Bygg landet

Du kan lage en god risotto med norske byggeklosser.

DET HAR plutselig gått opp for meg at jeg ikke har peiling på hvordan folk levde her i landet før i tida. Jeg har vel alltid tenkt at det var omtrent som nå, bare uten data, biler, strøm, likestilling, stemmerett og innlagt vann. Som å være på hytta på fjellet hele året. Og vi har jo eventyr og sagn fra den tida som understreker at vel var ting annerledes, men de grunnleggende interessene - prinsesser = sex, kongeriker = karriere og penger - er mer eller mindre de samme, og der eventyrene er fylt med humor eller moral, så er det som regel temmelig lett å skjønne hva som er hva. Vi lever våre liv i forlengelsen av dem som har levd før oss, tenkte jeg. Og jo mer vi vet om våre forfedre, jo mer lærer vi om oss selv.

Men i mitt siste forsøk på å styrke min allmenndannelse og forsterke mine bånd til nettopp denne vår felles fortid, møtte jeg på en skikkelig overraskelse. Det hendte mest som det var at jeg tenkte at jeg ikke hadde stort å gjøre, og heller ikke stort å føre, så jeg satte meg ned for å lese i Asbjørnsen og Moe. Ikke bare de vanlige eventyrene, de man nesten kan utenat. Jeg ville lese de skikkelige folkeeventyrene, de uten Per og Pål, og Bukkene Bruse, de som kunne si noe mer om livet i gamle dager.

«Det var en gang...» begynte det. Så langt, så godt. «Det var engang en tuppe og en toppe, som gikk utpå åkeren og spente og sparket og plukket. Rett som det var, fant høna et byggkorn, og hanen en humlekoll, og så skulle de gjøre malt og brygge juleøl.

-  Jeg plukker bygg, og jeg melter malt og brygger øl, og ølet er godt! kaklet høna.

-  Er vørteren god og sterk? sa hanen, og fløy opp på kanten av karet og ville smake; men da han skulle bukke seg og drikke en tår, satte han i å flakse med vingene, og så falt han på hodet i bryggekaret og druknet. Da høna så det, ble hun så rent fra seg at hun fløy opp på peishylla og ga seg til å skråle og gråte: -  Fått, fått, fått skaæe! Fått fått, fått skaæe! skrek hun i ett vekk, og ville aldri holde opp igjen.»

DET SOM SKJER videre er at alle på gården, fra håndkverna til bonden blir triste av å høre historien om hanen som drukna, og til slutt er det slik: Toppe hanefar falt i bryggekaret og druknet, tuppe hønemor sitter på murhylla og sørger og gråter, kverna maler og smaler, stolen rikter og knirker, døra skreller og smeller, flisdunken fyker og ryker, riva raker og river, ospa skjelver og bevrer, fuglene piller og plukker fjærene av seg, bonden river sund soplimene, og kona kliner graut utover alle veggene. Så tar eventyret slutt: «Og vil du ikke tro det, kan du reise dit og smake både på ølet og på grauten.» Hæ?

Jeg bare spør: Er det et slik samfunn vi vil ha?

Ja, hvorfor ikke? Det høres gøy ut i grunnen. Litt i overkant surrealistisk i det lange løp, kanskje, men hvorfor ikke, sånn en gang imellom, for å minne oss på hvor vi kommer fra?

Så jeg finner fram litt bygg og øl, drar fram en hane (vel, egentlig en kylling) og litt god kraft og setter i gang å brase. For det var slik landet ble bygget - med bygg. Og snart kommer prinsessa hjem, og da skal det bli fest i stua. Og har du ikke hørt noe annet, så fester vi vel fortsatt.

BYGGRYNSRISOTTODet er naturligvis litt misvisende å kalle dette en risotto, all den tid dette ikke er en risrett, og heller ikke en italiensk rett, men det høres så uendelig mye bedre ut enn grøt - noe man kan argumentere for at både dette og risotto har sterke likhetstrekk med. Bygg kan i hvert fall brukes på samme måte som ris i en risotto. Tilsetter du en god kraft, vil den gi smak til byggryna - og derfra er det bare å følge sin egen smak. Jeg tilsetter små perleløk eller sjalottløk og sopp, akkurat som jeg gjør når jeg lager risotto, og litt smør og masse parmesan til slutt. Hvis du tilsetter kjøtt, så kan det både være godt med salt og røykt lammekjøtt, kylling eller annen fugl. Dette er en mindre norsk versjon enn oppskriften under, der jeg bruker øl og rotgrønnsaker.

Vil du ha den litt friskere i smaken, ha over litt finrevet sitronskall like før du skal servere. Vil du lage en mer midtøsteninspirert rett, kan du sløyfe osten og ha i en liten bit kanelstang og et par spiseskjeer rosiner eller tørka aprikos. Nok til to.

200 gram tørre byggryn

5 dl kraft, jeg bruker konsentrert kyllingbuljong som jeg blander med vann

2-3 laurbærblad

2-4 ss finhakket løk

4-8 fedd hvitløk, uten grønne skudd

6-8 sjalottløk, skrelte

En liten neve knuste tørka sopp, eller 100-200 gram sopp i skiver

Ev 1 dl hvitvin (eller øl)

Finhakket persille eller timian

2-3 ss smør

100 gram parmesan

Hvis du har tid, legg bryggryna i bløt over natta eller noen timer, helst i kraft med laurbærblad, for da suger de til seg smak.

Stek hakka og hel løk og hvitløk i ei gryte eller dyp panne til den hakka løken er brun. Hvis du har fersk sopp, la den også steke i et par minutter. Bruker du tørka, trenger det ikke steke. Hell over byggryn og kok til kraften har trukket inn. Hell over vin eller vann. La koke mens du rører rundt i om lag en halv time. Når det begynner å bli tørt i panna, hell på med mer vann. Jeg liker at gryna er gjennomkokte, men fortsatt faste inni.

KYLLINGGRYTE MED BYGGDette er en norskere gryterett i den forstand at det bare er norske ingredienser. Hvis du vil gjøre den enda norskere, og samtidig litt mer bondsk, kan du bruke salta og røykt kjøtt, svineknoke eller lammeskank i stedet. Jeg bruker en blanding av kylling og bacon.

Det beste resultatet får du hvis du koker kraft på beina av kyllingen, men det gidder jeg ikke, og det gidder nok ikke du heller. Hvis du ikke bruker bukkøl eller annet mørkt øl, kan det være lurt å bruke lettøl, det er billigere og smaker omtrent det samme som pils når alkoholen er kokt ut. Nok til fire.

200 gram byggryn

1 kylling, skåret i 6

smør

2 løk, i skiver

200 gram kålrot, i terninger

200 gram sellerirot, i terninger

2 gulrot, i skiver

2 tomater

2 flasker øl, helst bokkøl

Ev 1 purre, i skiver

10 pepperkorn

2 laurbærblad

Ev 2 ss sukker

Ev 100 gram bacon

1 terning kyllingbuljong, eller 1-2 ss konsentrert kyllingbuljong

La byggryna ligge i bløt i noen timer, eller så lenge du har tid til, gjerne i øl og buljong. Stek kylling og løk i smør i ei gryte i 10-15 minutter på middels høy varme til løken er brun. Dryss eventuelt over litt sukker og bacon og stek noen minutter til, helst på litt lavere varme. Ha i resten av ingrediensene, senk varmen til middels lav og la koke i 1 time, gjerne lenger.

Grøt eller risotto?: Her bruker du bygg på samme måte som ris i en frisotto.
Kyllinggryte: Denne retten kan varieres og gjøres enda norskere og mer bondsk.