Bush kjemper for ettermælet

Holder «State of the Union»-talen til et folk som har gitt ham opp.

GEORGE W. BUSH er på defensiven. Han er i ferd med å tape krigen i Irak, og trolig har han ødelagt mulighetene for samarbeid med det demokratiske flertallet i Kongressen, etter at han la fram sin nye Irak-strategi.

I Irak-strategien tok han få av anbefalingene fra Baker/Hamilton-kommisjonen til følge, og Demokratene i Kongressen avviste den umiddelbart.

I natt holder presidenten sin skjebne-tale, State of The Union, foran et folk av stadig mer skeptiske velgere, og et internasjonalt samfunn som aldri har hatt så liten tro på USA som nå.

- De fleste har sluttet å lytte til ham, konkluderer Wall Street Journals John Harwood.

DET HVITE HUS har allerede antydet at Bush vil konsentrere seg om innenrikspolitiske saker i nattens tale.

Ifølge AP vil han trolig snakke om økte skattefradrag for individuelle helseforsikringer, noe administrasjonen mener vil gjøre flere amerikanere i stand til å skaffe seg forsikring.

Dessuten er det ventet at han annonserer at det skal produseres langt mer bioetanol som kan brukes som drivstoff, og gi økte insentiver for å utvikle alternative energikilder.

Utdanning kommer også til å bli omtalt, mener ekspertene. Han vil trolig be Kongressen om å forlenge «No Child Left Behind»-programmet, som er vedtatt fram til i år.

MEN FÅ TROR PRESIDENTEN er egnet til å styre landet lenger. I en undersøkelse gjort for Wall Street Journal og NBC sier bare 22 prosent av amerikanerne at de mener Bush er den rette til å styre landet, 27 prosent tror på målene han setter seg og ikke mer enn 28 prosent mener han har håndtert Irak-krigen riktig.

57 prosent mener det er Kongressen som nå bør ta styringen over amerikansk politikk.

Talen i natt handler rett og slett om presidentens ære.

- DET VIRKER SOM om Bush tenker stadig mer på sitt ettermæle. Han har gjentatte ganger sagt at historikerne er de som skal dømme Irak-krigen. Han innser altså krigens upopularitet, men holder fast på sin linje, og hevder at ved historiske tilbakeblikk vil krigen fremstå som riktig og nødvendig.

Det sier Anders Romarheim, forsker ved Senter for Transatlantiske Studier ved IFS til Dagbladet.no.

Romarheim mener presidenten risikerer å holde nattens State of the Union-tale uten å få noe særlig ressonans hos noen gruppe.

- Det ser ut til at mulighetene for et tverrpolitisk samarbeid om krigen mot terror og krigen i Irak har strandet allerede, til tross for signaler om dette i høst. Bush er veldig på defensiven nå. Men allerede i talen i 2006 begynte han å anerkjenne kritikk av krigen mot terrorisme. Det blir spennende å se om han legger an en enda mer ydmyk tone enn tidligere, sier Romarheim.

BUSH ER kjent for sin direkte og offensive talemåte.

- Han vil alltid ha talen sin logisk og rett-fram. Det er hans store besettelse, sier William McGurn, taleskriver i Det hvite hus, til New York Times.

Han sammenligner presidenten med de andre redaktørene han har hatt:

- Jeg har hatt Bill Buckley fra National Review og Bob Bartley fra Wall Street Journal som redaktører. Men presidenten er den strengeste av alle, sier McGurn.

BUSH ALLER MEST berømte tale så langt var State of the Union fra 2002. Det var første og eneste gang Bush brukte uttrykket Axis of Evil om statene Iran, Irak og Nord-Korea, og delte verden inn i to - de gode og de onde - uten noen mellomposisjon.

- 2002-talen var veldig konkret og aggressiv. Han definerte veien videre i krigen mot terrorisme, og den ble en av de avgjørende skillelinjene i internasjonal støtte til USA. Fram til dette punktet var det lite kritikk, men talen var etter min mening startpunktet for fallende støtte internasjonalt til krigen mot terror, sier Romarheim.

Han forklarer at 2003-talen på mange måter var et ekko av talen i 2002, og ble avsluttet med en gjennomgang av situasjonen i Irak.

- I 2003 brukte han de berømte 16 ordene om at Irak hadde søkt etter uran fra Afrika. Dette måtte man innrømme var feil i ettertid. Jeg kjenner verken til at Clinton eller Bush noen andre ganger har måttet dementere viktige saksopplysninger fra State of the Union-talen.

I 2004 DUKKER det ifølge Romarheim opp en av de underligste formuleringene Bush noen gang har kommet med.

- Han var kommet på defensiven i større grad, og snakket veldig lite om masseødeleggelsesvåpen. Han brukte isteden uttrykket «weapons of mass destruction-related program activities» (Masseødeleggelsesvåpen-relaterte program-aktiviteter). Hva i all verden betyr det? spør forskeren.

I 2003 sa Bush eksplisitt at han hadde etterretningsinformasjon om at Saddam hadde materiale nok til å produsere 500 tonn kjemiske våpen.

- Ett år senere - ni måneder etter at krigen startet - kom altså denne rare formuleringen. Det hadde gått ni måneder uten at amerikanerne hadde funnet slike våpen, og Bush var i trøbbel, forklarer Romarheim.

ROMARHEIM MENER at fra høsten 2005 begynner Bush-administrasjonen å anerkjenne kritikk, og begynner å ta selvkritikk.

- Et stort spørsmål er om han i natt vil vende tilbake til «jeg vet best alene»-retorikken, eller om de mer ydmyke selvransakende elementene som har preget en del av talene i 2006 kommer frem. Denne talen setter tonen for hva vi kan forvente resten av presidenttiden til Bush.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

SKJEBNE-TALE: Bush\' presidentperiode nærmer seg slutten, og han blir stadig mer opptatt av ettermælet sitt.
SÅNN SER DET UT: I Kongressen, under presidentens State of the Union-tale.
CAPITOL HILL: Her holder Bush sin tale til Kongressen og det amerikanske folket.
STADIG MER ALENE:</B> Presidenten har mistet mye av oppslutningen hos velgerne, og anseelsen USA hadde blant sine allierte.
ØVER SEG: Før talen i 2004.
YDMYK? - Denne talen setter tonen for hva vi kan forvente resten av presidenttiden til Bush, sier forsker Anders Romarheim.
TILHENGERE:</B> Bush hilser på republikanske Kongress-medlemmer etter talen i 2004.