HØSTEN 1932 SENDTE Oslo telefonanlegg ut en invitasjon til norske arkitekter. Offentlige, døgnåpne telefonbokser var allerede plassert ut i England og Sverige.
Nå skulle også Norge få en moderne, utendørs telefonkiosk. En kiosk som kunne ta over for «talestasjonene», som kun var tilgjengelige i åpningstida på ulike kolonialbutikker, postkontor og landhandlerier rundt omkring i landet.
«Kiosken må utføres slik at sne og is ikke hindrer åpning og lukning av døren. Den må enn videre kunne tåle storm og uvær og gjerne litt sjøblandet regnpisk», het det i konkurranseteksten.
For å hindre hærverk og tyveri, ble det stilt krav om at «kiosken utføres således at man utenfra - fra alle sider kan se hva der foregår der inne».
Pris var også viktig. «Kioskenes kostende eksklusive fundamenter o.l. bør ikke overstige kr. 1000,- pr. stk.», lyder utlysningen.
JURYEN KOM SAMMEN 6. desember 1932, og kunne velge mellom 93 utkast. Arkitektene hadde gitt forslagene sine navn som «Brrr», «Ring», «Flirt» og «Hallo».
Men til slutt var det utkast nr. 80, «Riks», som pekte seg ut som en soleklar vinner.
Les artikkelen gratis
Logg inn for å lese eldre artikler. Det koster ingenting, gir deg tilgang til arkivet vårt og sikrer deg en bedre brukeropplevelse.
Gå til innlogging medVi bruker aID som innloggings-tjeneste, med din aID-konto kan du enkelt logge inn på alle våre sider som krever dette.
Vi bryr oss om ditt personvern
Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker informasjonskapsler (cookies) og dine data til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.
Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger
