Bygdeskandalen

For ti år siden ble han pågrepet, mistenkt for groteske overgrep mot barn. Selv om Ulf Hammern ble frikjent i retten, splitter fortsatt Bjugn-saken bygda i to.

FREDAG 13. MARS 1992. En stille morgen i Bjugn. Ulf Hammern har sagt farvel til kona Jorid og de tre sønnene og er på vei til Botngård barnehage. Barnehageassistenten bor bare en spasertur unna arbeidet. Plutselig ser han lensmannens bil kjøre mot ham. Ruta rulles ned, og han får beskjed om å sette seg inn.Først framme på lensmannskontoret får Ulf Hammern vite hva saken gjelder. En bemerkning fra et av barnehagebarna har ført til at assistenten er mistenkt for blotting.Det første avhøret varer i seks timer. Ulf Hammern ønsker ingen forsvarer. Gjentatte ganger avviser han anklagene. Han lurer på når han kan få gå på jobb, men får beskjed om å gå på sosialkontoret i stedet. Ulf Hammern er suspendert fra stillingen i barnehagen. Han vet ennå ikke at marerittet bare så vidt har begynt.MARS 2002, Botngård sentrum i Bjugn {ndash} nøyaktig ti år etter at Ulf Hammern ble suspendert fra stillingen som barnehageassistent.Det er stille i trønderbygda denne solfylte dagen. Det er vinterferie, noen har reist bort, andre har fått besøk. En og annen bil freser gjennom sentrum. Noen spaserer opp hovedgata. Andre stopper opp og prater. Det ser ut som en hvilken som helst annen bygd hvor alle kjenner alle. Men ikke alle har glemt.{ndash}Det er to leirer i Bjugn. Mellom leirene er det ingen kontakt. Jeg fikk nylig beskjed fra foreldreleiren om at jeg var en overløper. De ville ikke ha noe mer med meg å gjøre fordi jeg mente det var flere sider av denne saken, sier en ung kvinne som vil være anonym.Inne på kjøpesenteret møtes de eldste over en kaffekopp. Ungjentene shopper i klesbutikken. Inne i bokhandelen er butikkekspeditør Sølvi Leseth (41) i ferd med å stenge for dagen. {ndash}Saken vokste og vokste til den til slutt ble et eventyr. En del av de involverte, har flyttet, men ikke alle sår her er leget, sier hun.Bjugn-saken fikk ikke bare konsekvenser for lokalsamfunnet. Det at retten valgte ikke å ta hensyn til de sakkyndiges konklusjoner om at barna var misbrukt, ga fagfolkenes troverdighet en alvorlig knekk. De begynte å vegre seg for å ta i slike saker. Antall anmeldelser av seksuelt misbruk av barn raste nærmest i fritt fall. I løpet av to år ble antallet incestanmeldelser halvert.Fortsatt eksisterer Bjugn-effekten. Henvendelsene til Seksjon for sosialpediatri ved Ullevål sykehus om medisinsk undersøkelse av barn er halvert i løpet av de siste ti åra.ETTER AT ULF HAMMERN suspenderes fra stillingen i mars 1992, avhøres stadig flere barn. De forteller om overgrep inne på «blårommet» i barnehagene. Om blotting, oralsex, vold og voldtekt. Det barna forteller virker troverdig og fryktelig på fagfolkene. Etter hvert vokser historiene. De små forteller om utflukter de har blitt tatt med på, og om slakting av sauer og lam. 61 barnehagebarn blir undersøkt på Barneklinikken ved Regionsykehuset i Trondheim. Legene finner tegn på overgrep hos flere av barna.30 personer blir utpekt som overgripere. Sju mistenkte arresteres, Ulf Hammern og kona Jorid Hammern, stedets lensmann, to ansatte i barnehagen og to ansatte i kommunens tekniske avdeling. Bare Ulf Hammern blir tiltalt. Anklagen lyder på utuktig omgang med ti jenter i alderen to til fem år, i fem tilfeller i form av samleie. Ifølge de sakkyndige viser bilder av barnas underliv tegn på inntrenging av fremmedlegeme. Disse funnene er aktoratets mest håndfaste bevismateriale. Forsvarerne i saken påpeker mulighetene for andre overgripere i nærmiljøet, og peker dessuten på tvil eller usikkerhet rundt overgrep mot seks av de ti barna.MANDAG 31. JANUAR 1994. Det koker i Bjugn denne kvelden. Få timer tidligere ble Ulf Hammern frifunnet på samtlige punkter i Frostating lagmannsrett. Lettet kunne han holde rundt kona og de tre sønnene sine. I Bjugn sitter barnehagebarnas foreldre samlet. De reagerer med sjokk og fortvilelse. Barna ble ikke trodd. Sokneprest og kommunepsykolog blir tilkalt. Samtidig går flagg etter flagg til topps oppe i boligfeltet. De på den andre siden feirer frifinnelsen. Journalist Hans Kringstad skriver i sin bok «Bjugn-formelen» at flere av foreldrene i løpet av denne natta også går ut i snøen for å heise sine flagg {ndash} og fire dem på halv stang.{ndash}Dommen var en forferdelig nedtur. Vi var overbevist om at utfallet ville bli det motsatte, sier en av foreldrene til barnehagebarna.33 AV BARNA FÅR voldsoffererstatning av Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. De seks andre siktede i saken får erstatning for uberettiget forfølgelse, men Ulf Hammern når ikke fram med sitt erstatningskrav. For å få erstatning etter straffeprosesslovens paragraf 444 må han sannsynliggjøre at han ikke har forgrepet seg. Her lykkes han ikke. Derimot får han 170 000 kroner i erstatning etter straffeprosesslovens paragraf 445, som åpner for å tilkjenne erstatning når retten finner at det etter forholdene framstiller seg som rimelig. Kjennelsen blir klaget inn til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. Her vil det bli vurdert om kravet om at man skal bevise sin uskyld er i overensstemmelse med menneskerettighetskonvensjonen. Saken vil komme opp i løpet av år 2002.Jorid (50) og Ulf (53) Hammern valgte å bli boende i den grønne eneboligen et par kvartaler unna barnehagen etter rettssaken. De tre sønnene ville ikke bytte skole den gangen.MEN DET HAR kostet å bli i Bjugn.{ndash}Vi blir mobbet hver eneste gang vi møter noen fra den andre leiren. Vi merker det på kroppsspråk og foraktelige blikk. Andre overser oss totalt. Jeg gruer meg fortsatt hver dag til å gå forbi barnehagen, sier Jorid og bryter ut i gråt. Tårene triller nedover Ulfs kinn også. Han setter seg ved siden av kona i den rosa sofaen. På bordet står kaffe og smørbrød. Den lille hvite hunden Jessica logrer og ber om oppmerksomhet.De tre sønnene, som i dag er 20, 23 og 29 år, har flyttet hjemmefra for å studere.{ndash}Jeg er helt utslitt og har fått dårlig selvbilde. Jeg føler stor sorg. Jeg føler at livet vårt er ødelagt. Jeg er redd for hvordan saken har påvirket ungene våre {ndash} de arver jo dette forferdelige. Det vil gå i generasjoner, sier hun.{ndash}Det siste året har vi vært helt på felgen begge to. Nesten daglig får jeg hint som minner meg på saken. Det er vondt å bli sett på som en sånn en, sier Ulf.{ndash}Hvorfor har dere ikke flyttet?{ndash}Vi vurderte det like etter rettssaken, men etter å ha rådført oss med guttene bestemte vi oss for å bli. Det er her vi har familie, venner og gode naboer. Vi tenker litt på det nå som ungene har flyttet, men har ikke bestemt oss for noe {ndash} ennå, sier Jorid.HUN HAR IKKE maktet å komme ut i jobb etter at hun tok etterutdanning. Ulf arbeider som produksjonsmedarbeider i Bjugn. På fritida er han på travbanen. Han har blitt rastløs. Jeg har forandret meg. Like etter frifinnelsen dro vi på ferie til Sverige. Vi skulle bade, og jeg gikk uti. Men da vannet kom til midjen, klarte jeg ikke mer. Jeg måtte gå opp. Det var som om jeg hadde mistet troen på alt, sier Ulf.Stemmen dirrer.{ndash}Jeg håper de som beskyldte meg for alt dette, blir stilt til ansvar. Når jeg ser de som satte det i gang, får jeg lyst til å si noe til dem. {ndash}Vi får ikke reinvasket oss. Det er ingen instanser vi kan henvende oss til, sier Jorid.De er glade for at saken skal opp i menneskerettighetsdomstolen. Men Jorid, som selv var siktet i saken, er ikke for optimistisk når det gjelder utfallet. Hun sier hun har mistet troen på rettssystemet.{ndash}Hvordan har saken påvirket forholdet dere imellom?{ndash}Hvis du ikke er glad i deg selv, klarer du ikke være glad i andre, sier Ulf.{ndash}Alt vårt forhold dreide seg om i tida etterpå, var ungene. At de skulle ha det bra. Nå tar vi mer hensyn til hverandre. Ulf har hatt mye å bearbeide, sier Jorid.RÅDMANNEN I BJUGN, Tor Langvold, har hatt denne jobben siden høsten 1993 og kjenner saken godt. Han sitter i det grønne rådhuset midt i sentrum. Bak en stor kontorpult, med utsikt ut mot et av boligfeltene. All kontakt mellom pressen og de ansatte i Bjugn kommune skal gå gjennom ham. Det har formannskapet vedtatt.{ndash}Vi vet mye om det som skjer når et lite samfunn voldtas av media. Da det sto på som verst, filmet de fra helikopter. Seinere ble bilder fra Bjugn koblet med kjenningsmelodien fra «Twin Peaks» på TV. En gang jeg hadde et journalistteam inne på kontoret, måtte jeg ut for å kopiere noe. Da jeg kom tilbake, sto journalisten og rotet i papirene på pulten min. Verst var det at de kalte det «Bjugn-saken». Jeg ba pressen kalle det noe annet, men de ville ikke. Kommunens navn vil for alltid knyttes til dette, sier Langvold.Han synes fortsatt det er vanskelig å uttale seg om saken. {ndash}Jeg ble den gangen tillagt holdninger hele tida. Nesten hver gang jeg prøvde si noe nøytralt, fikk jeg høre at jeg hadde tatt parti. Det ble sagt at rådmannen hadde dårlig vurderingsevne.Rundt 300 mennesker flyttet fra Bjugn fra 1994 til 1996. Fra 5000 til 4700 innbyggere.{ndash}Utflyttingen de åra må kunne knyttes opp til saken. Rett etter dommen var det noen som flagget, mens andre bestemte seg for å dra. Men jeg sier ikke at det bare var folk fra den ene siden som flyttet, forteller Langvold.Fra 1992 til 1994 ble voksentettheten betydelig styrket i barnehagen og på Botngård skole.{ndash}Vi måtte ta hensyn både til barna som hevdet de var misbrukt, og barna til de anklagede. Det ble diskutert om vi skulle dele enkelte klasser. Vi erklærte skolen som nøytral arena. Det var verst for barna. Når de reiste ut av bygda på idrettsstevner, fikk de høre Bjugn-vitser, sier Langvold og rister på hodet.Ordføreren i Bjugn, Arnfinn Astad, har aldri hatt problemer med å fortelle hvor han kommer fra:{ndash}Man må kunne tåle å prate om det som har skjedd {ndash} selv om det er problematisk. Jeg var forberedt på at denne saken kom til å leve lenge, i media og blant forskere. Heldigvis er det ikke ofte at slikt skjer i et lite lokalsamfunn.BOTNGÅRD BARNEHAGE HAR skiftet navn. I dag heter den Lyngrabben. {ndash}Denne saken er ikke noe tema lenger. Vi snakker ikke om det, forteller barnehagebestyrer Toril Hegvik (51). Inne i barnehagen har mye forandret seg siden 1992. Bygningen er ombygd. Det en gang så mye omtalte «blårommet» eksisterer ikke lenger.Lekerommene er koselige, med trehvite vegger, små barnestoler og tepper på veggene. Ned fra taket henger utklipte kattepuser som barna har laget.Toril Hegvik jobbet i en annen barnehage da det stormet som verst.{ndash}Jeg vet at barnehagepersonalet var usikre, flere ville ikke lenger være alene med barna, forteller hun.I dag jobber ingen menn i Lyngrabben Barnehage.For tre år siden ble det bygd bowlinghall i Bjugn. Hit kommer bjugningene om ettermiddagen for å skravle, spille og spise biffsnadder og kyllingpinner.Bak disken står Maren Ervik (34) med blått forkle og musefletter. Maren flyttet fra Trondheim til Bjugn et halvt år før Ulf Hammern ble hentet av lensmannen. Datteren hennes skulle egentlig begynne i Botngård Barnehage, men så fikk Maren beskjed om at hun ikke kunne få begynne der likevel.{ndash}Da jeg så nyhetene skjønte jeg hvorfor. Det var to leirer her tidligere. De som holdt med ungene har flyttet. Jeg har en annen oppfatning. Denne saken tok helt av. Dette var fantasi. Ondsinnet fantasi, mener Maren.Kameratene Kyrre Wigdahl (35) og Arnfinn Ervik (38) har tatt turen innom bowlinghallen. De to drikker kaffe mens de ser de andre spille bowling. Begge har bodd her hele livet.{ndash}Denne saken tok knekken på mange familier, sier Kyrre og tenner seg en røyk. {ndash}Etter Bjugn-saken torde jeg ikke lenger sette meg i badekaret sammen med datteren min på to år. Da var det stopp. Hva om noen hadde sett det? De hadde jo tatt lensmannen. De holdt jo på å arrestere hele bygda, sier Arnfinn. Han tror det minst må en generasjon til før saken glemmes.BJUGN ER ET SPLITTET samfunn. Når penn og notatblokk legges bort får man høre mye. De to leirene kommer med gjensidige beskyldninger mot hverandre. Det hevdes at mange har spilt dobbeltroller og talt med to tunger. Alle blir beskyldt for å tilhøre den ene eller andre siden. Og det fortelles at nesten alle har en tett forbindelse til noen av de involverte {ndash} enten til de som ble beskyldt for å være overgripere, eller til barna som hevdet å være utsatt for overgrepene. Sladderet og mistroen er stor og gjennomgripende.{ndash}Det er den ene siden som snakker mest til pressen. Jeg har inntrykk av at de som i sin tid sto på barnas side, synes det er vanskelig å si noe om dette, sier soknepresten i Bjugn, Åslaug Elvebakk (55). Hun kom til Bjugn for ett år siden. Og hun stortrives.{ndash}Det er ei levende, naturskjønn bygd med masse aktiviteter og kulturtilbud. Jeg føler meg hjemme her, sier Elvebakk.Foreldrene til barnehagebarna føler seg sviktet av hjelpeapparatet.{ndash}Vi er den tause parten i denne saken, vi har fått veldig dårlig omtale av pressen. Vi forholder oss til dommen. Men vi forholder oss også til barna våre. Jeg har støttet ungen min hele veien, sier en av foreldrene, som vil være anonym. De som står på barnas side tør ikke snakke med pressen åpent.Hans barn var ikke blant de ti som var med i rettssaken, men blant dem som hevdet å være misbrukt. Åra etter har vært preget av stor fortvilelse blant foreldrene.{ndash}Hjelpeapparatet har ikke fungert {ndash} barna våre har ikke fått hjelp. Vi mener at ungene våre sliter {ndash} og at de ikke har noen normal atferd. Mange har flyttet bort. Fortsatt er det folk som flytter fra Bjugn på grunn av denne saken. Det er forferdelig å bo her. Vi har vurdert å flytte, men blir på grunn av nettverket. Bygda er delt i to. Vi hilser ikke på dem som tilhører den andre siden, sier faren.Barna som var i barnehagealder under Bjugn-saken, går nå på ungdomsskolen. PP-tjenesten har ikke satt i gang noen spesielle tiltak for ungdommene som gruppe per i dag.Jim Godø (47) er leder i Bjugn og Ørland PP-tjeneste. Han jobbet som kommunepsykolog i Bjugn i 1992.{ndash}Etter rettssaken ble det satt lokk på det hele. Mange maktet ikke denne tausheten og flyttet. Det skjedde et perspektivskifte underveis i saken {ndash} fra bekymring rundt barna til bekymring rundt de voksnes rettssikkerhet. Dette ble ikke bare en stor sak, det ble en merkelig sak som gikk ut over alles fatteevne, sier Godø.BJUGN-SAKEN FIKK BETYDNING for fagfolkenes rolle. Barnelege Erik Kreyberg Normann var en av de medisinsk sakkyndige i Bjugn-saken. I dag har han trukket seg ut av dette feltet. Belastningen ble stor.Han har lang erfaring fra arbeid med misbrukte barn, og er i dag president i UNICEF Norge. {ndash}Saken førte til et klimaskifte. Samfunnet ble kritisk til de sakkyndiges utsagn. Det er sunt med kritikk, det gjør at man strekker seg lenger for å bli bedre. Men mye av kritikken føltes veldig urettferdig. Man fikk inntrykk av at denne saken var noe fagfolkene bare hadde funnet på, sier han.Kreyberg Normann jobbet den gang som overlege ved barneavdelingen ved Aker sykehus. Den gangen ble det tatt fotografier av barnas underliv for å se etter uregelmessigheter, ved Regionsykehuset i Trondheim. I dag kan man også bruke video når barn undersøkes.Han tror ikke på noen ny gjennomgang av saken.{ndash}Hva skulle det føre til? Det er ingen uskyldig dømt i denne saken. Jeg tror bygdesamfunnet Bjugn er best tjent med å legge dette bak seg.Erik Kreyberg Normann jobber nå som sjefkonsulent i Cap Gemini Ernst & Young. Han syntes det er viktig å bidra til å tilrettelegge helsevesenet gjennom å ta på seg administrative oppgaver.{ndash}Det er tungt å jobbe for de svake i samfunnet når man samtidig blir mistenkeliggjort med at man er ukritisk, nesten uetisk og uredelig i det man framfører fordi det er for dårlig dokumentert. Jeg vet at mange synes det er belastende å jobbe med dette, sier han.Også på Seksjon for sosialpediatri ved Ullevål sykehus merkes klimaskiftet. I 1992 fikk seksjonen 315 henvendelser {ndash} hvor barn ble undersøkt medisinsk. I år foretar de mellom 120 og 150 undersøkelser i året. Tallet er mer enn halvert i løpet av disse ti åra.{ndash}Dette er et vanskelig, belastet fagfelt, men givende å arbeide med. Det er ikke alltid jeg forteller folk hva jeg jobber med. Da havner jeg fort inn i en kjempediskusjon, forteller ledende spesialsykepleier Norunn Vetlesand.Overlegen ved seksjonen, Torkild Aas, har jobbet her siden 1996. {ndash}I dag har vi noe bedre diagnostiske klassifiseringer. At man benytter video i tillegg til foto, gjør også at man får en mer dynamisk undersøkelse. Ut over dette er det ikke så store tekniske forskjeller fra 1992 til i dag, mener Aas.ASSISTENTLEGE ARNE K. MYHRE ved barneklinikken på St. Olavs Hospital i Trondheim holder på med en doktorgradsavhandling om naturlig variasjon i barns underliv:{ndash}300 barn som ikke har vært utsatt for overgrep, undersøkes. Dette for å finne fram ny kunnskap om den normale variasjonen når det gjelder barns underliv, forteller Myhre. {ndash}Dersom Bjugn-saken hadde kommet opp i dag, hva hadde skjedd da?{ndash}Spesifikt om barna i Bjugn kan jeg ikke uttale meg, men generelt har de medisinske vurderingen endret seg. Trenden har vært at man finner færre funn i dag enn det man gjorde den gangen. I dag har vi ny kunnskap om hva som er sikre tegn på misbruk, sier Myhre, som likevel ikke tror det har noen hensikt å gå gjennom funnene fra Bjugn-saken på nytt:{ndash}Dersom poenget for en slik gjennomgang er å finne ut om barna i Bjugn virkelig hadde vært utsatt for seksuelle overgrep, vil en slik gjennomgang i liten grad bidra til dette. Dagens kunnskap gir holdepunkter for å hevde at de fleste barn som har vært utsatt for overgrep {ndash} også overgrep med inntrenging {ndash} ikke bærer synlige skader.TALLENE FRA STATISTISK sentralbyrå forteller sitt. Antall anmeldelser av seksuell omgang med barn har sunket drastisk etter Bjugn-saken.Dette kan ha forskjellige forklaringer. Kanskje mistet man troen på at slike saker kunne nå fram i rettsapparatet. Eller kanskje førte Bjugn-saken til økt skepsis rundt det barn fortalte.Små barns fantasi ble et hett tema i Frostating lagmannsrett i 1994. Barnas historier virket utrolige.{ndash}Barn uttrykker seg på sin egen måte. Når barn forteller utrolige historier, kan det noen ganger være bare fantasi, andre ganger kan de snakke sant. Noen overgripere er veldig smarte og kan legge det til rette slik at overgrepet inneholder mange rare elementer. Når barna så forteller om overgrepet med alt dette rare, vil de ikke bli trodd. Andre misbrukte barn har behov for å fantasere, gjerne for å gi seg selv og andre en følelse av å ha mestret situasjonen {ndash} de kan finne egne utganger på en historie som i utgangspunktet kan være sann. I retten vil barnets vitneutsagn sannsynligvis bli helt avvist, forteller psykolog Marit Ihle ved Nasjonalt ressurssenter for seksuelt misbrukte barn.Hun forteller at den økende skepsisen rundt hva barn forteller, er en internasjonal trend:{ndash}Vi ser det i USA og andre land hvor de har hatt liknende saker som Bjugn-saken. Vi kaller det backlash-trend. Personer som mener seg uskyldig dømt, mobiliserer til forsvar. Gjenopptakelsene av incestsakene som vi har sett i Norge, er en del av backlash-trenden. Men tilbakeslaget har også hatt positive sider. Det har ført til et vell av ny, internasjonal forskning, og at fagfolkene har blitt mer forsiktige med å tolke barns signaler, med måten de snakker med barn på og med å peke ut hvem de tror er overgriper.ULF HAMMERNS ADVOKAT, Christian Wiig, har fått en rekke henvendelser fra incestdømte menn som ønsker å få saken gjenopptatt.{ndash}Når jeg får slike henvendelser, stiller jeg to spørsmål. A) Ble dommen avsagt før Bjugn-saken? og B) Var barna under skolepliktig alder? Årsaken til at jeg spør om dette er at de dommene som ble avsagt etter Bjugn-saken var svært grundige, sier Christian Wiig.I desember 2001 frikjente Frostating lagmannsrett tre menn som i 1992 ble dømt til lange fengselsstraffer for seksuelle overgrep mot ei fem år gammel jente. Wiig representerte den ene av dem. Det er varslet «betydelige erstatningskrav».Wiig tror det sitter flere titalls uskyldig incestdømte i norske fengsler.{ndash}Før Bjugn-saken trodde retten nesten blindt på de sakkyndige. Etter saken fant rettssystemet det problematisk å tro på medisinske funn og på psykologenes ufeilbarlighet {ndash} særlig når dette dannet grunnlaget for mistanke om seksuelt misbruk av barn under skolepliktig alder. Bjugn-saken fikk nok konsekvenser for små barns rettssikkerhet, sier Wiig.VED STØTTESENTER MOT Incest (SMI) i Oslo er man urolig for hva slags konsekvenser gjenopptakelsessakene kan få.{ndash}Etter Bjugn-saken fikk vi en kraftig pendelsvingning. Fagfolkene vegret seg for å ta i sakene. Foreldre og barn vegret seg for å si fra. Utover 90-tallet normaliserte situasjonen seg mer. Men gjenopptakelsessakene vi har sett de siste åra har ført til nok en pendelsvingning, og redselen for å ta opp seksuelt misbruk av barn er tilbake igjen, forteller medieansvarlig Gro Talsethagen Fivelstad ved SMI-Oslo. Hun forteller at senteret ser en økning i antall henvendelser {ndash} men ikke i antall anmeldelser.{ndash}De fysiske funnene som ble lagt til grunn på 80-tallet, holder ikke lenger i rettssalen. Men det betyr ikke at ingenting har skjedd. Vi mener ikke at rettssikkerheten til en antatt overgriper ikke er viktig, men fokuset på den voksne går fort på bekostning av barnet, sier Talsethagen Fivelstad og legger til at mange incestutsatte trues av overgriper til å trekke forklaringen. Andre får tilbud om penger for å trekke tilbake anklagene {ndash} også i gjenopptakelsessaker.Erik Kreyberg Normann deler hennes bekymring:{ndash}Barn som endrer forklaringene gjør det av ulike grunner. Noen barn gjør det fordi det ikke har skjedd noe overgrep {ndash} og da er det selvsagt riktig at forklaringene endres. Men vi vet at flere barn endrer forklaring fordi de føler seg presset til det. Det er en enorm belastning for et barn å vite at det han/hun har sagt har ført til en domfellelse {ndash} og særlig hvis overgriper er i nær familie med barnet.TILBAKE I BJUGN SITTER et fortvilet ektepar. Ulf Hammern er frifunnet, men ikke reinvasket.{ndash}Jeg har brukt mye tid på å spekulere på hvor alt dette kom fra. Jeg trodde først det var en misforståelse. Jeg ventet på at den skulle bli oppklart, men det ble bare verre og verre, sier Ulf.{ndash}Har du gjort deg noen tanker rundt hva slags konsekvenser denne saken fikk for andre sedelighetssaker hvor barn var involvert?{ndash}Det er positivt at de begynte å tenke seg om før de anklaget folk, sier Jorid.Ulf ser en annen side også:{ndash}Ekspertene handlet på et så vanvittig grunnlag {ndash} saken tok en slik retning at det ødela for andre barn etterpå. Konsekvensen etter Bjugn-saken ble at andre barn som virkelig var misbrukt, verken ble trodd eller fikk hjelp. Det er trist å tenke på, sier Ulf.Jorid og Ulf gråter mye mens de forteller.{ndash}Skulle jeg tenkt på livskvaliteten, kunne jeg like gjerne forsvunnet fra jordas overflate. Jeg prøver å tenke på det positive, prøver å gi livet mening. Men selvtilliten og selvverdet mitt er borte. Det føles som om de kan komme og trampe på oss igjen. Uten at vi kan gjøre noe. Jeg føler at vi er forsvarsløse. Jeg savner livet {ndash} slik det var før, sier Jorid.Det er fortsatt like vanskelig. Nøyaktig ti år etter at alt begynte.{ndash}Ti år {ndash} det er ingenting å markere, sier Ulf Hammern stille.BJUGN ER FORTSATT et splittet samfunn. Sårene i bygdesamfunnet vil ikke gro helt. De som ble anklaget bor her fortsatt. Det samme gjør flere av barna som ikke ble trodd. Spørsmålet om hva som egentlig skjedde i Bjugn, er fortsatt uten svar. Hva mener du? Har Bjugn-saken ødelagt for norsk barns rettssikkerhet? alexandra.beverfjord@dagbladet.no

Artikkelen fortsetter under annonsen

<HLF><HLF>Vil prate:</HLF> Ordfører i Bjugn, Arnfinn Astad, mener man må kunne prate om det som har skjedd.
<HLF>Ble stille:</HLF> - Etter rettssaken ble det lagt lokk på det hele, sier Jim Godø, leder i Bjugn og Ørland PP-tjeneste.
<HLF>Dype sår:</HLF> Rundt 300 mennesker flyttet fra Bjugn mellom 1994 og 1996. Bjugn er fortsatt et splittet samfunn, 10 år etter bygdeskandalen.
<HLF>Glemmer aldri:</HLF> Jorid og Ulf Hammern sier de aldri vil klare å legge saken bak seg. Ekteparet bor fortsatt i Bjugn, et par kvartaler unna barnehagen. De ble boende fordi de tre sønnene ikke ville flytte fra nærmiljøet i bygda.
<HLF>Dyr erfaring:</HLF> - Vi vet mye om det som skjer når et lite samfunn voldtas av media, sier Tor Langvold, rådmann i Bjugn kommune.
<HLF>Bare kvinner:</HLF> Toril Hegvik er barnehagebestyrer i Lyngrabben barnehage. I dag jobber det ingen menn her.
<HLF>Lyngrabben barnehage:</HLF> Botngård barnehage skiftet navn etter rettssaken.
<HLF>Samlested:</HLF> Servitør Maren Ervik (f.v), Kyrre Wigdahl og Arnfinn Ervik på bowlinghallen i Bjugn.