Campingkjærester

Magasinet jakter på «Norges kuleste campingvogn». Først ut er Hobby-paradiset til Mari og Kåre på Ramton camping.

- Nei, vi må jo bare ta været som det er.

Kåre Anderdal (72) og Mari Hagen (72) svinger inn på Ramton camping i en svart Mercedes. Vi ser bilen gli forbi i silregnet, og noen minutter seinere er vi på plass utenfor campingvogn nummer 409. Plassen er litt av et syn. Hadde man ikke visst bedre, skulle man tro man sto på et hyttetun. Her er klatreroser og villvin, knollbegonia og peoner. De har pyntet og plantet så det er en fryd for øyet. Campingvognene rundt ser misunnelige ut, vinden og regnet røsker i de løse teltene. Men ikke hos Mari og Kåre. Døra i Isocampen, et slags permanent fortelt, glir opp og Kåre stikker hodet ut mellom gardinene.

- Det er fordelen med denne Isocampen, sier Kåre.

- Ja?

- Vi slipper jo regnet. Men stå ikke der, kom inn!

Vi må dukke nakken for å unngå de vanntunge, røde rosene. På døra henger en glanset plakett hvor det står «Hagen Anderdal» med en forseggjort campingvogn.

- Å den, den fikk vi laget i Puerto Rico på Gran Canaria, sier Mari.

- Vi ferierer i Syden, vi, skjønner du. Det er ikke noe campingliv her om vinteren.

Helgardering: Til vanlig bor Kåre og Mari i hver sin blokkleilighet i Oslo. I campingvogna bor de nesten oppå hverandre, mellom hjemmekoselige plastblomster, blomstermalerier
og nips.
Helgardering: Til vanlig bor Kåre og Mari i hver sin blokkleilighet i Oslo. I campingvogna bor de nesten oppå hverandre, mellom hjemmekoselige plastblomster, blomstermalerier og nips. Vis mer

En halv time tidligere gikk vi rundt på Ramton camping på jakt etter den kuleste campingvogna. Vi hadde fått nyss om at dette var campingplassen å besøke, der den ligger lagelig til i Røyken kommune. Ryktene gikk om fikse gatenavn på de smale veiene som krongler seg mellom vognene. Navn som Beverly Hill og Dollaråsen. Men det regnet. Vannet plasket ned, og ikke en sjel var å se utenfor campingvognene. En og annen bil vannplanet forbi, ellers var det dødt. Etter en inspeksjon av over 300 campingvogner, fant vi ei campingvogn som skilte seg ut. Eller den fant oss, kan man si. Klatrerosene skrek om oppmerksomhet. Den hadde knekk på taket som ei hytte. Det eneste som manglet var ferister og høyfjell. Men det var ingen hjemme da vi banket på. Vi gikk til resepsjonen et par hundre meter lenger nede i campingvognhavet.

- Nummer 409, sa vi til resepsjonisten. Vi vil gjerne snakke med nummer 409.

- Det er Kåre, det. Vent litt, så skal dere få nummeret.

Vi fikk en lapp med et mobilnummer. Tre ring.

- Ja, hei, det er Kåre?

- Hei, dette er Dagbladet Magasinet. Vi står utenfor campingvogna di.

- Å, gjør dere det?

- Vi skal kåre Norges kuleste campingvogn. Gratulerer, du er første kandidat.

Campingkjærester

- Oj, takk!

- Selv takk. Er du langt unna?

Kåre og kjæresten hadde klokelig valgt bort den plaskvåte campingtilværelsen til fordel for shopping. De var på Liertoppen i Drammen, sa han over mobilnettet. Der hadde de vært siden klokka ti. Viserne viste ett, og regnet så ikke ut til å vike.

- Vi kan være på campingplassen om en halvtime, sa Kåre.

Til vanlig bor Kåre og Mari på Stovner i Oslo. I hver sin blokkleilighet. De er ikke gift, men har vært kjærester i over femten år. Kåre er pensjonert murermester, mens Mari jobber som hjelpepleier. Mens det til daglig er tre hundre meter mellom dem, tilbringer paret sommeren med tre centimeters klaring. I campingvogna de eier sammen. Det har de gjort i elleve år.

- Man må helgardere seg når man blir gammel, vet du, sier Mari.

Mari sier at det er akkurat som å være hjemme. Isocampen har de dekorert med plastblomster i alskens nyanser av lilla og lyseblått. Nipsfigurer av katter og søte figurer står på dukene. Ved skyvedøra står en kinesisk vase med turkis stein. På veggene henger blomstermalerier, og gardinene har de nettopp kjøpt. Kåre peker bestemt på ei klokke på veggen.

- Vi fikk klokka som innflyttingsgave av sønnen til Mari, sier han.

Den gamle murermesteren lener seg fram og spør om vi ser de to lampene bak oss?

- Ja, du skjønner, jeg ble litt gira på å finne noen lamper.

- Jaha?

- Vi dro inn for å finne noen. Det var da jeg så disse. Dere ser hva de forestiller? Det er to fyr! Ja, dere ser vel at de matcher klokka?

Kjæresteparet tilbringer hele sommeren på midtfeltet på Ramton camping. Maris sønn, Odd, bor to vogner bortenfor.

- Vi drar hit om onsdagskvelden og blir til søndagskvelden. Sånn går det hele sommeren. Du kan si at vi tar mange langweekender her ute, sier Kåre.

- Hva gjør dere her?

- Nei, det er jo dans på brygga, da. Gymnastikk for oss som er gamle, sier Mari.

Man kan spørre seg hvorfor Kåre og Mari ikke har kjøpt seg ei hytte i stedet. Campingvogna er så godt som umulig å flytte. Før årets sesong svei de av 105 000 kroner på Isocampen - forteltet med gardiner, tregulv og plass til både toseter og treseter. Og kjøleskap, for den sakens skyld.

- Kona mi døde for 16 år siden, og da ble det litt trasig på hytta i Hallingdal. Så møtte jeg Mari, og vi ville ha noe litt nærme Oslo. Da endte vi her. Vi er glad i å ha folk rundt oss, naboene her er veldig hyggelige, sier Kåre.

- Ja, jeg kaller det hytta ved Oslofjorden, jeg, sier Mari.

Oppe i åsen, et steinkast unna, ligger vognene strødd, det ser ut som de er kastet ned fra lufta og har landet tilfeldig i landskapet. Under ei hvitlakkert gatelykt på et tre står det «St. Monica Blvd».

- Der har de heist ned vognene med helikopter, sier Kåre.

- Hæ?

- Ja, det er jo umulig å få dem opp med traktor.

- Du kan si campingvognene har kommet fra himmelen, ler Mari.

Campingvogna til Kåre og Mari - av merket Hobby - har stått på stedet hvil i nesten elleve år. De har aldri kjørt rundt med den, og har ingen planer om å legge ut på landeveien. Ei heller har de lyst til å flytte til en plass med fjordgløtt.

- Nei, da må vi melde oss på ei liste. Noen må jo forsvinne før plassene blir ledig. Det er litt problematisk, konstaterer Kåre.

- Jeg tror ikke vi ville hatt det heller, jeg, sier Mari.

- Det blåser så mye der nede.

- Vi gjør mye begge to, da. Kåre må få litt av æren han også.

Kåre og Mari ser beskjedent på hverandre. De sier at de fleste på Ramton camping gjør litt ut av plassene sine. Selv har de, mildt sagt, gjort sitt. Rosene slynger seg i en bue som leder inn på plassen deres, blomstene strutter om kapp i nylukede bed. Det tar tid å få til noe sånt. Masse tid. Kåre forteller at mange av de andre på plassen kommer innom og sier at det ser «ålreit» ut.

- Mari er primus motor og så hjelper jeg til så godt jeg kan, sier han.

- Jeg elsker å grave i jorda. Jeg er ikke noe bademenneske, så når de andre soler seg, graver jeg i jorda.

- Men jeg bader, sier Kåre.

- Jeg også, sier Mari.

- Jeg bader i badekaret når jeg er hjemom. ■

tjrm@dagbladet.no

Feriedans på roser: På Ramton camping har de fikse gatenavn som Beverly Hill og Dollaråsen. Men det var klatrerosene til Kåre Anderdal og Mari Hagen som skrek om vår oppmerksomhet.
Sydenliv: Plaketten på døra har Kåre og Mari fått laget i Puerto Rico på Gran Canaria. - Vi ferierer i Syden, vi, skjønner du. Det er ikke noe campingliv her om vinteren.