Cæsar hadde historiens første dokumenterte hentesveis

Derfor elsket han laurbærbladene sine.

JULIUS CÆSAR LEVDE noen år før Jesus. De to  antikk-mennene fenger fortsatt, over 2000 år senere.

Cæsar har blant annet gitt språket vårt ordet keiser (eller tsar på russisk), han innførte en ny kalender med 365 dager og fortsatt tennes det lys i Roma på hans dødsdag.

I siste nummer av tidsskriftet Fortid avsløres mer kuriøse og pikante deler av privatlivet til en av verdenshistoriens største kjendiser. Historietidsskriftet forteller både om hans forfengelighet og hans svært liberale seksualmoral.

KILDENE ER MANGE til rikmannssønnen Gaius Julius Cæsars liv. Han ble født inn i den julianske familien, som mellomnavnet indikerer, rundt 100 år før vår tidsregning.

Det er bevart to eldgamle biografier om ham, skrevet av Sveton og Plutark. De ble skrevet rundt 200 år etter hans død.

Det er dessuten bevart to verker som Cæsar selv skrev. Her omtaler han seg selv i tredjeperson, og det er hans mest sympatiske sider som blir vektlagt.

HAN VAR HØY, hadde blek ansiktsfarge, slanke lemmer, fyldig ansikt med store øyne, skriver Sveton, som har mange detaljer om Cæsars personlighet og utseende. Ifølge Fortid lot han seg omhyggelig klippe og barbere - til og med kroppshår fikk han nappet ut.

Hodehåret hadde han mindre kontroll over, og det bekymret Cæsar at han begynte å bli tynnhåret.

Cæsar gredde derfor etter hvert håret framover mot issen for å dekke vikene som stadig ble større. Her ser vi ifølge Fortid den første historisk dokumenterte hentesveisen!

HENTESVEISEN, som har overlevd helt fram til i dag, må ha vært vanlig også blant romerne.

- Det er ingenting mer foraktelig enn en skallet mann som later som han har hår, sa den romerske poeten Marcus Valerius. Han levde i det første århundret av vår tidsregning.

STATUENE SOM BLE LAGET AV CÆSAR fra ungdomstid til han var voksen mann, er avslørende når det gjelder hårmengde, og det til tross for at kunstneren kan ha tatt seg kunstneriske friheter og lagt til litt hår, om det var etterspurt. Det var det nok.

Cæsar la visstnok stor innsats i å skjule sin etterhvert blanke isse. Sveton forteller at laurbærkransen Cæsar ble så berømt for var hans favoritt fordi den kunne brukes til å skjule skalletheten. Laurbærkransen, som egentlig var et militært hederstegn, ble Cæsars kjæreste hedersbevisning.

Ifølge Wikipedia skal Cæsar også hatt tupé i perioder. Han forsøkte visstnok også å barbere hodet. Romerske menn på den tiden malte av og til sine skallede hoder for å se bedre ut

HAN VAR EN JÅLEBUKK, men lot ikke utseendet gå foran alt. Skjønnhetshensyn fikk vike i felten.

Her deltok Cæsar på lik linje med soldatene, marsjerte sammen med dem og forventet ikke mer av dem enn av seg selv. Han var modig, og utsatte seg for stor fare blant annet når han samlet inn etterretning om fienden. For eksempel kunne han forkle seg som galler når han spionerte.

Cæsars legionærer hadde av og til moro av sjefen, blant annet når de sang sanger om ham. Et av temaene var lederens store, seksuelle appetitt, og da særlig at den like gjerne rettet seg mot menn som mot kvinner.

CÆSAR VAR IFØLGE SVETON en homofil «bottom», som er betegnelsen vi ville brukt i dag. Han lå med menn og han lå nederst.

Det finnes kilder på det også. Da Cæsar som ung tjenestegjorde i legionene som sloss i Asia var han sendt til kong Nikomedes av Bitynia. Cæsar skal ha inngått et forhold til Nikomedes.

Det var særlig dette med at Cæsar hadde den underdanige rollen i forholdet legionærene fant interessant. Det at han hadde et homoseksuelt forhold var i seg selv ikke så oppsiktsvekkende.

Da Cæsar feiret sin triumf i Roma sang visstnok legionærene:

Cæsar underkuet Gallia, Nikomedes Cæsar selv. Cæsar nå triumf skal holde: han fikk Gallia under seg. Ei triumf for Nikomedes, som fikk Cæsar under seg.

I tillegg gjorde de narr av hans appetitt på gifte kvinner og hårmanken hans:

Bymenn, vokt nå ektefellen, skallet horkar har vi med. Gull du horte bort i Gallia, fikk du låne her i Rom.

Hans tilnavn var for øvrig «Alle gifte kvinners mann og alle menns kvinne».

Ifølge Cicero var det folk som Bibulus, Gaius Memmius og andre fiender av Cæsar som var opptatt av ryktet om hans kongelige homoaffære. Cæsar skal også ha blitt kalt dronningen av Bithynia av romerske politikere. Det kan dreie seg om rykter som ble spredd for å sverte ham.

Ifølge Wikipedia var det vanlig å sladre og karakterisere politiske rivaler for å ha en «hellenistisk livsstil», altså basert på gresk og østlig kultur, der homoseksualitet og ødsling var mer akseptert enn i Romerriket.

Det ble også påstått i to dikt at Cæsar hadde sin tekniker Mamurra som elsker, men det ble senere beklaget. En annen påsto at Cæsars adoptivsønn Octavian ble adoptert fordi han ga ham seksuelle tjenester. Dette beskriver Sveton som sladder.

CÆSAR DØDE 15. mars i år 44 før vår tidsregning. Han ble drept i en sammensvergelse, men selv under angrep beholdt han ansikt. Da han innså at motstand var nytteløst skal han ifølge Sveton ha dandert togaen over knærne og hodet for å falle på sømmelig vis.

Han ble stukket 23 ganger uten å gi fra seg en lyd.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

GLAD I LAURBÆRKRANSEN:</B> Cæsar skal ha brukt den for å skjule sin stadig blankere isse.
MER ISSE:</B> En byste av en eldre utgave av Cæsar. Hårmanken er redusert.
LANGT FREMSKREDEN SKALLETHET: Cæsar ble bare 56 år. Da han døde var han skallet.
VIKTIG KJENDIS: Cæsar innførte store endringer i sin tid. Under ham ble keiserdømmet delvis innført, og det fikk stor betydning for hele Romerriket. Han endret forvaltningen, ga mange borgerrett og innførte ny kalender.
CÆSAR SOM UNG:</B> Hva «Cæsar» betyr er uvisst. Teoriene er flere, blant annet at det kan bety «den hårete». Det var i så fall riktig bare i første del av livet til den mektige romeren.
CÆSARS HATOBJEKT:</B> I tegneserien Asterix har serieskaperne gjort et poeng av at Cæsar omtalte seg selv i tredjeperson. I snakkeboblene blir det et humoristisk poeng når diktatoren sier «han» når han mener «jeg».
LAURBÆRKRANSEN:</B> Var i oldtidens Hellas viet til Apollon. Den ble båret av Apollons prester og gitt som belønning til seierherrene i olympiske leker. I Roma ble seirende feltherrer hedret med laurbærkrans. Siden middelalderen har laurbærkransen i spesielle sammenhenger vært brukt som hederstegn for diktere og kunstnere, og for idrettsutøvere.
TOK PATENT PÅ HENTESVEIS: En far og en sønn fra Florida <a href=http://www.dagbladet.no/kunnskap/2004/10/05/410362.html>tok i 1977 patent</A> på hentesveisen.