Byen amerikanere ikke kan ødelegge

Ødelegger amerikanerne noe i Najaf vil motstanden de har møtt til nå i bli småtteri.

DE VIL HA TAK I LEDEREN. Det har samlet seg en styrke på 2500 amerikanske soldtater utenfor byen Najaf 19 mil fra Bagdad. Det er den radikale, geistlige Muqtada al-Sadr de jakter på, lederen for den bevæpende militsen Mahdi-hæren som nå kontrollerer store deler av byen. På mandag varslet den øverste amerikanske generalen at deres oppdrag er å drepe eller fange al-Sadr. Han varslet denne uka han at han heller går i døden enn å overgi seg, i går kveld ble det kjent at han er villig til å forhandle. Amerikanerne må trå ekstremt forsiktig om de har tenkt seg inn i Najaf for å ta al-Sadr. Her finnes de aller største helligdommene for den sjiamuslimske delen av befolkningen i Irak, Ali-moskeen i Najaf med helgenskrinet etter storimam Ali er her. Skulle noe av dette bli skadet vil det sette sinnene i kok blant muslimer over hele Irak. I nabolandet Iran bor det 60 millioner sjiamuslimer som sammen med trosfeller over hele verden vil reagere kraftig. BYKRIGEN DE IKKE VIL HA. Det var her koalisjonsstyrkene fryktet bykrigmaretittet under invasjonen for et år siden. Amerikanerne var redde for å gå inn i byen. Og flere rapporter hevdet den gang at de britiske og amerikanske militærplanleggerne hadde erklært områdene for et ikke-mål. Det ble ikke noen bykrig her den gang. Nå frykter de den på nytt. Irakiske politikere og ayatollaher forsøker nå å framforhandle en avtale for å hindre et amerikansk angrep. Et angrep kan føre til at relaitvt begrensede opprøret vi ser nå kan vokse til en omfattende protest blant sjiaene. Så langt har ikke al-Sadr fått støtte i andre sjiamuslimske miljøer. En rekke av al-Sadrs folk står nå på vakt på ulike kontrollpunkter ved veiene som leder inn til mausoleet. De er bevæpnet med halvautomatiske rifler og granater og krever at amerikanerne skal trekke seg ut av Irak. Politisjefen i byen tror det vil ta uker å gjenvinne kontrollen etter at opprørene tok den i forrige uke. Flere hundre er døde etter at kampene brøt ut. EN ELDGAMMEL KONFLIKT er opphavet til at muslimene delte seg i de to leirene sunni og sjia. Det skjedde nettopp her, og det er derfor dette er viktige steder. Da profeten Muhammed døde i Medina i 632 startet problemene. Han hadde ikke utpekt noen etterfølger, kalif. De to første kalifene ble valgt. De var svigerfedrene til profeten. Utham ble den tredje kalifen, han var gift med to av døtrene til Muhammed. Han fikk et dårlig rykte, blant annet på grunn av nepotisme. Han ble drept i Medina. Den fjerde kalifen var Ali, Muhammeds søskenbarn, adoptivsønn og svigersønn. Han giftet seg med Muhammeds datter Fatima. Ali kom i krangel med en mektig hærfører, Muawiya, fordi Ali var oppsatt på å finne ut hvem som hadde drept forgjengeren Uthman. Av ukjente grunner ville ikke hærføreren grave i mordsaken, selv om han var fra samme klan som den drepte. Striden mellom Ali og Muawiya er utgangspunktet for splittelsen blant muslimene i de to retningene vi har i dag. DET BLE KRIG OM POSISJONEN.. Ali ble også drept, i 661. Han ble kjent som den første læremesteren, tilhengerne kalte seg «sjiat Ali», som betyr Alis parti, dette ble til sjiamuslimene. Etter drapet lot hærføreren Muawiya, som bare hadde vært muslim et par år, seg utrope til kalif. Han flyttet samtidig kalifatet fra Medina til Damaskus i Syria. Det muslimske riket hadde vokst kraftig. I 680 overtok hans sønnen hans Yazid som hersker. Men tilhengerne av Ali mente at dette var feil. De ville ledes av en etterfølger av Ali og Fatima, som var profetens datter. De kalte overhodet for imam, og Ali ble for dem den første imamen. Alis sønn og altså profetens dattersønn, Hussein dro fra Medina til Irak og lot seg utrope til imam. Yazid sendte en hær for å tilintetgjøre Husseins følge. Det ble krig. Husseins lille hær ble omringet like utenfor Karbala. Hussein ble drept, det er nå 1324 år siden. Slik ble han fratatt lederskapet over muslimene som sjiaene hevder var hans rett. Hussein, hans brødre, søstre, barn og venner, til sammen 72 personer, led martyrdøden. Den yngste som ble slaktet ned, var Husseins halvt år gamle sønn. GAMLE MAKTSENTRUM. Her hvor disse viktige religiøse hendelsene fant sted er det nå nesten bare fattigdom igjen. Imam Alis gravkammer, med en forgyllet dom og tre minareter, er dette den sentrale bygningen og et viktig pilegrimsmål for sjiaene. Her er også gravkammeret til hans bror Abbas, som døde i de samme kampene. Najaf ble i gamle dager referert til som en verden i byen. Under det ottomanske styret kunne byen og de religiøse lederne styre uavhengig. I dag er Najaf og nabobyen Karbala fattige byer som tradisjonelt har tjent pengene sine på de tusenvis av pilegrimene som har besøkt byen. Pilegrimene kommer fra India og Iran, men ingen kommer nå. ØNSKER ISLAMSK STAT. I mars 1991, etter at Saddam tapte den første Gulfkrigen, gikk sjiaene i Karbala, Najaf og alle omkringliggende sjiamuslimske byer til opprør mot diktatoren. Målet var å skape en islamsk stat av Irak, noe sunnimuslimen og den sekulariserte Saddam fryktet mest av alt. Men opprøret ble ikke støttet av amerikanske tropper som sto i området, slik sjiane hadde forventet. TITUSENVIS BLE DREPT. I Basra hadde de sjiamuslimske opprørerne full kontroll i et døgn, fanger ble sluppet løs, borgermesteren, politisjefen og ledende personer Baath-partiet ble skutt. Så ble stridsvognene til Saddams republikanergarde rullet inn. Folk ble slaktet for fote. De amerikanske soldatene gjorde ikke noe. Titusenvis av sjiamuslimer ble drept. Like mange ble torturert og fengslet. Mange flyktet til Iran. De hellige mausoleene i begge byene ble skadet av Saddams stridsvogner og våpen, men de ble raskt restaurert. Etter disse hendelsene ble den sjiamuslimske delen av befolkningen i Irak dypt splittet. Sjiamuslimske partier var før den siste krigen uenige om de skal hilse handling fra USA velkommen eller avvise det. Mange sjiamuslimer har i dag vanskelig for å godta tanken på amerikanske soldater ved de hellige gravkamrene. Nå er det mange som frykter at nettopp dette skal skje. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og har ikke vært publisert i papirutgaven. Eventuelle henvendelser kan rettes til: astrid.meland@dagbladet.no

NYE KRISER:</B> I Falluja har amerikanske soldater havnet i kamp med sunnimuslimer. Russland har varslet at de vil frakte sine borgere ut av landet. Og utenfor Najaf står amerikanske styrker klar til å angripe.
DEN HELLIGE MOSKEEN:</B> Fuglene flyr over irakere som ber ved det hellige skrinet etter storiman Ali i Najaf. Dette er sjiamuslimenes hellige by. De mener Ali var Muhammeds rette etterfølger. Mausoleet over ham ligger her. Blir noe ødelagt her blir det bråk. <br> REUTERS/Faleh Kheiber <br>Foto: REUTERS/Faleh Kheiber
HAR TATT MAKTA:</B> Muqtada al-Sadr leder militsen som har tatt makta i Najaf. Han sa tidligere denne uka at han <link http://www.paktribune.com/news/index.php?id=61703>heller dør</link> enn å overgi seg til amerikanerne. I går varslet sjefstalsmannen hans at han er villig til å <link http://washingtontimes.com/world/20040415-124444-4930r.htm>gå i samtaler</link> med motparten. <BR>Foto: AP Photo/Al Manar via APTN
HER LIGGER ALI:</B> I moskeen i Najaf samles sjiamuslimene seg rundt Imam Alis hvilested. <br>Foto: AP Photo/Hasan Sarbakhshian
I DEKNING:</B> En amerikansk soldat løper i dekning etter at basen har blitt angrepet utenfor Kufa, 15 kilometer nord for Najaf. <br>Foto: AP PHOTO/Gervasio Sanchez
VOKTER HELLIGDOMMEN:</B> En av al-Sadrs soldater viser fram kjennemerkene sine utenfor moskeen i Najaf. <br>Foto: AP Photo/Khalid Mohammed