo Handelsgymnasium.

- Krigen mot terror lykkes ikke dersom det rekrutteres flere terrorister enn dem vi dreper eller avskrekker.

Joseph S. Nye er professor i statsvitenskap ved Harvard. Nye, som får æren for å ha lansert den internasjonale nyliberalismen, mener at mer «soft power» - og ikke dagens ensidige bruk av amerikansk militær makt - er løsningen i kampen mot terrorisme.

- Enhver general som ikke har en plan for media, har ingen plan for slaget som skal stå.

- Den beste historien, ikke den beste hæren, vinner slaget, sier Nye og sikter til TV-bildene av døde og hardt skadde libanesiske barn som gikk verden over forrige måned. Krigen vinnes ikke med våpen alene, men kultur og verdier.

- I KAMPSPORTEN JUJUTSU er poenget å temme motstanderen ved å bruke hans egen styrke mot ham selv. Dette er også prinsippet i Osama bin Ladens terrorisme, sier Nye:

- Bin Laden håpet at terroraksjonene mot New York 11. september 2001 skulle utløse en like blodig krig i Afghanistan som da Sovjet invaderte landet i 1979, og tapte mot bin Laden og hans allierte. Slik skulle avskyen mot USA tilta i den muslimske verden, og jihadistene ville stille seg i kø for å bli medlemmer av al-Qaida.

USAs invasjon av Irak i mars 2003, to år senere, ga bin Laden det han ønsket seg. Sivile irakere dør hver dag i en borgerkrig ute av amerikanernes kontroll.

Selvmordsbombere og jihadister rekrutterer nå i stor skala, også i europeiske land.

- Om antallet terrorister man dreper er lavere enn antallet som rekrutteres, så har man mislykkes. Og det er det som skjer i dag, sier Nye, som mener Irak var en kollossal feil.

Kjernen i problemet finnes i USAs statsbudsjett, hevder Nye. Årlig bruker nemlig supermakten 500 milliarder USD på militæret og skarve 1,25 milliarder USD på «myk makt», som utdanningsprogrammer og kontakt mellom sivile samfunn.

NORGE BRUKER MYK MAKT. Nye konstataterer at Norge er et glimrende eksempel på vellykket bruk av «myk makt» foran 350 frammøtte.

- Med sine kulturelle verdier og fredsmegling har Norge gjort aktiv bruk av myk makt.

Nye hevder at Norge har mer makt enn andre små stater, fordi landet bidrar til å løse viktige globale utfordringer.

Det er her han mener USA har feilet, gjennom å satse for mye på militære virkemidler i sin utenrikspolitikk. Og det koster:

- Irak-krigen har redusert vår «myke makt» i Europa, sier Nye. Gjennomslag på andre områder blir vanskeligere.

- I Spania og Storbritannia, USA-allierte under invasjonen av Irak, har befolkningens tillit til USA sunket med en tredjedel, konstaterer Nye. I andre land er det enda verre.

Men myk makt er mer enn gode intensjoner. Amerikanernes kulturelle hegemoni står sentralt i Nyes strategi for hvordan USA kan påvirke verden.

- De kinesiske studentene som under demonstrasjonene i 1989, bygde en frihetsstaue på Den himmelske freds plass, er ett eksempel, hevder Nye.

- Iransk ungdom som liker amerikanske Hollywood-filmer er et annet.

Etter terrorangrepene 11. september strammet amerikanske myndigheter kraftig inn på behandlingen av visumsøknader fra den arabiske verden. Nye mener løsningen ligger et annet sted.

DEN AMERIKANSKE PRESIDENTEN Dwight Eisenhower var general, men forsto hva «myk makt» handlet om. I 1958, mens den kalde krigen sto på, ga han 50 sovjetiske studenter studieopphold i USA. Mange var redde for at studentene skulle være spioner fra KGB.

En av studentene endret Sovjet, nesten 30 år etterpå.

- Da han kom hjem ble han aktiv i kommunistpartiet og talte for reformer og åpenhet. Senere ble han Gorbatsjovs høyre hånd og utviklet Glasnost og Perestrojka. Han ble med andre ord en slags trojansk idehest i det sovjetiske systemet, påpeker Nye.

Under den kalde krigen var kommunismen fienden. I dag er det islamsk fundamentalisme i Midtøsten som er brennpunktet for USAs utenrikspolitikk.

- Det er med andre ord viktig å stille seg spørsmålet om idemakt kan ha tilsvarende betydning i dag som under den kalde krigen. Med andre ord, er det viktige å appelere til den muslimske verdens «hearts and minds»?, spør Nye retorisk.

Selv om tittelen på foredraget er «Myk makt og utfordringene med terrorisme» stiller ikke Nye seg bak noen pasifistisk linje i amerikansk utenrikspolitikk, eller den europeiske, for den saks skyld.

- Det var riktig å gå inn i Afghanistan, for å ødelegge Taliban og al-Qaidas infrastruktur, understreker Nye.

I artikkelen «Think again : Soft Power» legger Nye vekt på skillet mellom amerikansk og europeisk tilnærming til sikkerhets- og utenrikspolitikk, ved å sitere statsviteren Robert Kagen: «Amerikanerne er fra Mars, europeerne er fra Venus.»

HAN FORTSETTER: «Europa har med suksess brukt sin politiske og økonomiske suksess til å oppnå ønskede mål, og USA har oppført seg som om dets militære overlegenhet kan løse alle problemer. Men det er feil å satse på bare «hard» eller «myk» makt. (...) Under den kalde krigen brukte Vesten hard makt for å avskrekke Sovjet, samtidig bruktes myk makt for å svekke troen på kommunismen bak jernteppet.»

Nye, som for anledningen har tatt på seg en pin med det norske og amerikanske flagget spår gjerne i krystallkulen for Dagbladet.nos lesere.

- Hva kommer til å skje framover i amerikansk utenrikspolitikk etter George W. Bush?

- Det viktigste er at pendelen, uansett hvem som blir president, vil svinge fra dagens fokus på unilateralisme (alenegang, red. anm.) til mer multilateralisme (internasjonalt samarbeid, red. anm.).

-Hvorfor?

- For det første har amerikanske politikkutformere lært noen lekser de siste årene. Den pågående krigen i Irak, for eksempel, er veldig kostbar i mer enn en forstand. For det andre står verden overfor felles utfordringer i form av terrorisme og klimaproblemer. Det typiske ved disse problemene er at både USA og resten av verden har en felles interesse av å samarbeide for å løse dem.


- Poenget er å bidra i de internasjonale organisasjonene, men også være villig til å bruke militær makt, for eksempel mot al-Qaida i Afghanistan.


- Så du er tilhenger av en «gartnerpolitikk» der man både fjerner ugress og sår nye frø.    

- Ja det kan du si, smiler han tilfreds.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

FLERE DREPTE ENN I 1942: Terrorangrepene mot World Trade Center tok livet av flere enn det massive japanske bombeangrepet mot Pearl Harbour, som trakk USA inn i 2. verdenskrig.
MIDDAG MED CLINTON:</B> Sammen med kona Molly Harding er Nye på middag med Clinton i det hvite hus i 1998. Flere statsledere har spurt ham om råd opp gjennom historien.
AMERIKANSKE FORBILDER?: Da studenter på Den himmelske freds plass demonstrerte mot det autoritære kommunistregimet i 1989 bygde de en frihetsstatue, inspirert av den amerikanske Statue of Liberty på Ellis Island, utenfor New York. Over holdes demonstrantene tilbake av kinesisk opprørspoliti.
SKEPTISK: - Jeg vil stå på barrikadene mot det klimaet av frykt som brer om seg i det amerikanske samfunnet, og som nettopp undergraver viktige amerikanske friheter, sier Nye til Dagbladet.no.
DEBATT PÅ HARVARD: På Harvard foreleser Joseph S. Nye ved John F. Kennedy-skolen for politikk og administrasjon.