Bygde sitt eget romskip

Han har vært høyere enn de fleste, i hjemmesnekret romskip. Vi møtte SpaceShipOne-astronaut Michael Melvill i Ålesund.

JEG TRIVES BEST i himmelen, og flyr så ofte jeg kan - rett og slett bare for å fly, forteller Michael Melvill (64).

Han er testpilot og daglig leder for Scaled Composites - et forholdsvis lite firma med 121 ansatte som har spesialisert seg på innovative løsninger innen flydesign og luftfart.

I 28 år har han sammen med kona Sally og vennen Burt Rutan levd et eventyr i lufta ut fra hjemstedet i den californske Mojaveørkenen. Det største kapittelet i dette eventyret ble skrevet da han 21. juli i fjor nådde verdensrommet som verdens første private astronaut, i det som strengt tatt kan kalles et hjemmesnekret romskip.

ROMEVENTYRET BEGYNTE i 1996. Det vil si - bare vennen og sjefen Burt Rutan visste om det så tidlig. Det startet nemlig i hans hode, fordi han var møkk sur på amerikanske myndigheter og romfartsorganisasjonen NASA.

- Burt var skikkelig sint. NASA og myndighetene har i flere tiår brukt milliarder av skattebetalernes dollar på romfart, uten at en eneste «vanlig borger» - som Burt og jeg - har blitt invitert med på tur, sier Melvill i et eksklusivt intervju med Dagbladet.no.

- Hvis dere ikke vil la oss sitte på, skal jeg jammen lage mitt eget romskip, bestemte Burt. Det er sant. Han kranglet virkelig med NASA. Han syntes det var blodig urettferdig at romferd fremdeles skulle holdes utilgjengelig for vanlige mennesker, forteller Melvill.

VI MØTES I ÅLESUND, hvor han onsdag holdt et innlegg under innovasjonskonferansen Innotow. Kona Sally er med, og de kombinerer turen med en liten ferie. Før de flyr hjem til USA i morgen vil de ha med seg en norsk naturopplevelse i Geiranger.

De har også møtt drøbaksjenta Berit Fredheim som studerer astrofysikk ved Universitetet i Oslo. Hun er en av sjokoladefabrikanten Nidars kandidater til å vinne en tur ut i rommet. Melvills bragd har nemlig satt fart på planene om å kommersialiseringen av verdensrommet.

Flere selskaper ser nå muligheten til å gjøre store penger på romfart for deg og meg. Virgin-grunnleggeren Sir Richard Branson har allerede stiftet Virgin Galactic, som skal tilby romturer med den neste generasjonen av SpaceShipOne - SpaceShipTwo.

Selv om skipet bare eksisterer på konseptstadiet, har allerede 13200 mennesker bestilt seg tur. Billettprisen er 190 000 dollar, altså over 1,2 millioner kroner. Det kan bety milliardgevinst for de første som kommer i gang.

MELVILL HAR NÅ BANET VEI

for at vanlige mennesker skal kunne komme ut i rommet. Men det blir ikke med SpaceShipOne. Den skal aldri så høyt igjen, og noen ny romtur blir det kanskje aldri på Melvill.

1. august havner SpaceShipOne på Smithsonians National Air and Space museum i Washington DC.

- Jeg skal selv fly den dit, hvor den skal heises opp høyt under taket der den skal henge. Så hvis dere vil se SpaceShipOne, og ta på den, blir neste og siste anledning det store flystevnet Oshkosh 25. - 31. juli. Det blir enormt. Over en million mennesker vil se oss lande der, sier Melvill med en klar oppfordring til Dagbladet.nos lesere.

- Jeg tror det vil minst ta fem seks år før det blir bygget et nytt og større, slik at kommersiell romfart kan starte. Og da er jeg blitt en gammel mann på over 70. Hvis helsa holder, og Burt tillater det, kan det jo være jeg får lov til å teste ut SpaceShipTwo. Men å fly romturister kommer jeg aldri til å gjøre. Jeg har passert aldersgrensen for å kunne fly passasjerer. Dessuten vil det innen den tid være som å kjøre buss. Og det er ikke særlig spennende, er det vel, smiler testpiloten.

SEKS ÅR HAR GÅTT

siden vennen Burt la frem sine planer om å erobre verdensrommet for vanlige folk. I fjor sommer førte Melvill SpaceShipOne ut i verdensrommet to ganger, og tente nye drømmer blant folk over hele jorden.

Han gjorde seg historisk med å bli den første privatperson tildelt astronautvingen og passere den magiske grensen på 100 000 meter som skiller verden fra verdensrommet.

Sammen med resten av teamet hentet han hjem Ansari X-price - en pengepremie på 10 millioner dollar for den første private aktøren som gjennomførte to bemannede reiser til verdensrommet innen to uker.

Og sammen med Burt Rutan hadde han bevist at det umulige er mulig.

- HAN RINGTE meg og Sally, og sa han ville gjøre det. Jeg trodde det var en spøk, og sa «Burt, vi har gjort mye fantastisk sammen, men for å lage et romskip trenger du et helt land». Jeg trodde ikke det ville være mulig for et lite firma som vårt, forteller Melvill om dagen for seks år siden, da sjefen delte sin visjon med ham.

Men både han og Sally skjønnte raskt at det slett ikke var noen spøk. Burt Rutan var fast bestemt på å bygge romskip, og da ryktene begynte å gå i miljøet, dukket det opp uventet hjelp.

- Paul Allan - han som grunnla Microsoft sammen med Bill Gates - tok kontakt. Han er en særdeles rik mann, og ville gjerne betale regningen. Han ba oss ta kontakt når vi hadde klart det. «Og hvis dere trenger mer penger, er det bare å ringe», sa Allan, forteller Melvill.

UTFORDRINGER har stått i kø underveis. Den kanskje største har vært amerikanske myndigheter.

- Fra første dag hadde vi problemer med de føderale myndighetene. De ville ikke gi oss lov til å forsøke å nå rommet. De nektet å gi oss lisens for å fly SpaceShipOne, sier romfareren til Dagbladet.no.

Men å si nei til Burt Rutan er krigserklæring. Mannen som i nærmere 30 år har vært med på å bryte ned barriærer, og stått for en rekke oppsiktsvekkende revolusjonære nyeheter innen flyteknikk og design, lot seg ikke skremme.

- Han ga myndighetene klar beskjed om at hvis de ikke ga seg, ville han gå på TV og fortelle det amerikanske folk at myndighetene ville nekte dem muligheten til å nå verdensrommet innen vår levetid. For det er det hele handler om. Det er drømmen vi ville gjøre virkelig. Burt Rutan er en sann rebell og fritenker, og jeg er helt overbevist om at vi ville ha prøvd uansett hva myndighetene påla oss. Men trusselen virket. De ga seg.

BILLIGE LØSNINGER har vært et hovedfokus for teamet bak SpaceShipOne. Michael Melvill smiler når han tenker tilbake på tiden de har vært gjennom.

- Det meste på SpaceShipOne kan kjøpes eller lages av ting du finner i en jernvarehandel. Vi startet først med å bygge White Knight - moderflyet som løfter selve romskipet opp til en høyde på 50 000 fot før «utskytning». De to jetmotorene på White Knight kjøpte vi brukte på e-bay, sier Melvill og ler.

Motorene sitter normalt i jagerflytypen T-38 Talon og koster 4,2 millioner kroner per stykk. Men på e-bay fant de en kar som bare tok 64 000 dollar (omlag 410 000 kroner) for begge.

- Et røverkjøp, kommenterer Melvill.

Og istedenfor dyre aerodynamiske forsøk i vindtunneler brukte teamet en gammel pickup.

- Vi festet flydelene til den og kjørte fort frem og tilbake på rullebanen i Mojave. Vi brukte et par hundre dollar, og fikk eksakt de samme testdataene som NASA ville brukt millioner på i en vindtunnel.

ENKELT OG GENIALT er beskrivelsen han gir selve romskipet. Et lite egg av karbonfiber - smekkfullt av... gode gamle mekaniske løsninger.

- Her finnes ingen elektronisk eller hydrauliske styringsmekanismer. Det er piloten som fysisk styrer ved at stikka er festet til wire, som igjen er festet til rorene. Så bruker vi elektriske motorer for å trekke wirene i overlydshastighet. Vi ville ikke være sterke nok til å styre da, sier han.

Det elektriske panelet i Cockpiten har 6-7 brytere. I tillegg har piloten en bryter til å skru rakettmotoren på, og en bryter til å skru den av. Og den kan bare tennes en gang. Når den er skrudd av, er det slutt på motorkraft. Da må han vente på at tyngdekraften trekker skipet ned på jorda igjen, og styre det så godt han kan som et glidefly.

Det eneste elektroniske apparatet i skipet er et GPS-display han kan navigere etter, og som viser fart, temperatur, og drivstoff han har igjen i rakettmotoren. For å komme trygt inn i atmosfæren igjen - uten å brenne opp, kan han vri selve vingene og halefinnene opp og ut slik at romskipet ligner en badmingtonflue.

- På den måten bremses skipet tilstrekkelig under nedstigningen slik at temperaturen mot skroget bare blir på om lag 1200 grader i bare to minutter. Vi slipper varmeskjold og andre svært dyre og avanserte løsninger. En genial idé Rutan hadde, som jeg tror vil få stor betydning for fremtidig romfart.

MEN DØDEN VAR NÆR flere ganger underveis. Det nærmeste han kom var første gangen de prøvde rakettmotorene i lufta. Han skulle ikke helt til topps, bare langt nok til å teste de vridbare vingene - om de ville virke slik Burt Rutan hadde tenkt seg til på tegnebrettet. I utgangspunktet en svært farlig test.

- Da jeg skulle vri tilbake vingene for å kunne glidefly ned for landing, holdt den ene vingen igjen. Dermed stod vingene hver sin vei - en katastrofal situasjon, forteller Melvill.

Med vingene i motsatt vinkel ville romskipet falle som en roterende stein mot bakken. Melvill prøvde febrilsk å bruke backup-systemet - altså gå inn i strømpanelet for å få startet den elektriske motoren som ikke hadde fullført vingevridningen.

- Men det var ingen reaksjon. Og akkurat da, for første gang i livet, trodde jeg at slutten var kommet. At jeg ville dø. Det var en utrolig trist erkjennelse. Jeg tenkte på familien min, og hva som ville skje med dem. Samtidig jobbet jeg febrilsk med å få den elektriske motoren til å virke, forteller han.

Nær ved å gi opp, prøvde han backup-systemet en siste gang. Den elektriske motoren startet opp som om ingenting var galt.

- Ved senere undersøkelser viste det seg at de elektriske motorene vi hadde kjøpt hadde en innebygd sikkerhetsmekanisme vi ikke var klar over - som skulle hindre at motorene ble overopphetet. Den bryter strømmen i 30 sekunder når motoren blir overbelastet. Det føltes som 30 timer, tro meg. Det var helt forferdelig, forteller Melvill.

• Du kan lese mer om Melvill og kona Sally i papirutgaven av Dagbladet førstkommende søndag.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail:

RIGHT STUFF: Her omfavnes Melvill av sjefen, vennen, og designeren bak romfartsprogrammet, Burt Rutan. Til venstre står kollega og testpilot Brian Binnie, som fikk æren av å fly den siste turen med romskipet.
I ÅLESUND: Dagbladet.no møtte Michael Melvill i Ålesund. Testpiloten og astronauten er den første i verden som har nådd verdensrommet uten myndigheters hjelp.
MAC 3,4 Piloten når hastigheter på tre og en halv ganger lydens hastighet. Han utsettes for over fem G.
VEKTLØS: Når romskipet har nådd toppen, kan Melvill nyte vektløs tilstand i nesten fem minutter. Her har han kastet ut noen drops for å showe for teamet på bakken.
LYKKEKYSS: Melvills kone Sally er også flyver. Men verdensrommet higer hun ikke etter. Her gir han den nybakte astronauten et gledeskyss etter at han nådde målet, 21. juli i fjor.
LITE EGG: Det hjemmelagde romskipet SpaceShipOne er nær sagt strippet for elekronikk og avansert teknologi. Det var den eneste måten å nå verdensrommet uten statsbudsjett i ryggen.
DROPPES HØYT: Når moderskipet White Knight har nådd 50 000 fot, slippes SpaceShipOne. Så starter rakettmotoren, som fører romskipet resten av veien til stjernehimmelen.
FUGLEPERSPEKTIV: I 100 kilometers høyde forsvinner atmosfæren, og det blir helt svart stjernehimmel. Utsikten til jorda er fenomenal, forteller Melvill.
HELT: Melvill har fløyet seg inn i rekken av amerikanske helter. Her har han landet som verdens første private astronaut.