Che er tilbake

Den revolusjonære legen Che Guevara ble forrådt av en desertør.

USELVISK. Ernesto Rafael Guevara de la Serna ofret en komfortabel tilværelse i middelklassen i Argentina for å kjempe for revolusjonen. En kamp som endte for 37 år siden, da han ble forrådt av en av sine egne. Han startet på medisinstudier i Buenos Aires i 1948. Tre år seinere tok han et friår for å reise på en rundtur i Latin-Amerika, som nå er kinoaktuell i «Motorsykkeldagbøkene». Møtet med fattigdom og undertrykkelse vekket revolusjonstrangen og tankene om at det var nødvendig med en felles, revolusjonær strategi for de latinamerikanske landene. I 1953 fullførte han medisinstudiene, før han reiste til Guatemala. Her traff han likesinnede venstreradikale fra andre land. Han fikk spesielt god kontakt med kubanerne, som ga ham kallenavnet «El Che Argentino», eller bare Che. I 1956 ble han kjent med Fidel Castro og broren Raúl som var i eksil i Mexico City. De planla da et kupp mot Fulgencio Batistas regime på Cuba, og Che Geuvara sluttet seg straks til rekkene. I november seilte Che som eneste ikke-kubaner ombord sammen med Fidel og 80 andre medlemmer av hans 26. juli-bevegelse til Cuba. Båten «Grandma» hadde bare såvidt nådd land sørøst på øya før gruppa ble angrepet av Batistas soldater. VALGTE KULENE. Forskjellige kilder opererer med ulikt antall overlevende, 12 eller 20. Castro og Guevara var blant de som klarte seg. Che var legen i gruppa, og måtte under angrepet velge om han skulle bære med seg medisinveska eller en boks ammunisjon som en av kameratene mistet. Han valgte det siste, og skal seinere ha omtalt dette som øyeblikket da han «gikk fra å være lege til å bli kriger». Guevara sto snart fram som en sterk mann ved siden av Castro, og fikk et stort ansvar. Han var seg ansvaret blodig bevisst. Che beordret en rekke henrettelser av informanter, muldvarper og spioner, og sto selv for minst ett av drapene. Revolusjonsbevegelsen vokste seg sterk, og nyttårsaften mellom 1958 og -59 rømte Batista fra Cuba. Che Guevara ble kubansk statsborger like etterpå, og fikk flere framtredende roller under Castros styre. Han var landbruksminister, president for nasjonalbanken og industriminister. Che gjorde et misslykket forsøk på å lede en revolusjon i Kongo i 1964. I 1965 forsvant Che fra den kubanske offentligheten. Castro opplyste at folket ville bli opplyst om Guevara når Guevara selv ønsket det. FORRÅDT. Det kan ha vært flere grunner til at Che forlot Cuba. For det første var Che Guevara Kina-orientert, mens Castros Cuba ble stadig mer knyttet opp mot Sovjetunionen. For det andre ville Che spre revolusjonen til andre latinamerikanske land. Til slutt ble spekulasjonene bekreftet: Che hadde reist til Bolivia for å bygge opp en gerilja. Den som skulle bekjempe president René Barrientos, og gjennomføre en revolusjon i landet. Men Che møtte uventet stor motstand. USA hadde fått vite om planene og hjalp til å trene opp bolivianske spesialsoldater. CIA-agenter bidro til etteretningen, bolivianske kommunister trakk sin støtte, og befolkningen var skeptiske. Til slutt var det en dessertør som avslørte hvor Che og krigerne hans hadde slått leir. - Ikke skyt! Jeg er Che Guevara, og er mer verdt for dere i live enn død, skal Che ha ropt til regjeringssoldatene som overmannet ham. - SKYT, PYSE! President Barrientos var imidlertid ikke interessert i en levende Che Guevara, og beordret henrettelsen så snart han hørte at Che var fanget. Før han ble skutt, henvendte Che seg direkte til sin bøddel: - Jeg vet du er kommet for å drepe meg. Skyt, din pyse! Du skal bare drepe en mann, skal han ha sagt. Det er 37 år siden Ernesto «Che» Guevara ble drept på landsbygda sør i Bolivia. 8. oktober 1967 ble han og hans gerilja omringet av bolivianske regjeringssoldater. Che ble ført til den lille landsbyen La Higuera, og satt i fangenskap i en skolebygningen med jordgulv. Han ble henrettet med et skudd i hjertet. - Jeg husker Che som veldig kjekk. Han hadde en sterk tilstedeværelse og et gjennomtrengende blikk, sier Julia Cortes til BBC. Hun var en 19 år gammel lærerpraktikant på landsbyskolen den dagen Che Guevara ble ført inn som regjeringsstyrkenes fange, og en av de siste som så ham i live. HEMMELIG BEGRAVELSE. Etter henrettelsen ble liket av Che fraktet til sykehuset i byen Vallegrande, der han ble vist fram til media. - Vi visste ikke at han var en så viktig mann da soldatene brakte ham inn på sykehuset den dagen. Klærne var fillete, og kroppen hans var skitten, sier Susanna Ocinaga til BBC. Hun var på vakt som sykepleier. Seinere har hun forstått betydningen av det som skjedde. - Fordi blodet hans er på jorda i Vallegrande, er vi for alltid knyttet til navnet Che, sier hun. President Barrientos styrker kappet hendene av liket for å kunne bevise med fingeravtrykk at det var Che de hadde drept. De laget også et voksavtrykk av ansiktet hans. Kroppen ble begravet på et ukjent sted for å forhindre at gravplassen ble et mål for pilgrimsreiser. Først i 1995 avslørte den bolivianske generalen Mario Vargas Salinas hvor Che Guevara ble begravet. Salinas, som var til stede i 1967, fortalte til New York Times at Che lå i en massegrav sammen med fem av sine cubanske våpenbrødre under flystripa i Vallegrande, fire-fem mil unna La Higuera. I 1997 ble levningene gravd opp, og DNA-analyser bekreftet at det virkelig var skjelettet til Che Guevara. Han ble begravet ved Santa Clara på Cuba, der han selv ledet sine styrker til seier i det avgjørende slaget i den kubanske revolusjonen. IKON. Det var, som Che selv sa med sine siste ord, en mann som ble skutt. Samtidig ble en legende og et ikon født. Che ble en helt for 68-generasjonen, og er den dag i dag et viktig symbol for sosialistisk frigjøringskamp og opprør mot makten både i Sør-Amerika og resten av verden. Akkurat nå ser du ham også på norske kinoer i filmen «Motorsykkeldagbøkene», som er bygget på Guevaras egen dagbok fra en rundreise i Latin-Amerika i 1951. Neste år kommer Steven Soderbergh med en film om Che Guevaras liv med Benicio Del Toro i hovedrollen. Che Guevara har blitt et moteikon. Reproduksjoner av det berømte fotografiet Alberto Korda tok av ham i 1961 - et av forrige århundres mest kjente bilder - dukker opp på de utroligste steder. Strengt tatt er det den irske kunstneren Jim Fitzpatricks reproduksjon av bildet i svart-hvitt eller svart og rødt som brukes overalt. Andy Warhols Che-bilder er igjen bygget på Fitzpatricks grafikk. Lightere, bikinier, luer og ikke minst t-skjorter prydes av Ches ansikt. Og de brukes ikke lenger bare av unge, opprørske raddiser. Denne høsten har du kunnet kjøpe boksershortser med Che Guevara-motiv i norske Dressmann-butikker. BEVISST. - Det er en banalisering av myten bak alt dette, men det startet ikke i kapitalistiske kretser, sier Alcibiades Hidalgo. Han er journalist, tidligere kubansk ambassadør i USA, og nå avhopper til USA der han har bodd siden 2002. Hidalgo møtte Che Guevara flere ganger, og husker ham som en autoritær skikkelse som spredte frykt. Han mener den komersielle dyrkingen av Che var en bevisst strategi fra Cuba i forbindelse med landets satsning på turisme fra midten av 1990-tallet. - Regimet bestemte å utnytte en pervers nysgjerrighet omkring Cuba som et museum, et land som ikke likner noe annet i verden. Åpningen av Cuba for turister sammenfalt med salget av Che-effekter, og det hadde ingenting å gjøre med Ches idealer, sier Hidalgo ifølge Washington Times. Che Guevara var kjent for knallhard disiplin og til tider brutal behandling av sine motstandere. Han beordret mange i døden etter revolusjonen på Cuba, og sto selv for minst én henrettelse. PILGRIMMER. Denne uka - 37 år etter at Che ble drept - åpnet «La Ruta del Che» i Bolivia. Femdagersmarsjen for nysgjerrige turister eller politiske pilgrimmer følger i de siste fotsporene til Che Guevara. Snart kan det vrimle av mennesker i de små landsbyene La Higuera (som betyr fikentreet) og Vallegrande. Lærerpraktikanten fra La Higuera i 1967, Julia Cortes, er bekymret. _|Che virket som en stille, intelligent mann. Men folk prøver alltid å gjøre penger på navnet hans, sier hun. Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til: sigbjorn.strand@dagbladet.no

IKON PÅ IKON:</B> Den argentinske fotball-legenden Diego Armando Maradona er en av mange som har en Che-tatovering på armen.<br> Foto: Reuters/Scanpix
HØY SIGARFØRING:</B> Che Guevara bak rattet med sin andre kone Aleida March som passasjer. Bildet er tatt i Havana på deres bryllupsdag i juni 1959, noen få måneder etter at Castro kom til makten på Cuba.<br> Foto: AFP/Scanpix
BERYKTET BILDE:</B> Fotografen Alberto Korda viste fram sitt verdenskjente bilde av Che Guevara på Henie-Onstad-senteret i 1999.<br> Foto: Eivor Eriksen
DATTEREN: Aleida Guevara<br> Foto: AP/Scanpix
CHE OVERALT:</B> Kinoaktuelle Che Guevara er blitt et moteikon, og dukker opp de utroligste steder, som på denne bikinien fra den brasilianske badedraktprodusenten Compania Maritima. Men hvem var Che egentllig?<br> Foto: AP/Scanpix
PÅ UTSTILLING: Bolivianske soldater poserer bak liket til Che Guevara etter at de henrettet ham i oktober 1967.<br> Foto: Reuters/Scanpix
CHE PÅ MAGEN:</B> Bokseren Mike Tysons Che-tatovering har nok fått noen slag i trynet gjennom årene.<br> Foto: AP/Scanpix
FUNNET ETTER 30 ÅR:</B> I juli 1997, ble levningene etter Che Guevara gravd opp fra en massegrav under flystripa i Vallegrande.<br> Foto: Reuters/Scanpix