Kolbotn, 20200908. Charlotte fikk narkolepsi som følge av pandemrix vaksinen mot svineinfluensa i 2009. Møter henne sammen med moren Mari
Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
Kolbotn, 20200908. Charlotte fikk narkolepsi som følge av pandemrix vaksinen mot svineinfluensa i 2009. Møter henne sammen med moren Mari Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Skadet for livet

Charlotte (17) var bare seks år da hun tok svineinfluensavaksinen.

125 nordmenn har fått erstatning for narkolepsi etter vaksinen. Ekspert mener mørketallene er store.

Publisert
Sist oppdatert

Den første gangen Charlotte Fjærvik Press kollapset, skjønte hun ikke hva som skjedde med henne.

Hun var sju eller åtte år gammel. Sammen med de to eldre brødrene Neil og Mikkel lekte hun i den lyse stua hjemme på Kolbotn utenfor Oslo. De tullet med henne og var så morsomme, hun ville le. Plutselig var det som om hun mistet all kraft.

Kroppen hennes datt mot den hvite sofastolen midt i stua, hodet hennes falt bakover, munnen ble slapp, tunga kom ut. Hun så på brødrene, ville reise seg og prøve å si noe. Men hun klarte ikke å bevege seg, klarte ikke å snakke.

Charlotte visste ikke da at det var et symptom på den kroniske sykdommen narkolepsi. En alvorlig, nevro­logisk sykdom. For de aller fleste pasienter krever den livsvarig, tung medisinering. Kroppen mister evnen til å styre søvn og våkenhet. Mange får hallusinasjoner, og dagene kan preges av ekstrem søvnighet og utmattelse. Sju av ti narkolepsipasienter får katapleksi, plutselige anfall av muskellammelse.

Mamma Mari filmet et av Charlottes katapleksianfall da datteren var ni år, på oppfordring av legen.

Anfallene utløses av sterke følelser. Gråt, sinne, frykt. Men aller oftest: glede.

Ingenting av dette visste Charlotte. Hun knyttet heller ikke følelsen i kroppen til vaksinen hun tok i november 2009. Men barnet skjønte dette: Latter får kroppen min til å falle sammen.

- Jeg visste ikke selv hva det var. Det endte med at jeg ikke ville le.

Charlotte er blitt 17 år, på terskelen til voksenlivet. Hun møter Dagbladet sammen med foreldrene Mari Press og Charles McLean Press, i en gråmalt enebolig mellom berg og furutrær på Kolbotn utenfor Oslo. Charlotte er én av 156 nordmenn som har fått erstatning fra staten for varige skader etter svineinfluensavaksinen. 859 har søkt.

De aller fleste som ble rammet, var barn da de fikk vaksinen. Som Charlotte. 102 pasienter som har fått erstatning var under 18 år da de tok vaksinen.

2,2 millioner nordmenn ble vaksinert i oktober 2009 til mars 2010. De fulgte myndighetenes klare råd. Men massevaksinasjonen reddet trolig bare to til seks liv utenfor risikogruppene, anslo Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i en rapport.

Voksne og barn sto i kø for å få svineinfluensavaksinen på Tøyensenteret i Oslo i oktober 2009. Foto: Erlend Aas / NTB

Nå står vi overfor en ny beslutning om en mulig massevaksinasjon mot covid-19. Det haster. En vaksine er trolig helt nødvendig for at samfunnet vårt skal komme tilbake til normalen. Den kan være klar tidlig i 2021. Charlottes foreldre har alltid stolt på myndighetenes vaksineråd. De mener vaksiner er helt nødvendige, og vet at ingen vaksiner er helt uten risiko. Men i 2009 ble de ført bak lyset av myndighetene, mener de. Nå vil de ha åpenhet om nøyaktig hva som skjedde, for å unngå at noe liknende kan skje igjen.

Elleve år etter svineinfluensaen føler Charlotte at det er blitt stille om narkolepsi og de som lever med bivirkningene av vaksinen.

- Jeg føler at vi som fikk narkolepsi etter svine­influensavaksinen, er blitt litt glemt, sier Charlotte.

Katten Tarzan krøller seg opp i den svarte skinnsofaen ved siden av henne når hun forteller. En pakke Kleenex ligger ved siden av. Dette er en historie hun har holdt skjult lenge.

Gjennom hele barneskolen, var svaret «Fint» på spørsmål om «Går det bra?». Hun holdt tårene tilbake. Charlotte ville være som alle andre. Men det gikk ikke fint, og det går ikke fint. Det går bedre. Når hun snakker om sykdommen nå, renner tårene fritt.

- Jeg følte meg så alene med å ha sykdommen, for det var ikke noe snakk om det, ikke noe informasjon.

- Jeg snakket ikke om det, andre snakket ikke om det, det ble bare noe som gnagde på meg.

- Det har gjort vondt så lenge, sier Charlotte.

Mørketallene over hvor mange som fikk narkolepsi etter vaksinen kan være store, mener narkolepsiekspert Stine Knudsen Heier. Hun er ansatt ved NevSom, ­Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsfor­styrrelser og hypersomnier, landets fremste ekspertmiljø på narkolepsi.

Heier viser til at senteret ikke får rapport om alle som får narkolepsidiagnose (se faktaboks). Heier og andre fagfolk Dagbladet har intervjuet, forteller om en ­underdiagnostisering, fordi diagnosen er sjelden og ­symptomene forveksles med andre forhold. I snitt tar det tre år å få diagnosen, for mange enda lenger. Etter ­Pandemrix-vaksinasjonen kom symptomene likevel tidlig for mange.

- Jeg tror det kan være 300 totalt som fikk narkolepsi type 1. Det er realistisk, men forsiktige tall, sier Heier.

Etter svineinfluensavaksinen har det festet seg en fortelling hos mange om at vaksinetestingen den gang var «stor og bred». Også hos helseminister Bent Høie (H).

- Gjennom at så mange ble vaksinert, oppdaget en at det var en liten gruppe som tålte denne vaksinen ­dårligere og fikk en del bivirkninger som ikke var opp­daget i den store og brede testingen. Det er noe som kan skje, sa Høie til Aftenposten i august i år.

Men Dagbladets dokumentasjon viser at testingen slett ikke var «stor og bred».

I en serie artikler vil Dagbladet vise at det var alvorlige varselsignaler som kunne fått myndighetene til å ta andre valg enn de gjorde. Dagbladet har fått innsyn i en lang rekke dokumenter, noen tidligere hemmeligstemplet.

De viser hva som lå til grunn for hastegodkjenningen av svineinfluensavaksinen Pandemrix og myndighetenes råd om massevaksinasjon. Vi har snakket med utenlandske og norske eksperter, og med 20 pasienter og pårørende som er blitt rammet av narkolepsi etter vaksinen.

Selve svineinfluensavaksinen var aldri testet på barn, framgår det av Dagbladets undersøkelser.

heading
TIPS OSS! Kryptert tips

Ingenting av dette visste foreldrene til Charlotte da de lot den da seks år gamle jenta og de to brødrene få vaksinen.

- Det er menneskelig å gjøre feil. Men når myndig­hetene er for raskt ute og tar snarveier, bør de innrømme det. Og det er en god tid å gjøre det på nå som det kommer en ny vaksine mot coronaviruset. De må være forsiktige og ikke forhaste seg, sier pappa Charles.

Mari mener myndighetene holdt tilbake informasjon om vaksinen.

- Hadde jeg visst at vaksinen ikke var testet på barn, hadde jeg aldri latt barna mine vaksineres. Helsemyndighetene førte hele befolkningen bak lyset. Folk skal få lov til å ta valg basert på fakta, sier Mari.

Daværende helsedirektør Bjørn-Inge Larsen avviser at myndighetene holdt informasjon tilbake, men mener i dag at de kunne vært «enda tydeligere» på manglende utprøving og usikkerhet om bivirkninger ved vaksinen.

- Vi ga den informasjonen vi hadde på det tidspunktet og tilstrebet å være helt åpne om det vi visste. Men i ettertid ser jeg at informasjonsarbeidet kunne vært bedre, særlig når det gjaldt å få fram usikkerheten om sjeldne bivirkninger, sier Larsen.

For å forstå historien om hvorfor Charlotte og brødrene tok svineinfluensavaksinen, må vi gå tilbake til begynnelsen av 2000-tallet. Lenge hadde det vært en stigende frykt for pandemier, spesielt den dødelige fugleinfluensaen. Norge hadde inngått en forhåndsavtale med GlaxoSmith­Kline, med rett og plikt til å kjøpe vaksine hvis Verdens helseorganisasjon erklærte pandemi.

Våren 2009 traff svineinfluensaen oss. Fra Mexico kom rapporter om at influensaen smittet fra gris til mennesker. Det spesielle med svineinfluensaen var at den kunne ramme yngre mennesker hardt. En tredjedel av dem som ble alvorlig syke, hadde ikke kjent risiko.

Folkehelseinstituttet (FHI) konkluderte likevel raskt med at det var en mild sykdom for de aller fleste. At Verdens helseorganisasjon erklærte pandemi i juni 2009, var basert på den geografiske spredningen, ikke på sykdommens alvorlighet. Foreløpig var ingen dødsfall meldt i Europa.

I den østtyske byen Dresden var det full aktivitet ved GlaxoSmithKlines fabrikk. Den skulle levere millioner av doser med svineinfluensavirus til pandemivaksiner over hele Europa. Å bytte ut virusstammen i en vaksine er vanlig med sesonginfluensavaksinene. Men pandemi­vaksinen inneholdt også en adjuvans, et tilsetningsstoff som forsterker effekten av vaksinen. Adjuvanser er blitt brukt i vaksiner i over 70 år. Denne adjuvansen, kalt AS03, var derimot ny og ikke godkjent i noen vaksine før modellvaksinen Pandemrix.

Folkehelseinstituttets eksperter trodde sommeren 2009 ikke at EU ville godkjenne svineinfluensavaksinen uten kliniske tester av den nye virusstammen og adjuv­ansen. Men EU godkjente vaksinen. Denne kombina­sjonen var da bare testet på 130 voksne og ingen barn. To måneder seinere tok Charlotte og brødrene vaksinen.

27. november 2009: Charlotte gikk inn i det lave, røde mursteinsbygget på Vassbonn skole sammen med pappa Charles. Inne ventet flere barn på å ta svineinfluensavaksinen. Det var bare tre måneder siden Charlotte begynte på skolen. Hun syntes skolen var gøy, hun hadde venner.

Helt siden storebror Neil hadde begynt på skolen året før hadde hun vært skoleklar. Hun strakte seg alltid etter de to storebrødrene, hun var tøff, men ikke uforsiktig, tenkte moren. Charlotte elsket å spille fotball på tunet utenfor huset med de andre barna. Da var hun som en rakett, kvikk, ubekymra. Full av energi.

Mamma Mari og pappa Charles var lite bekymret for svineinfluensaen. De sa ja til vaksinen fordi de følte det var et samfunnsansvar, og hadde oppfattet at vaksinen bare hadde milde, forbigående bivirkninger.

Hva som utløser narkolepsi er ikke endelig klarlagt. Men studier tyder på at det er en autoimmun sykdom. Kroppens immunforsvar går ved en feil til angrep på nevronene som produserer nevrotransmitteren hypokretin, også kalt orexin. Hypokretin regulerer søvn, våkenhet og muskelkraft. Uten hypokretin er søvnen som en bryter som aldri er slått helt av eller helt på. ­Pasienten vipper kontinuerlig mellom søvn og våkenhet.

- Man blir veldig sensitiv når man aldri får ordentlig hvile. Alt blir forsterket; lyder, smerte. Man er ikke ordentlig våken, og må hele tiden jobbe for å være til stede, sier Charlotte.

Charlotte må ta medisiner for å holde seg våken, og medisiner for å sove. For å sove tar hun en medisin som likner GHB, et kraftig legemiddel som mange forbinder med hestebedøvelse eller festdop. Om dagen tar hun et sentralstimulerende legemiddel for å holde seg våken.

Oktober 2020: Når skoleklokka ringer for «midttimen» på Ås videregående skole i Viken, blir ikke Charlotte med de andre. Hun setter seg ikke ned for å spise, prate eller gjøre lekser. Hun går mot resepsjonen.

Ås, 202009022. Charlotte fikk narkolepsi som følge av pandemrix vaksinen mot svineinfluensa i 2009. Møter henne på skolen der hun har et hvilerom til disposisjon.
Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
Ås, 202009022. Charlotte fikk narkolepsi som følge av pandemrix vaksinen mot svineinfluensa i 2009. Møter henne på skolen der hun har et hvilerom til disposisjon. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

I gangen, mellom lærernes kontorer, ligger et rom merket «Hvilerom».

Her setter hun seg på senga, skrur alarmen på telefonen på 17 minutter, drar sovemasken over øynene og legger seg ned under dyna.

Ofte må hun sove fire ganger om dagen.

Den finske søvneksperten og professoren Markku Partinen trykket på alarmknappen i august 2010. Han hadde sett et svært urovekkende mønster. Som forskningsdirektør for landets fremste søvnsenter, Helsinki Sleep Clinic, hadde han fått henvist et alarmerende antall barn med narkolepsi.

Den første gutten kom til Partinen i februar 2010. Han var bare sju år. Under konsultasjonen sovnet han i stolen mellom foreldrene sine.

Snart satte Partinen det i sammenheng med vaksinen. Fra februar til utgangen av juli 2010 fikk 14 finske barn diagnosen narkolepsi, mer enn seks ganger vanlig forekomst, ifølge Partinen. Også en annen ting var oppsiktsvekkende.

- Barna var sterkt rammet. Symptomene utviklet seg raskt. Mange hadde flere psykiatriske symptomer enn det jeg hadde sett beskrevet før, sier Partinen til Dagbladet.

Etter elleve år med forskning er professor Markku Partinen overhodet ikke i tvil om at det er en årsakssammenheng mellom vaksinen Pandemrix og narkolepsi. En studie fra Kina viste at det var selve svineinfluensaviruset som trigget narkolepsi der. En lignende sammenheng er ikke funnet i Europa, ifølge Markku Partinen.

- Vi har studert dette meget nøye i Europa og Finland, og i Finland har vi ikke funnet noen signifikant assosiasjon med det naturlige viruset og narkolepsi. Assosiasjonen er bare mellom Pandemrix-vaksinen og narkolepsi hos disse pasientene, sier Partinen.

Finske myndigheter stanset all bruk av svineinfluensa­vaksinen Pandemrix 24. august 2010. Foreldrene til en sju år gammel norsk jente meldte fra om narkolepsi som mistenkt bivirkning samme måned. Et halvt år seinere var 12 saker meldt inn til Statens legemiddelverk. Sommeren 2011 oppfordret Legemiddelverket til å begrense bruken av Pandemrix til barn og unge under 20 år. Vaksina­sjonen var i all hovedsak avsluttet et drøyt år tidligere.

Charlottes foreldre ante fortsatt ikke at vaksinen kunne føre til narkolepsi. De så bare en datter som hadde mistet all energien. Hun sovnet hver gang de var i bilen, sov når hun kom hjem fra skolen. Hun sovnet mellom kamper på fotballcup, krøllet seg sammen og sovnet ved sidelinja mellom treningsbager og klær. Hun sovnet i tannlegestolen.

- Det ble mer og mer tydelig at noe var galt, sier Mari.

I mai 2011 tok foreldrene med åtteåringen til fastlegen. Blodprøvene viste ingenting unormalt. Familien på fem satt rundt middagsbordet da broren Neil sa: «Se så rart Charlotte ler». Hodet hennes forsvant bakover, munnen ble slapp.

- Vi tenkte at kanskje er det sånn hun har begynt å le. Så forsvant latteren hennes. Den ble stum, sier Mari.

Charlotte trakk seg bort fra de andre barna, ville ikke at folk skulle vite at det var noe galt med henne. Hun fikk kommentarer da hun lo. Sykdommen gjorde det vanskelig å møte venner etter skolen.

- Med en gang jeg kom hjem, sovnet jeg. Det var veldig vanskelig å planlegge å møtes, for jeg skjønte jo ikke sykdommen min. Jeg trakk meg veldig tilbake. Det endte med at jeg bare var hjemme.

Det såreste nå er å tenke på at hun var så liten, ikke innså at hun hadde en sykdom. Hun følte seg helt, helt alene.

- Det var vanskelig for meg å ha nære relasjoner til andre, for jeg måtte holde dem på avstand, sier Charlotte.

Den finske forskeren Markku Partinen omtaler vaksina­sjonsprogrammet som «et stort, klinisk eksperiment», og mener myndighetene i Europa burde varslet foreldre om den manglende testingen.

I ettertid har mange hevdet at man uansett ikke kunne funnet den sjeldne bivirkningen narkolepsi, selv med bredere testing. Én av 18 400 som ble vaksinert fikk narkolepsi, viser en metastudie av blant andre Partinen. Det betyr at man måtte ha testet fra 30 000 til 100 000 mennesker for å finne en potensiell assosiasjon til narkolepsi, ifølge Partinen. Covid-vaksinene som testes i dag, testes på 30 000-70 000 personer, ifølge FHI.

At narkolepsi kanskje ikke ville blitt oppdaget under mer omfattende testing, «frikjenner» ikke myndig­hetenes råd om massevaksinasjon uten å varsle tydelig om den manglende testingen, mener Partinen.

- Alle medisiner har bivirkninger. Så sjeldne bivirkninger som narkolepsi ville man ikke funnet selv med store studier. Noen bivirkninger oppdages først når vaksinen tas i bruk, og gis til mange flere og mer varierte grupper enn i studiene. I tillegg tar det ofte tid å stille diagnosen narkolepsi. Det ville vært helt urealistisk å oppdage denne bivirkningen på forhånd, sier medisinsk fagdirektør Steinar Madsen i Statens legemiddelverk.

Han har full tillit til at EMA fattet den riktige beslutningen da Pandemrix ble godkjent.

- Ingen barn hadde testet den endelige versjonen av vaksinen da man begynte?

- Man var i en nødssituasjon, det må ses i den kon­­teksten. Det viktigste var at barn ble mest alvorlig syke. Da var man nødt til å snu seg rundt, sier Madsen.

Fagdirektør Hanne Nøkleby i FHI mener beslutningen om massevaksinasjon var riktig.

- Det var enighet om at det var riktig å gi et tilbud til alle, fordi vi ikke visste nok om hvem som kunne bli alvorlig syke, sier Nøkleby

Det var FHI i samarbeid med Helsedirektoratet som i realiteten fattet beslutningen. Men Nøkleby innrømmer at de kunne kommunisert tydeligere hvordan ­vaksinen var testet.

- Det er vel det vi har lært, at vi skal være enda tydeligere på kommunikasjonen vår og fortelle tydeligere hva vi ikke vet. Det lå inne i den skriftlige informasjonen at vaksinen i liten grad grad var testet på barn, svarer Nøkleby.

Daværende helsedirektør Bjørn-Inge Larsen støttet den gang massevaksinasjon, men sier i dag:

- Jeg tenker nok at valget om å vaksinere barn - sett i ettertid - ikke var noe klokt valg. Det burde vi gjort annerledes, sier Larsen.

GlaxoSmithKline skriver til Dagbladet at pandemi­vaksinen Pandemrix gjennomgikk en omfattende godkjenningsprosess, og at selskapet gjorde alle tester påkrevd av legemiddelmyndighetene.

Alle analyser av sikkerhetsdata under og etter pandemien har konkludert med at det såkalte risiko/nytte-forholdet ved vaksinen var positivt, skriver GSK. Vaksinen skulle ifølge produkt­informasjonen brukes etter myndighetenes anbefalinger.

EU-organet European Medicines Agency (EMA) godkjente vaksinen. EMA skriver til Dagbladet at Pandemrix tilfredsstilte alle krav for utvikling av nye vaksiner, også antall deltakere i kliniske studier. Tilgjengelige sikkerhetsdata for modellvaksinen ble ansett som tilstrekkelig til å konkludere med en positiv balanse mellom nytte og risiko.

Det er umulig å forutsi, ut fra kliniske studier, om sjeldne bivirkninger kan oppstå i en massevaksinasjon, ifølge EMA. Derfor er legemiddel­overvåkning avgjørende, og slik overvåkning gjorde at narkolepsi ble oppdaget, skriver EMA.

I femte etasje i en gul mursteinsbygning på Ullevål sykehus ligger kompetansesenteret NevSom. På et lite, hvitmalt rom får narkolepsi-pasienter festet elektroder på hodet for at søvnmønsteret skal testes. Mange har ventet lenge på diagnosen, forteller nevrolog og søvnspesialist Stine Knudsen Heier. Fastleger gjenkjenner ikke nødvendigvis symptomene, og noen pasienter bruker lang tid før de går til legen, ifølge Heier.

Eksperten ble hentet fra Danmark i 2012 da norske helsemyndigheter rustet opp NevSom for å ta imot bølgen av narkolepsipasienter etter vaksinen. Heier er ikke i tvil om sammenhengen mellom vaksinen og narkolepsi, og viser til at den er statistisk bevist.

- Pasientene strever veldig. Mange har katapleksi og er også veldig søvnige. Foreldrene forteller oss også om sinneproblemer, problemer i skolen. Det er en klinisk opplevelse at det er en alvorlig utgave av narkolepsi.

Å behandle den komplekse sykdommen på en god måte er vanskelig.

- Det er harde skjebner. Jeg skulle ønske vi kunne gjøre mer.

Også Charlottes mor Mari merket at noe skjedde med datteren etter at hun ble syk, at hun endret personlighet, først og fremst at hun trakk seg tilbake.

Charlotte fikk diagnosen fire dager før julaften i 2011. Mari ville ikke gråte foran Charlotte. Det ­viktigste var å hjelpe henne. Hun tenkte «Ok, dette skal vi forholde oss til. Nå må vi gå til verks».

- Men det er en sorg som er der hver dag. Fra å være ei veldig sosial jente ble hun liggende på sofaen. Vi opplevde gradvis at hun falt ut av vennegjengen. Det var mye hun ikke fortalte. Hun var veldig bestemt, sa «Kan vi IKKE snakke om det». Det er først nå hun ber om hjelp.

I 2014 fikk Charlotte erstatning gjennom NPE. 2,4 millioner kroner for et delvis ødelagt yrkesliv. Summen ble klaget inn til pasientklagenemnda. I 2018 kom dommen: Klagen førte ikke fram.

- Da hadde vi holdt på i så mange år, at vi orket ikke mer. Vi valgte ikke å gå videre med saken, sier Mari.

Mari angrer på at hun lot barna ta vaksinen. Men hun bebreider ikke seg selv.

- Vi stolte på helsemyndigheter og fagfolk. Jeg gjorde det jeg trodde var best.

Oslo, 2020
Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
Oslo, 2020 Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Charles sier han velger å ikke være bitter.

- Jeg bruker den energien jeg har på å prøve å gjøre det så bra som mulig for Charlotte.

- Hjelpe henne med å komme gjennom alt det som møter henne i livet.

Charlotte håper å få en jobb. Akkurat med hva har ikke 17-åringen landet på ennå. Men at hun skal kunne jobbe full tid, ser hun ikke for seg at blir mulig.

- Noen dager er vanskelige, jeg syns det er veldig urettferdig. Hvorfor skjedde det med meg? Hvorfor gjorde en vaksine, som er laget for å hindre sykdom, at jeg fikk en sykdom som påvirker livet mitt enda mer enn det kanskje svineinfluensaen ville gjort? undrer Charlotte.

Hun gjør det hun kan for å være sosial og aktiv. ­Spiller gitar og danser. Annenhver fredag er hun med i Krik, Kristelig Idrettskontakt, med volleyball, fotball eller tennis og til slutt fredagstaco. Der føler hun seg sett og forstått. Med riktige medisiner får hun færre katapleksi­anfall. Likevel er det vanskelig å le naturlig.

- Med familien pleier jeg å ha naturlig latter. Men når jeg er med andre mennesker, er det vanskelig å føle at latteren er ekte. Fordi jeg har unngått det så lenge.

Kolbotn, 20200918. Charlotte fikk narkolepsi som følge av pandemrix vaksinen mot svineinfluensa i 2009. Møter henne sammen i fritidenFoto: Nina Hansen / DAGBLADE
Kolbotn, 20200918. Charlotte fikk narkolepsi som følge av pandemrix vaksinen mot svineinfluensa i 2009. Møter henne sammen i fritidenFoto: Nina Hansen / DAGBLADE Vis mer
Kolbotn, 20200908. Charlotte fikk narkolepsi som følge av pandemrix vaksinen mot svineinfluensa i 2009. Møter henne sammen med moren Mari
Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
Kolbotn, 20200908. Charlotte fikk narkolepsi som følge av pandemrix vaksinen mot svineinfluensa i 2009. Møter henne sammen med moren Mari Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

- Jeg prøver å være åpen om sykdommen nå, for dette er noe jeg kommer til å bære med meg gjennom hele livet.

Men nå har hun bestemt seg for dette: Hun vil ikke holde sykdommen skjult lenger. Hun vil bli sett.

Dagbladets prosjekt om svineinfluensa­vaksinen er støttet av stiftelsen Fritt Ord.

heading Les alle sakene her

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer