Da 1,6 millioner døde

Ekspertene frykter at Bagdad kan bli et nytt Stalingrad.

BAGDAD OG STALINGRAD. Koalisjonsstyrkene skal ta Bagdad. Det snakkes om at de overlegne koalisjonsstyrkene skal fanges i byens sentrum og dermed oppleve et scenario ikke ulikt kampen om Stalingrad i 1942. Det var da den andre verdenskrigen snudde, tyskerne ble omringet inne i bykjernen av russiske styrker. - Det er ingen balanse i styrkene, vi er jo nærmest avvæpnet og amerikanerne er oss overlegne i alt, våpen, teknologi, utstyr, men vi har noe de ikke har: Vi har noe å forsvare. Dette kan bli som Stalingrad, sa en pensjonert professor i biokjemi til Åsne Seierstad for noen dager siden. - Saddam Hussein kommer til å gjøre sin hovedstad til et Stalingrad, sier den amerikanske Irak-eksperten Kenneth M. Pollack til Dagbladet. - Før eller siden må amerikanerne inn i Bagdad. Vi vil se gammel, skitten krig. Vi kan risikere å gjenoppleve et Stalingrad, sier tidligere norsk forsvarssjef, general Fredrik Bull-Hansen til Aftenposten. EN TRAGEDIE. Bagdad blir nok aldri Stalingrad. Men de som opplevde Stalingrad kommer aldri til å glemme. En russisk kvinne forteller fra vinteren 1943: - I gatene lå døde hester. De spiste vi. Da de var oppspist, spiste vi hunder. Da det ikke fantes flere hunder igjen, spiste vi katter. Og da det var slutt på dem, spiste vi de døde soldatene. De lå dypfryst i gatene. Kjøttet i baken ble skåret vekk, og spist. Det var mykt. Vi gikk ut på gatene og skar oss kjøtt, det gjorde også de tyske soldatene. HELVETES BAKGÅRD. De kjempet mann mot mann i fem måneder, i bitende kulde med istykkerrevne kropper, i likstank og rotter som gnagde på døde soldater. Tyskernes forsøk på at ta Stalingrad ble en kamp om hvert eneste hus inne i byens sentrum. Da kampene var over lå byen i total ruin. Begge partene led enorme tap i utmattelseskrigen der soldatene gikk gjennom ufattelige lidelser. Den 20 år gamle tyske soldaten Karl-Heniz Muller var en av dem. Han sto vakt i Stalingrad, var halvdød av sult og utmattelse, og han frøs konstant. Han brøt sammen. En offiser forsøkte å få ham opp: - Jeg kan henrette deg for dette. - Bare gjør det. Jeg har ingenting å tape på det, var svaret han fikk. Temperaturen lå på 30 minus. Snøstormen reduserte sikten til ni meter. De fleste tyske soldatene hadde fått dagsrasjonen skåret ned til fire brødskiver og litt hestekjøttsuppe med gryn. Rasjonen ble mindre etter hvert. Soldatene manglet varme klær. De begynte å slippe opp for brensel og ammunisjon. Tusenvis av sårede soldater ble liggende igjen på bakken mens de ventet på legehjelp. Sykdommene spredde seg og svært mange frøs i hjel. - Dere kan ikke gi ordre om å kjempe til siste patron når de ikke lenger har patroner, ga feltmarskalk Erich von Manstein beskjed om til nazilederne i Tyskland. De nektet å høre på den desperate mannen. Det skulle kjempes videre. HITLERS ERKEFIENDE. Stalin og hans bolsjevisme skulle knuses. Det skulle bli rått. Slaget om Stalingrad varte fra 19. august 1942 til 16. januar 1943. På forhånd hadde Hitler advart: - En krig mot Russland kan ikke kjempes på ridderlig vis. Det er en verdensanskuelsens og de rasemessige motsetningers kamp og den skal derfor føres med nådeløs hardhet som overgår alt vi har sett tidligere. «Det dreier seg om en utryddelseskrig», understreket han. LIVSROM. 22. juni 1941 startet Hitler Operasjon Barbarossa. Tre millioner tyske soldater veltet inn over Russland. Hitler ville kolonisere de store områdene i sitt lebensraum-prosjekt og dessuten drive rasekrig. Planen var totalt mislykket. En tysk lege forteller fra Stalingrad: - Nede i en kjeller lå 300 hardt skadede. De fikk ingen forpleining, de ble ikke hjulpet, hadde ikke noe å spise. De lå der og døde. Ingen av dem overlevde. Det var et liklager, men de levde. En mann lå med åpent brudd på hodeskallen. Begge bena var borte. Han var blitt gal og skrek ustanselig ordre i alle retninger, om angrep. Det var en fryktelig likstank der. Den tyske feltmarskalken Gerd von Rundstedt fikk en dårlig fornemmelse allerede sensommeren 1941. Tyskerne var ennå på full marsj østover. «Russlands enorme rom sluker oss». Han skulle få rett. Men seiersmeldingene fra østfronten gledet tyskerne høsten 1941. I tillegg gikk det bra i sør og på midtfronten. Flere tyske generaler var likevel bekymret. Sovjetiske soldater forsvarte seg godt, og noen steder gikk de også til motangrep. Dette kom som en stor overraskelse på de fleste i den tyske hæren. Generalstabsjefen general Franz Halder trodde først krigen bare skulle vare noen få uker. Men i august skrev han i dagboka: - Det blir stadig tydeligere at vi har undervurdert den russiske kolossens styrke. Om et dusin av dem blir knust, setter russerne inn et nytt dusin. Ikke bare militært, men også politisk hadde tyskerne feilvurdert. Hitler trodde det ville skje en politisk omveltning i Sovjetunionen når de tyske soldatene kom. - Vi behøver bare å sparke inn døren, så vil det råtnende byggverket styrte sammen. I steden opplevde han at folket sluttet opp om fedrelandet. STALINGRAD VAR HITLERS MÅL. Med de økende problemene ved fronten oppsto det uenighet om strategien i den tyske hærledelsen. Men Hitler bestemte, til tross for motvillige generaler. Stalingrad og Leningrad var «kommunismens hellige byer». De sterke panserstyrkene fra den suksessrike midtfronten ble flyttet hit, til en by som egentlig ikke var så viktig for Hitlers strategi. I august 1942 nådde tyske tropper elva Volga nord for Stalingrad. Da hardnet den sovjetiske motstanden til. Tyskerne fikk problemer med sine lange forsyningslinjer og måtte utkjempe en tung krig på hvert gatehjørne inne i byen. 19. november satte Sovjet inn det overraskende motangrepet mot tyskernes venstre flanke nordvest for byen med en million friske og velutstyrte soldater. General Georgij Sjukov ledet styrkene med 13 000 kanoner, 900 tanks og 1200 fly. To dager etter gikk de mot den tyske sørflanken. INGEN VALG. Russerne holdt streng kustus i sine rekker med brutale metoder. Egne avdelinger av NKVD (det hemmelige politi) sørget for å holde linjene, uansett tap, på Stalins ordre. Valget sto mellom en kule forfra eller bakfra. Titusenvis av sovjetiske soldater ble henrettet av sine egne, anklaget for feighet. Forsøk på desertering og brutalitet ble vanlig på begge sider. Kommunistiske partifunksjonærer ble skutt på stedet om de støtte borti tyskerne. Tyske soldater var fritatt for all straff for overgrep mot russerne, fordi de «slaviske undermennesker». Stalin hadde gitt ordre om partisankrig og den brente jords taktikk. Alle landsbyer 40-60 kilometer bak fronten og 20-30 kilometer til høyre og venstre for veiene skulle ødelegges og jevnes med jorden. Når tyskerne tok partisaner i kamp uten uniform ble de skutt eller hengt på stedet. Landsbyer som var mistenkt for å ha gitt dem skjul ble svidd av. Behandlingen av krigsfanger var en del av den tyske politikken. De tok 800 000 krigsfanger innen 31. juli før russernes front brøt sammen i vest, og ytterligere 650 000 ved Kiev i september 1941. De levde under åpen himmel og ble utsultet. Siden starten på Operasjon Barbarossa og fram til utgangen av 1942 hadde 4000 sovjetiske krigsfanger dødd hver dag, 2,2 millioner til sammen. NÅ TOK RUSSERNE EN GRUSOM HEVN. De satte inn angrepet mot tyskernes svakeste punkter, områdene ved Stalingrad som ble holdt av rumenske, italienske og ungarske tropper. Tyskerne selv kjempet inne i byen og ante ingen fare. Etter bare fire dager hadde den røde hær omringet tyskerne. Hitler nektet den 6. armes 300 000 menn å trekke seg ut mens det ennå var mulig. Byen skulle holdes. Det ble en katastrofe. De tyske soldatene manglet alt, og de fikk ikke nye forsyninger inn. I over to måneder etter at sovjetiske styrker hadde omringet byen forsatte kampene inne i byen. 3. februar kapitulerte de siste styrkene. Hitler raste og kalte sin totalt utmattede general Friedrich von Paulus, som han nylig hadde utpekt til feltmarskalk, som en karakterløs svekling. Han hadde viftet med det hvite flagget og overgav seg i kjelleren i et varemagasin. Den 6. armé var en gang tyskernes mest slagkraftige. Nå måtte Paulus og restene av hans soldater gå inn i sovjetisk fangenskap, til tross for at Hitler hadde gitt ordre om at ingen skulle la seg ta levende. ENORME TAP. Begge sidene led enorme tap. Tyskerne sammen med allierte fra Italia, Romania og Bulgaria hadde tap på omkring 800 000 soldater. De russiske tapene var en god del høyere, man snakker over 1,5 millioner drepte til sammen. Mer enn 90 000 tyske soldater ble tatt til fange og ble ført i sovjetiske fangeleire. Bare 18000 overlevde den første måneden. Og 7000 av dem returnerte til Tyskland etter krigen. En av dem forteller: - Da vi hadde overgitt oss, måtte vi i dagevis fullstendig utmattet, utsultet, tildels alvorlig syke marsjere i isende kulde gjennom snøen, på vei mot fangeleiren. Overalt lå stivfrosne soldater og likdeler som vi måtte skritte over. Mange døde under marsjen, og kom aldri frem til fangeleiren. Vi hadde nesten ikke noe å spise i Sibir. Det fantes ikke mat. Russerne hadde nesten ikke mat selv. Tyskerne hadde undervurderte de russiske soldatene, deres kampvilje og selvoppofrelse og russernes vilje til å ofre sine egne. Men først og fremst undervurderte Hitler Sovjetunionens materielle og menneskelige ressurser. Den sovjetiske hæren hadde nå overtatt initiativet og startet den lange og blodige marsjen mot Berlin. Kilder: Sitatene kommer fra TV-dokumentaren Stalingrad The Battle for Stalingrad. Stalingrad.com The History Channel NTB, Aftenposten og tidligere artikler i Dagbladet.

BLE OMRINGET:</B> De tyske fangene har mørke klær, mens personen som bærer det hvite flagget er kledd i hvitt, for at det ikke skulle herske tvil om hans oppgave da han gikk frem mot de russiske troppene. Russeren som tok imot fangene står helt til høyre i bildet.
<B>BYKRIGENS KONSEKVENSER:</B> Stalingrad januar 1943. Krigen hadde lagt byen i ruiner.
TYSKE KRIGSFANGER:</B> 90 000 haltende, utsultede og forfrosne tyskere ble tatt til krigfanger i januar 1943. Bare et fåtall overlevde fangenskapet.
SØNDERSKUTT:</B> Tyske soldater går gjennom ruinene av en sovjetisk fabrikk, som hadde spilt en viktig rolle i sovjetisk industri.
OMRINGET BYEN:</B> Harde kamper fant sted i industriområdene rett nord for Stalingrad. Bildet viser sovjetiske som soldater har tatt stilling i en utbombet verkstedhall.
<B>BYEN SOM MÅTTE TAS:</B> Tyske tropper rykker inn i det sønderskutte Stalingrad.
<B>SOVJETISKE SOLDATER I KAMP:</B> Sovjet hadde enorme ressurer å ta av. Tap, som var enorme, ble raskt erstattet med nye, friske soldater. Tyskerne ble overvunnet.
JANUAR 1943:</B> Tyske tropper har overgitt seg, og blir ført i sovjetiske fangeleire. I spissen, flankert av russiske soldater, går general von Daniels, en av 23 nazi-generaler som ble tatt til fange under kampene ved Stalingrad.
GENERALEN:</B> Den tyske general Friedrich von Paulus har nettop overgitt seg med sin 6. armé etter at de sovjetiske troppene klarte å omringe de tyske angriperne.