Camilla og sjokoladefabrikken

Nisjematbedriftene er små, men stadig mer etterspurte. I verdens nordligste sjokoladefabrikk jakter Camilla Nielsen på den perfekte tyttebærkonfekten.

- Kan du ta ut hjertene fra kjøleskapet før de kondenserer?

Daglig leder i Northern Delights, Camilla Nielsen (35), er omgitt av sjokolade på alle kanter. Kilovis med fransk sjokolade som venter på å omfavne erkenorsk fyll av molter og tyttebær i verdens nordligste sjokoladefabrikk i Kviby i Finnmark. Ferdige sjokolader med alt fra havsalt til ingefær og karamell. Og så blåbærkonfekten, da. Det siste tilskuddet i samlingen. Ute på prøve med både hvit, mørk og melkesjokolade.

- Blåbærene er ikke så syrlige som tyttebærene. Vi må ha noe rundt som ikke dreper blåbærsmaken, sier Camilla og tar en bit.

- Vi går nok for melkesjokoladen. Har vi husket å sende prøver av den til Gutta på haugen?

Medhjelper Kine Simonsen (30) henter sjokoladehjerter og prøver å huske. Alt må stemme for å gi kundene en perfekt opplevelse av de nordiske deilighetene. Etterspørselen er stor, og med dagens drift klarer de ikke å levere nok. Nå skal produksjonen i hvert fall dobles. De små spesialmatbedriftene er stadig mer etterspurte. Nå vil nordmenn ha mat med særpreg og identitet. Verken Brimibue i Lom, butikken Gutta på Haugen i Oslo eller Sweetheart i Tromsø kan få nok av de eksklusive sjokoladene til Camilla.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Folk er interessert i den lokale tilknytningen på produktene, og vi selger godt med spesialiteten arktiske bær fra området, sier hun.

Du finner dem over hele landet. Bassturøkt lammelår fra Bortistu Gjestegård, Eplemost fra Telemark, og Rakfisk fra Valdres. Og de markedsfører seg ikke på den måten uten grunn.

- Hva vi vet om maten, gjør at vi fysisk opplever smaken annerledes, sier sensorisk- og forbrukerforsker Margrethe Hersleth ved Nofima mat (tidligere Matforsk).

ARKTISK NYTELSE: Camilla Nielsen lager eksklusiv sjokolade med molter, tyttebær og blåbærfyll. Det vesle fabrikkutsalget i Finnmark er innredet i 50- og 60-tallsstil. Alle foto: SIV SEGLEM
ARKTISK NYTELSE: Camilla Nielsen lager eksklusiv sjokolade med molter, tyttebær og blåbærfyll. Det vesle fabrikkutsalget i Finnmark er innredet i 50- og 60-tallsstil. Alle foto: SIV SEGLEM Vis mer

- Vi har blant annet målt om det er samsvar mellom hva folk forventer og hva de faktisk opplever. Positive forventninger til det vi spiser, trekker ofte smaksopplevelsen i samme retning. Bortsett fra hvis det er for stort gap mellom forventning og opplevelse.

Flere undersøkelser støtter opp om funnene, og hun har blant annet intervjuet fem norske stjernekokker som alle hadde tapt sitt hjerte til nisjeprodusentene. Et annet viktig funn var at kokkene synes å ha tro på lokalt særpreg og at økologisk mat ofte smaker bedre enn konvensjonelt dyrket mat.

- Mange har mulighet til å betale mer i dag hvis de vet at lammesteika har beita høyt til fjells på Voss eller i Hardanger, eller at sjokoladen har spesielle bær fra Finnmark. Forbrukerne er mer og mer nysgjerrige på hvor og hvordan maten er laget, forklarer Hersleth.

Himmelbærsjokoladen fra Northern Delights smaker i hvert fall nydelig etter at vi har flydd Oslo-Alta sammen med ivrige rypejegere, og fått et nesten klisjéfylt vakkert møte med Finnmark. Sola stråler fra gnistrende blå himmel og høstkledde strå omgir den vesle, gule sjokoladefabrikken som tidligere var bursdags- og gjestehus. Det eneste som mangler, er enorme blåbær med blanke duggdråper på. Dem finner vi noen meter opp en skogsvei fra huset. I begynnelsen prøvde Camilla å plukke alle bærene selv, men nå kjøper hun det meste fra folk i området.

- Det er en romantisk tanke å ha plukket dem selv, men det blir altfor upraktisk.

Hun har lært av erfaring. En gang brukte Camilla hele dagen i Kautokeino for å finne molter, og var på hjemtur med bare hundre gram. Langs veien tilbake kjøpte hun 30 kilo fra en bod.

- Det er de lokalkjente, og spesielt samene, som vet hvor de finner moltene på vidda.

Vi spiser oss oppover skråningen hvor Camilla har hentet bær for å eksperimentere med blåbærkonfekten. Fire år gamle Jenny har vært med mammaen sin flere ganger for å lete etter sjokoladefyll. Hun har fått på caps slik at myggen ikke skal lage berg-og-dal-bane med myggstikk av hodebunnen hennes som sist de var på bærtur. Men hun klager ikke. Med en mor som lager konfekt, blir det unektelig litt ekstra søtsaker.

Camilla og sjokoladefabrikken

- Jeg er glad for at hun liker den mørke sjokoladen best. Det er den som er sunnest og inneholder antioksidanter.

Camillas sjokoladeeventyr begynte med en bit engelsk sjokolade i 2004. Den var en hvit sjokoladetrøffel med valnøtt og mørkt skall.

- Åh, tenk at sjokolade kan smake så godt! Jeg fikk lyst til å gi andre den samme smaksopplevelsen som jeg hadde fått.

Sommeren 2005 meldte Camilla seg på kurset «How to start a chocolate business» i Manchester i England.

Hun kom hjem og øvde og øvde. Det ble flere kurs, prøving og feiling. For å ha et godkjent sted leide hun kjøkkenet på Alta museum, og tilbrakte kvelder og netter blant sjokolader der. Hun måtte kaste mye, men holdt koken i jakta på den perfekte kombinasjonen. Til slutt har hun funnet den.

- Bestselgeren er sjokoladen Havkyss med salt i. Det føles som å få et kyss når du spiser den.

Sammen med mannen har Camilla investert flere hundre tusen kroner i den vesle bedriften. I fjor var første hele driftsår, og nesten et tonn sjokolade ble foredlet i den vesle fabrikken. Omsetningen var ifølge Camilla på 750 000 kroner. På sikt skal det bli mer.

- Vi klarer ikke å levere nok og vil øke produksjonen. Etter hvert kanskje opp mot tidoble den. Men det tar tid å vokse, sier hun.

Det kan lederen av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon i Innovasjon Norge, Arne Folkestad, bekrefte.

- Ja, det tar ofte lang tid å vokse, samtidig som det krever mye arbeid, mer kunnskap om markedet og tålmodig kapital for å lykkes, sier han.

Samtidig øker muligheten for at eieren kan ta ut en akseptabel årslønn og bedriften får et bedre fundament for en positiv utvikling på sikt.

Landbruks- og matdepartementet har utviklet en egen matstrategi, Smaken av Norge, der de prøver å legge til rette for det de kaller matspesialiteter. Innenfor dette begrepet ligger det mange kaller nisjemat; produkter med lokal identitet, økologiske produkter, håndverksprodukter og tradisjonelle matretter. Gjennom verdiskapningsprogrammet er målet blant annet å støtte opp under bedrifter som ønsker å vokse, blant annet for å bidra til å øke tilbudet av matspesialiteter. En evaluering fra 2006 viser at det fra 2001 til 2005 ble etablert godt over hundre nye bedrifter med dette fokuset med over 300 nye arbeidsplasser. Og det er utviklet 1200 nye produkter. Interessen for mat med lokal identitet vokser, og flere produkter er å finne i dagligvarebutikkene. Samarbeid med restaurant- og hotellbransjen har også økt betydelig i omfang.

- Det er ingen tvil om at forbrukernes interesse for den type produkter har økt kraftig de siste ti åra. Restaurantene sier at folk spør hvor maten er fra, og historiene rundt den. Produkter som har et særpreg og gjerne er økologiske, får en betydelig økt verdi, sier Folkestad. Interessen kommer også til syne i økende antall matfestivaler, flere spesielle kokebøker og fjernsynsprogrammer.

I Kviby er det vesle bursdagshuset som ble sjokoladefabrikk fremdeles et sted for lek og eksperimentering.

- Man må leke seg litt med sjokoladen, ikke bare stå og lage de samme formene. Vi hadde stand på «Ladies night» på det lokale storsenteret her, og lagde både leppestifter, diamanter, små håndvesker og høyhælte sko i sjokolade, sier Camilla.

Det tar noen dager fra prosessen med fyllet er i gang, til den ferdige sjokoladen ligger i disken. Camilla setter stadig på en alarm for å huske noe, og Kine prøver å holde styr på om hun skulle røre i karamellen, eller sjekke det som står i kjøleskapet. Begge er iført kirurgluer bestilt fra USA. De finnes både med engler og hodeskaller, og passer kanskje bedre i en sjokoladefabrikk enn på et sykehus. Butikken er innredet i retro 50-60-tallsstil, og kundene kan kjøpe med seg både plakater og morsomme kjøleskapsmagneter. De som finner veien, lurer ofte på hvordan sjokoladefabrikken havnet langt oppe i Finnmark.

- Men det er jo ikke så mye annet å finne på her, sier Camilla og ler.

sse@dagbladet.no

VERDENS NORDLIGSTE: Da Camilla Nielsen så at hun risikerte å stå uten jobb, startet hun like godt sin egen sjokoladefabrikk i det gule og grønne bursdagshuset i hagen. Med den eksotiske beliggenheten i Finnmark kan de kalle seg verdens nordligste sjokoladeri.
SPESIELL: Blandingen av tyttebær og hvit sjokolade er en ny opplevelse for de fleste.
SJOKOLADEMAKERE: Kine Simonsen og Camilla Nielsen er kvinnene bak de håndlagde sjokoladene.
SØTE HJERTER: Sjokoladehjertene ble reddet ut av kjøleskapet i tide, og overflaten er perfekt.
GODT: Det er ikke alle bærene som rekker å få sjokolade på før de spises av Camillas datter Jenny (4).
NISJEMAT I VINDEN: - Forbrukerne er mer og mer nysgjerrige på hvor og hvordan maten er laget, sier forbrukerforsker Margrethe Hersleth.
NATURLIG SØT: Blåbærene sørger for en liten smak av frisk natur.