Champagnegutten

Erling Kagge (40) er født klønete. Men når det virkelig gjelder, får han fremmede kvinner til å kle av seg på gata.

{ndash}DET VIRKET hver eneste gang. Et kvarter inn i filmen, eller teaterstykket, lener du deg forsiktig mot jenta du har invitert med, og spør om hun er tørst. Så fisker du fram to stettglass og spretter diskré champagnen. Jo da, det gjorde inntrykk.Erling Kagge, kjent for sine turer til verdens ytterpunkter, sin svært lønnsomme og noe uortodokse forlagsvirksomhet {ndash} samt sitt dametekke {ndash} er ikke gjerrig. Han er hellig overbevist om at sjenerøsitet er nøkkelen til et lykkelig liv, og deler villig på både livserfaringer og sjekketriks. DET HØRTES UT som en god idé. Å slå følge med forlagsmannen hjem fra jobb. Rusle av gårde og nyte vårsola i hovedstaden, småprate om løst og fast, om damer, vær og sånt. Bli litt bedre kjent før vi startet på selve intervjuet hjemme hos Kagge. {ndash}Ja, jeg mener det, sier Kagge og krysser Sporveisgata på rødt. {ndash}Phu... ja vel... eh... du...{ndash}Ja. Norge er som Disneyland. {ndash}Disney...åh...land? Hjertet banker, og pusten går som en defekt dampmaskin. Og Kagge? Han går som om han skulle ha Scott, Amundsen og et halvt dusin isbjørner i hælene. {ndash}Ja, Disneyland. Et sted der folk storkoser seg og stort sett bare er opptatt av forbruk. Likevel klager nordmenn på det meste. Skjønner?{ndash}...Da han ikke får noen umiddelbar respons, setter han farten ned en 5{ndash}6 km/t og kaster et blikk over skulderen. {ndash}Sliten? spør han og blotter de digre hvite tennene. Ikke akkurat noe titusenkronersspørsmål. Det er mindre enn fem kilometer fra Oslo sentrum til Villa Dammann på Blindern. Men med det tempoet Kagge holder, er det mer enn nok til å bli kortpustet og våt på ryggen av. {ndash}MILLIONSØKSMÅL. Kagge legger trykket på første ordet. Vi er endelig i mål. Kagge er strålende opplagt, og har guidet oss gjennom Villa Dammann, funkisperlen fra 30-tallet signert Arne Korsmo og Sverre Aasland. Boligen, som regnes som et av norsk arkitekturs hovedverk, kjøpte Kagge i 1999 for omkring åtte millioner kroner. Oppussingen har ifølge eieren kostet et par millioner til. Det synes. Vi har slått oss ned i den store og luftige stua. I likhet med selve huset er deler av inventaret fredet, blant annet et gigantisk spisebord og et stort antall skinntrukne stoler. Menn som bruker flere år av livet sitt på å reise til fjerne poler og skyhøye fjelltopper, har som regel et stort ego. Om Kagge har det, har han funnet en pen ramme. Og han ser ut til å trives storveis. {ndash}Millionsøksmål, sier han igjen. Han smiler, men ikke fullt så bredt som vanlig. Boka «Brent av dragen» har vært til mer bråk enn glede for Kagge Forlag. I den forteller Oslos kinodirektør Ingeborg Moræus Hanssen om hvordan livet ble fullstendig snudd opp ned da hennes ektemann ble påkjørt og invalidisert. Hun påsto at sjåføren, Vibeke Ulrichsen, stakk av etterpå. Ulrichsen og hennes far {ndash} for øvrig fetter av dronning Sonja {ndash} gikk til sak. Saken endte i Høyesterett, uten at noen instans fant det nødvendig å stoppe salget av boka. Forlaget har beklaget, trykket rettelser og et nytt opplag med korreksjoner. Men nå krever Ulrichsen med far likevel to millioner kroner i oppreisning. Det betyr nye runder i retten for Kagge & co. {ndash}Jeg er ikke overrasket. Det er en kjensgjerning at de som går til injuriesøksmål i Norge, som oftest er eldre menn. Injuriesaker er nesten alltid bortkastet tid. Det vet de aller fleste, ja, bortsett fra noen eldre menn.{ndash}Angrer du på at du ga ut boka?{ndash}Av prinsipp angrer jeg aldri på noe. Og jeg er enormt sta, jeg gir meg aldri. Men, det er selvfølgelig god grunn til å angre. Økonomisk hadde det sikkert vært det smarteste å stoppe boka, men det kan vi ikke gjøre. Forlaget har et moralsk ansvar i denne saken, og det er ingen tvil om hvor min sympati ligger. Hvem som er de virkelige ofrene her. Men...Kagge tar en pause og trekker pusten gjennom de store, hvite tennene. {ndash}Jeg liker å se på de positive sidene ved alt. Vi {ndash} mine sju kolleger og jeg {ndash} har utvilsomt lært viktige ting av denne saken. Og som tidligere advokat må jeg innrømme at det er interessant å jobbe sammen med Tor Erling Staff.VEGGENE ER PRYDET av samtidskunst av ymse slag, og på golvet ligger leketøy. Det eneste i stua som vitner om «eventyreren Kagge» er salongbordet, som er dekorert med kart over Nordpolen og Sydpolen. Han er blitt intervjuet om det, har skrevet bøker om det og ifølge seg selv tjent «mmmmmange penger!» på å reise rundt og holde foredrag om det. Men han visste allerede 9. mai 1994, da han sto på toppen av Mount Everest, at han nå hadde to valg: Han kunne fortsette å være polfarer resten av livet, eller legge alt det bak seg og gjøre noe helt annet. {ndash}Det stemmer. Det første jeg tenkte etter «Hvordan i helvete skal jeg komme meg ned igjen?», var: «Hva skal jeg bruke energien min på nå?» sier han og plasserer kruset med caffè latte et sted mellom Svalbard og Frans Josefs Land. {ndash}Ifølge filosofen Peter Wessel Zapffe kan det bare gå én vei etter at man har gjort en bragd. Nedover. Derfor har jeg bestemt meg for å aldri se meg tilbake. Jeg følte litt vemod da jeg var ferdig med Mount Everest, men skjønte at for meg var det bare én vei. {ndash}Nedover?{ndash}Nei. Framover.Neste reise gikk til Cambridge {ndash} og innover i seg sjøl. {ndash}Det var fantastisk. Jeg fikk en invitasjon til å hospitere ved universitetet der. Jeg har lenge vært opptatt av filosofi, og brukte året i Cambridge til å gå dypere i moralfilosofien. Kagge var også med på rolaget og spilte cricket. Det første halvåret var det ingen av studiekameratene som kjente til hans bakgrunn. Til en av dem kom over en annonse for klokkeprodusenten Rolex i Newsweek. {ndash}Rolex kjørte kampanjer med meg i ti år. Ut over salg av bilder har jeg ikke fått en krone av dem. De mente vi begge ville tjene på at jeg stilte opp. Og de hadde rett. At jeg har fått et så godt navn internasjonalt, er mye på grunn av at Rolex har kjørt annonser over hele verden på alle mulige språk i så lang tid. {ndash}Og som gjorde at studiekameratene dine avslørte deg. Behandlet de deg noe annerledes etterpå?{ndash}Nei. På et slikt sted er det samlet mange forskjellige folk med spennende og uvanlig bakgrunn. Dessuten er folk først og fremst opptatt av å gjøre det bra til eksamen. {ndash}I motsetning til deg?{ndash}Ja.ERLING KAGGE VAR ikke noe skolelys. Allerede ni år gammel bestemte han seg for å aldri mer gjøre lekser. Og slik ble det. Han vantrivdes ekstremt på skolen og skulket ofte. Han var ordblind og hadde taleproblemer. I tillegg hadde han en svært lite kledelig tannstilling. Med andre ord, det perfekte mobbeoffer. {ndash}Jo, jeg ble mye mobbet. Hadde tenna på tørk. Det var helt på grensen til å bli betegnet som et handikap. Jeg tror faren min håpet på det i det lengste, da ville staten ta regningen for tannbehandling.{ndash}Fikk du tannregulering?{ndash}Ja. Men det var fullstendig bortkastet. På ungdomsskolen sloss jeg med tysklæreren min og fikk slått ut tennene. Så de jeg har nå, er nye. På gymnaset sluttet han å slåss, tok seg sammen og gikk lykkelig ut med snittkarakteren tre. {ndash}Hvordan kom du inn på jusstudiet?{ndash}Den gangen var det fremdeles åpent, så det var ikke noe problem.{ndash}Og mens du var i Cambridge, fant du ut at det riktige var å droppe jussen og i stedet satse på bokbransjen?{ndash}Jeg er svært opptatt av kunst og vurderte kunsthandel som et alternativ. Men det ble likevel bøker.Forretningsideen var enkel: å selge kvalitetslitteratur i store kvanta til lave priser i dagligvarehandelen. Som forventet: Det lille nye forlaget ble ikke tatt imot med åpne armer av de etablerte.{ndash}Mottakelsen var ensidig negativ. Enkelte sluttet til og med å hilse. Du skjønner, samtlige norske forleggere drømmer om to ting: å starte eget forlag, og å selge bøker på supermarkedene. De blir våte i buksa bare av å tenke på det. Og så kommer det en fyr og gjør nettopp det. En fyr som ikke bare gjør det bra, men som også er flinkere enn dem til å gå på skin {ndash} he-he. Kagge tar en slurk caffè latte.{ndash}Jo, da er det bare naturlig å reagere negativt. Man trenger ikke rote rundt i en psykologs arkiver for å finne årsaken. Det handler om god, gammeldags misunnelse. Var det så tilfeldig at Kagge valgte forlagsvirksomhet? Njei. Med en mor som var sjef for utenlandsavdelingen i Cappelen, og en samboer som er sjef for bokklubbenes internettforretning Mao, er det trygt å si at han hadde gode rådgivere og mye innsidekunnskap svært lett tilgjengelig. Siden starten i 1996 har vi med jevne mellomrom kunnet lese om suksessen Kagge Forlag. Ifølge forlaget sjøl har de pr. i dag solgt omtrent 2,5 millioner bøker, og ifølge Dagens Næringsliv tok Kagge ut et utbytte på 7,7 millioner kroner i fjor. Ingen grunn til at misunnelsen skulle ha avtatt i styrke. {ndash}Folk er veldig hyggelige. Stort sett.{ndash}Men?{ndash}Folk er veldig hyggelige mot meg personlig, og så snakker en del negativt om forlaget bak ryggen min. Nå hører det med til historien at dette er en bransje hvor folk baktaler hverandre hemningsløst. Det er som kjent enklere å være negativ enn positiv. Og det gjelder ikke bare i bokbransjen. Men jeg liker sjøl de fleste, og tror at folk i forlagsbransjen innerst inne også liker meg meget godt .{ndash}Hvorfor skulle de like deg meget godt ?{ndash}Jeg har alltid vært redelig. Og forlaget er i dag blant landets tolv største. Vi gir ut bøkene til en rekke av landets fremste forfattere, og bare sist år solgte vi til bokhandlere og bokklubber for over 30 millioner. Man kan bli likt av mindre. {ndash}Det var reklamen. Og du sjøl, du holder deg for god til å prate dritt om andre?{ndash}Jeg forsøker å være positiv. Jeg kan også være sur og ha mensen iblant, men jeg har ikke noe behov for å snakke stygt om folk. Jeg forsøker å se løsninger, ikke problemer.ER DET HER på sin plass å snakke litt stygt om Erling Kagge? Å rokke litt ved myten om den sjølhjulpne machomannen som bekjemper isbjørner med den ene hånda mens han fikser avanserte måleinstrumentene med den andre? Mannen som lever etter mottoet «Alt er mulig»? Ok. Det sies at Børge Ousland, som gikk sammen med Kagge til Nordpolen i 1990, uttrykte ektefølt bekymring da kameraten tre år seinere la i vei alene til Sydpolen. Kagge har nemlig rykte på seg for å være usedvanlig lite praktisk anlagt. En ti-tommeltott-mann som bruker hammer på skruer og aldri har skiftet en tennplugg i hele sitt liv. Kagge ler. {ndash}Jeg tror nok Børge spøkte. Men det er helt sant: Jeg er ikke noe praktisk anlagt menneske. Jeg har ikke noen interesse av sånt. Overhodet ikke!{ndash}Så hvis du får motorstopp, ringer du ganske enkelt etter hjelp?{ndash}Ja. Det er ikke så lenge siden jeg lærte meg hvordan man åpner panseret på bilen. Nei, jeg er ikke glad i sånne ting, hagearbeid, bilmekking og sånt. Men, det jeg kan, er å finne praktiske løsninger på problemer, sier Kagge fornøyd.Et eksempel: En varm sommerdag var Kagge, samboer Jorunn og deres da tre måneder gamle datter Nor ute for å kjøpe gardiner. Kagge, som så mange andre menn {ndash} både polfarere og andre, hater å gå i butikker. I hvert fall sammen med shoppingglade kvinner. Han syntes Jorunn brukte altfor lang tid. Så han tok med seg datteren og gikk hjemover i forveien. Hjemme oppdaget han at han hadde glemt nøklene. Lille Nor var sulten og satte i å vræle. Det fortsatte i nesten en time, men så kom problemløseren Kagge på banen.{ndash}Jeg gikk ut på gata, og der så jeg en dame med barnevogn {ndash} og svære, flotte pupper {ndash} komme gående. {ndash}Og så?{ndash}Ja, så spurte jeg henne pent om hun kunne hjelpe meg. Jeg ba henne brette opp og begynne å amme. «Hva sier moren hennes til dette, da?» spurte hun. «Det skal du ikke tenke på,» sa jeg.{ndash}Og hva sa barnets mor?{ndash}Hun ble litt lei seg, dette er liksom hennes domene. Alle mødre tror jo at det er noe spesielt med akkurat deres pupp. Men for barn er jo den ene like bra som den andre. KAGGE INNRØMMER AT han er en rastløs sjel. Og ambisiøs. Hvor lenge han blir i forlagsbransjen, er usikkert. Han har også uttalt tidligere at han fremdeles drømmer om å gjøre andre, store ting. Hva da? {ndash}Jeg ser alltid minst tre år fram i tid, og i overskuelig framtid blir jeg i bokbransjen. {ndash}Men store ting, hvilke store prosjekter kan vi vente fra deg?{ndash}Ja, nei, altså. Jeg har drømmer om å gjøre nesten absolutt alt.{ndash}Politikerprat. Mer konkret?{ndash}Heldigvis har jeg skåret ganske klar av påvirkning fra skole og annet, ting som egentlig handler mest om å sette begrensninger for de som går der. Jeg er virkelig åpen for det meste. Mars, for eksempel?{ndash}Du kødder. Kagge flirer, men de lyseblå øynene er alvorlige. Ikke noe å si på ambisjonene, nei.{ndash}Å annonsere drømmene sine ligger ikke for meg. Dessuten skal man være forsiktig med hva man drømmer, ting kan gå i oppfyllelse. Jeg gidder ikke å gjøre ting jeg har gjort før, men skulle gjerne gått lengre skiturer.{ndash}Hvor da?Kagge bare smiler og rister på hodet.{ndash}Ditt liv som levemann på byen er også over?{ndash}Jeg er glad i å rangle og får utløp for det når jeg iblant er ute med kamerater. Så lenge jeg er hjemme når barna våkner om morgenen, er det greit. Jorunn er ikke kjip sånn. Og jeg er veldig glad i henne. Men {ndash} det blir nok mer familieidyll enn grøftefyll nå, og det trives jeg med. There is a season for everything. Det smeller i døra, og den elegante funkisboligen blir med ett fylt av høye barnestemmer. Kagges samboer Jorunn og deres tre døtre er hjemme. {ndash}Du har sagt at du trives best i eget selskap. Er du lett å leve sammen med?{ndash}Ja, men jeg er klar over at verdens fremste ekspert på akkurat det mener noe annet, sier han og nikker mot kjøkkenet hvor Jorunn allerede er i gang med å servere middag til ungene. {ndash}Jeg tror ikke jeg er vanskelig å leve sammen med. Jeg vil helst ikke reklamere for egne dårlige sider, men jeg vet at jeg er både sta og selvsikker. Samtidig er jeg såpass ydmyk at jeg skjønner når jeg tar feil. Og innrømmer det. {ndash}Hvordan møtte du din samboer?{ndash}På Theatercaféen for ti år siden. Helt tilfeldig. Eller tilfeldig og tilfeldig. Jeg var jo alltid på jakt etter... Kagge tenker seg om. {ndash}Jeg var alltid åpen for nye damebekjentskaper. Så da var det vel kanskje ikke så tilfeldig likevel. {ndash}Hva skilte henne fra tidligere kjærester?{ndash}Etter hvert er det naturligvis mye som skiller henne fra dem, og jeg tror jeg intuitivt forsto at her var det noe ekstra. Vi utvekslet telefonnummer, og jeg gjorde som jeg pleide å gjøre den gangen {ndash} jeg inviterte henne med på teateret dagen etter. {ndash}Å ja! Selvfølgelig. Champagnetrikset?Kagge blotter den imponerende tanngarden igjen.{ndash}Ja, der ser du. Det virket hver eneste gang. eirik.alver@dagbladet.no

Foto: Scanpix
Foto: Tom Martinsen