Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Mer
Min side Logg ut

Da atombombene falt over Spania

En vinterdag i 1966 skulle et amerikansk bombefly etterfylle drivstoff i spansk luftrom. Det gikk veldig galt, og flyet med fire hydrogenbomber falt ned over landsbyen Palomares. Først nå får verden se bilder fra ulykken.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

17. JANUAR 1966: Dagen startet som alle andre dager for de 600 innbyggerne i den lille kystlandsbyen Palomares i Sør-Spania. De så lite til den kalde krigen som preget verden på denne tida, og det var langt til Madrid og diktatoren Francisco Franco. Samme morgen fløy et amerikansk B-52 bombefly med inn over den iberiske halvøya. Med seg i lasten hadde det fire hydrogenbomber - hver med krigshoder fulle av plutonium, og en sprengkraft 75 ganger så sterk som atombomben over Hiroshima. Piloten var på vei mot den russiske grensa, og hadde Francos tillatelse til å fly over Spania. Da bombeflyet nærmet seg luftrommet over Palomares, var det tid for å etterfylle drivstoff. Et KC-135 tankfly hadde allerede forlatt den amerikanske flybasen i Moron, og i begge flyene gjorde pilotene alt klart å møtes 30 000 fot over bakken. Normalt en rutineoperasjon, men denne gangen gikk det galt. Fryktelig galt. Trolig hadde B-52-flyet for stor fart da det skulle legge seg under tankflyet, og de kolliderte i lufta. Sju av det samlete mannskapet på elleve døde, og fra himmelen regnet det ned 100 tonn brennende vrakdeler, ifølge nyhetsbyrået Associated Press (AP). SAMMEN MED vrakrestene falt også de fire hydrogenbombene. Tre av dem ble funnet på bakken utenfor landsbyen i løpet av 24 timer, mens den fjerde var sporløst borte. Først i mars ble denne funnet i sjøen på 650 meters dyp. Da hadde 34 skip, 130 marinedykkere og fire miniubåter deltatt i letingen. Til glede for alle på bakken ble ingen av atombombene detonert, fordi de var godt sikret mot ulykker. Ifølge Fysisk Institutt i Oslo er hydrogenbombas sprengladning basert på hydrogen og tritium, og kan kun antennes med en fisjonssprengladning. I en kronikk i Aftenposten i 1996 skrev daværende forskningssjef Per Thoresen ved Forsvarets forskningsinstitutt, at amerikanerne nettopp hadde modifisert atombombene sine slik, etter at en prøvesprengning hadde avslørt et sikkerhetsproblem. Hadde ikke dette vært gjort, ville sjansene for en tidlig atombombeeksplosjon i Palomares vært 1000 ganger større, hevder Thoresen. Faren var likevel ikke over for innbyggerne i landsbyen. Den ene bomba hadde landet i et uttørket elveleie midt i Palomares, og var uskadd. Det var ikke de to andre, som landet i Almera-provinsen like i nærheten. De konvensjonelle detonatorene hadde gått av i sammenstøtet med bakken, og 3 kilo plutonium-239 lekket ut. Ifølge WISE-Paris, en organisasjon som stiller seg kritisk til atomkraft, ble et 2,6 kvadratkilometer stort område direkte rammet. ENNÅ VISSTE IKKE folk i Palomares at de bodde midt i ei atomulykke. - Ei hydrogenbombe eller en sprayboks med butangass - hvilken forskjell ville det vært? Dette er et jordbruksområde. Hva visste vel folk om bomber? sier byens nåværende borgermester Juan Jose Perez til AP. Den 31 år gamle fruktselgeren Martin Moreno var uvitende om strålefaren da han hoppet opp på den ene. Med et skrujern prøvde han å lirke løs en souvenir fra den tre meter lange lekkende bomben. - Jeg har aldri angret at jeg gjorde det. Jeg har heller ikke vært redd, sier Moreno (68) til AP. INNBYGGERNE innså alvoret da de ble rent ned av utenlandske eksperter som ba om urinprøver og viftet med tikkende instrumenter. De desarmerte og fraktet bort de tre bombene på land, og satte i gang et storstilt arbeid for å begrense skadevirkningene. Til dette arbeidet kom til sammen 800 amerikanske soldater, som installerte seg i en egen teltby. De fikk god hjelp av det spanske sivilforsvaret. Avlinger ble gravd opp og brent. Dette viste seg å være en tabbe, fordi de kjernefysiske partiklene ble spredd med røyken. I stedet ble store områder gravd opp, og jorda fraktet vekk i tusener av store tønner. Disse ble seinere sendt med skip til Sør-Carolina i USA, der de ble gravd ned. Etter tre måneder kunne forskerne og soldatene pakke sammen og dra. Amerikanske myndigheter skjønte at de ikke kunne legge fullstendig lokk over ulykken, men var svært tilbakeholdne med å informere pressen. I Spania var informasjonstrangen like liten, og ulykken ble kun viet et lystig innslag til filmavisa. Det viste Francos informasjonsminister og USAs ambassadør på svømmetur i ulykkesområdet, for å vise at dette ikke var farlig. En rapport på hjemmesidene til Det amerikanske utenriksdepartementet, viser likevel at Washington fulgte ulykken med argusøyne. Amerikansk personell som var med på opprydningen ble fulgt opp med jevnlige helsesjekker i mange år framover. NÅ KAN VERDEN for første gang se bilder fra Palomares-ulykken. Utstillingen «Operasjon Brukket Vinge: Kjernefysisk Uhell i Palomares» viser 60 bilder, som inntil nylig var klassifisert som hemmelig materiale i Det amerikanske nasjonalarkiv. Nå er bildene frigitt, og utstillingen legger ut på vandring over hele Spania. Mannen bak utstillingen er den spanske filmprodusenten Antonio Sanchez Picon og fotograf Jose Herrera. De har studert Palomares-ulykken i nesten 20 år. De antok at det fantes filmopptak, siden dette var en amerikanske militæroperasjon. Picon søkte etter ordet «palomares» på hjemmesidene til Det amerikanske nasjonalarkivet, og fikk napp: Åtte timer film. Det er herfra de 60 utstilte bildene er hentet. På bildene ser man restene av de to flyene, og omfanget av oppryddingsarbeidet. På ett bilde sees tusener av tønner merket «POISON», fulle av jord forurenset av plutonium. Andre bilder viser kartlegging av strålingen: Forskere som stikker bomullspinner opp i nesa på folk, og som analyserer urinprøver. I DAG ER er det ingen indikasjoner på at befolkningen i Palomares ble stråleskadd. De sjekkes jevnlig, men det er ikke flere som får kreft her enn i resten av landet. Toksikologi-eksperten Eduardo Farre mener USA opptrådte teknisk riktig etter ulykken, med hensyn til den kunnskapen man hadde om kjernekraft og stråling i 1966. Men han er kritisk til at bare amerikansk personell fikk profesjonell oppfølging i ettertid. (Kilder: Associated Press, Det amerikanske utenriksdepartement, Det amerikanske nasjonalarkiv, WISE-Paris)

<HLF>«Fare!»</HLF> En ukjent amerikansk soldat ser gjennom noen av vrakdelene av de to flyene. På plakaten er området tydelig nmerket for strålefare. <KUR>Bildet inngår i utstillingen.</KUR>
<HLF>Pause i arbeidet:</HLF> Ei musikkgruppe underholder de mange amerikanske soldatene som utkommandert til Spania for å rydde opp etter nesten-katastrofen. <KUR>Bildet inngår i utstillingen.</KUR>
<HLF>Opprydding:</HLF> Etter at de to amerikanske militærflyene kolliderte 17. januar 1966, ble det satt i gang en storstilt oppryddingsaskjon. De tre hydrogenbombene som falt på tørr mark i og rundt landsbyen Palomares ble funnet i løpet av 24 timer, mens den fjerde havnet i sjøen. Amerikanske myndigheter satte alt inn på å få opp den siste bomba, som først ble lokalisert to måneder seinere. På bildet står en uidentifisert amerikansk marinedykker og peker dit han vil ha satt miniubåten på vannet. <KUR>Bildet inngår i utstillingen.</KUR>