ANGRER: Brandon Bryant er en tidligere dronepilot. Han har sett kvinner og barn dø i løpet av de over 6000 timene han satt med en joystick bak monitoren i en liten container et sted i USA. foto: Lido Vizzutti / TT / NTB Scanpxi
ANGRER: Brandon Bryant er en tidligere dronepilot. Han har sett kvinner og barn dø i løpet av de over 6000 timene han satt med en joystick bak monitoren i en liten container et sted i USA. foto: Lido Vizzutti / TT / NTB ScanpxiVis mer

Da Brandon fikk diplom for å ha vært med på å drepe 1625 mennesker ville han bare sette en kule i hodet

Regissør Tonje Hessen Schei har brukt fire år på å komme på innsida av CIAs hemmelige dronekrig i Pakistan. Hun er mer skremt enn noen gang.

[teaser]Mot slutten av den premiereklare norske dokumentaren «Drone», ser du en håndfull guttunger på åtte-ni år utenfor noen medtatte hus i en landsby i regionen Waziristan i Pakistan. De har hver sin lille hjemmespikkede sprettert, plukker opp småstein fra bakken, lener seg bakover og trekker strikken så langt de små armene makter.

De sikter rett opp i lufta, slipper taket og lar de små prosjektilene fly mot et mål de aldri noen gang kommer til å treffe.

Høyt der oppe over dem, men likevel så lavt at de kan se omrisset av vinger og høre den høyfrekvente motorlyden, svever en drone, et ubemannet fly, av typen MQ-1 Predator. 

Den er styrt fra andre siden av jordkloden, fra en mørk bunker i USA der monitorene som viser levende bilder fra den Taliban-befengte provinsen er den eneste lyskilden. Dronen bærer på to AMG-114 Hellfire-missiler, opprinnelig utviklet for å sprenge i stykker stridsvogner.

I Waziristan, men også i Afghanistan, Jemen og Somalia sprenger de også i stykker folk. Terroristledere og mistenkte terrorister, «Al-Qaida and associated forces». Men også, slik det alltid er i krig, rammes sivile, kvinner og barn.

FJERNSTYRT OG DØDELIG:  En MQ-1 Predator-drone fra det amerikanske luftforsvaret. Foto: REUTERS/U.S. Air Force/Tech. Sgt. Effrain Lopez/ NTB Scanpix
FJERNSTYRT OG DØDELIG: En MQ-1 Predator-drone fra det amerikanske luftforsvaret. Foto: REUTERS/U.S. Air Force/Tech. Sgt. Effrain Lopez/ NTB Scanpix Vis mer

Redd for blå himmel


- Vi snakket med en gutt i Waziristan som ikke lenger liker at det er blå himmel. Da er han redd. Dronene flyr ikke når det er overskyet, sier «Drone»-regissør og dokumentarfilmskaper Tonje Hessen Schei.
[/teaser]
Hun har jobbet med filmen i fire år, og den kommer på kino i Norge 27. februar. Teamet hennes har dokumentert livet på bakken i Waziristan og ikke minst fått et ytterst sjeldent innblikk i livet til de unge amerikanske soldatene som styrer dronene.

Antallet døde som følge av droneangrep er usikkert. Ifølge The Bureau of Investigative Journalism har angrepene i Pakistan drept mellom 2400 og 4000 siden 2004. Opp mot tusen av dem skal være sivile, så mange som 204 barn.

« «Det er så mange menneskeliv som går tapt,og vi får ikke vite hvorfor.»» Tonje Hessen Schei, filmskaper

For amerikanske myndigheter er dronene spydspissen av den globale krigen mot terror. Et effektivt, treffsikkert våpen som kan ta livet av verdens farligste terrorister uten at egne soldater risikerer å bli sendt hjem i flaggdraperte kister.

- Tusenvis av sivile


For kritikerne er droneangrepene det fremste symbolet på hvordan USA tar seg til rette i verden etter 11. september. Hvordan de ofrer tusenvis av sivile liv i jakten på terrorister, uten noen gang å måtte stå til ansvar for det, eller gi offentligheten innsyn i hvem de dreper og hvorfor. 

For ordens skyld, Tonje Hessen Schei tilhører kritikerne. 

- Det som skremmer meg mest er at dronekrigen er lagt under en organisasjon som CIA, hvor det ikke finnes noen åpenhet. USA er ikke i krig med Pakistan, Jemen eller Somalia, likevel blir tusenvis av mennesker drept, og vi får ikke noe informasjon om hvem de er. Det gjør at resten av verden altfor lenge har blitt en taus tilskuer, og jeg synes det er skremmende, feil og farlig, sier Hessen Schei til Magasinet.

FJERNSTYRTE DRAP:  Filmskaper Tonje Hessen Schei fra Trondheim har jobbet i fire år med dokumentaren «Drone».  Foto: Lars Myhren Holand
FJERNSTYRTE DRAP: Filmskaper Tonje Hessen Schei fra Trondheim har jobbet i fire år med dokumentaren «Drone». Foto: Lars Myhren Holand Vis mer

- Hva er du redd for?

- Dronene har sneket seg inn i moderne krigføring gjennom bakdøra. De er blitt en del av en normaltilstand uten at det har vært noen større diskusjon om det. Den teknologiske utviklinga i våpenbransjen går så raskt at de er i ferd med å løpe fra FN og institusjonene som lager lovverk for menneskerettigheter og krigføring. For meg tegner det et bilde av ei skummel framtid dersom vi ikke gjør noe med det. Det er heller ikke vanskelig å forestille seg at land som Iran, Russland eller Nord-Korea også kan begynner å bruke droner i aggressiv krigføring. Da vil vi få en usedvanlig skummel situasjon.


Homeland


Den premiereklare filmen har allerede fått stor internasjonal oppmerksomhet, blant annet i medier som The Guardian og Huffington Post. Nylig ble den tildelt prisen «viktigste dokumentar» av prestisjetunge Cinema for Peace Foundation i Berlin, i konkurranse med blant andre Snowden-dokumentaren «Citizenfour» som er favoritt i dokumentar-kategorien når Oscar-statuettene deles ut søndag kveld. 

Manusforfatterne i TV-serien «Homeland», har brukt filmen som bakgrunnsmateriale for den siste sesongen der nettopp droneangrep i Pakistan er sentralt.

Her hjemme har filmen vunnet priser under filmfestivalene i Tromsø og Bergen.

- Jeg har laget filmen fordi jeg vil informere om hva som skjer i dronekrigen. Det er viktig at vi blir kjent med de menneskelige historiene bak krigen mot terror. At vi får se at de er virkelige mennesker. At vi gir dem et ansikt og får høre hva de har å si, sier Hessen Schei.

- Norge delaktig

I fjor viste Hessen Schei filmen under et frokostmøte på Stortinget.

SIVILE TAP: Det hevdes at over 1000 sivile, deribalnt 204 barn, skal være drept i droneangrepene. Her fra en begravelse av påståtte droneoffere i Pakistan i 2011. foto: Hasbunullah / AP / NTB Scanpix
SIVILE TAP: Det hevdes at over 1000 sivile, deribalnt 204 barn, skal være drept i droneangrepene. Her fra en begravelse av påståtte droneoffere i Pakistan i 2011. foto: Hasbunullah / AP / NTB Scanpix Vis mer

- Det har overrasket meg hvor lite kunnskap det er om droner, også på Stortinget. SVs Bård Vegar Solhjell har vært en pådriver, og også han sier at det er for lite kunnskap. Jeg synes det er rart at det ikke er en større diskusjon om hva vi er med på, både gjennom deling av etterretning, investeringer i Oljefondet og den norske bedriften Chemring Nobel som lager brensel til Hellfire-missilene.

- Jeg mener også at Norges delaktighet er med på å gjøre oss mindre trygge. Når du er delaktig i en krig, må du regne med å oppleve det på egen jord også. Det går ikke an bare å flytte krigen mot terror til den andre siden av jorda, sier hun.

- Vi er en kvalifisert leverandør, sier Erlend Skjold, direktør i Chemring Nobel til Magasinet. 

- At våre produkter kan benyttes i den type forsvarsmateriell er riktig. Hvilke systemer våre produkter faktisk blir benyttet i, og av
hvem, kan jeg ikke kommentere på grunn av kontraktsforhold med våre kunder, sier han.

Fikk diplom for 1625 døde


Hovedpersonen i dokumentaren er den tidligere dronepiloten Brandon Bryant. Da han var ferdig som dronepilot etter fem og et halvt år, fikk han et diplom der det sto han han hadde deltatt i operasjoner som hadde tatt livet av 1625 mennesker. 

«Hvordan kan vi vite at alle de vi drepte og såret virkelig var fiender? Da jeg så det tallet, var jeg klar for å gi meg selv en kule i hodet», sier han i filmen. 

Da han først sto fram, i Der Spiegel i 2011, fortalte han at han har sett kvinner og barn dø i løpet av de over 6000 timene han satt med en joystick bak monitoren i en liten container et sted i USA. 

- I mange år har Brandon vært det eneste kritiske stemmen fra innsida av droneprogrammet, sier Hessen Schei.

- Han har fått massevis av hets og drapstrusler, og føler seg veldig utrygg. De har jo også en jakt på varslere i USA. Vi gjør vårt beste for å beskytte ham, og har satt opp et team av advokater som blant annet jobber med Edward Snowden og Chelsea Manning. Men Brandon står mutters alene nå. Han kommer fra en religiøs og patriotisk familie, og de har brutt med ham fordi han har stått fram, forteller hun.

«I begynnelsen forsto jeg ikke hva det ville si å drepe noen. Det var forferdelig. Første gang var forferdelig, andre gang var forferdelig, tredje gang gjorde meg nummen» sier Bryant i filmen.

«Hvordan kan vi vite at alle de vi drepte og såret virkelig var fiender?» Brandon Bryant, tidligere dronepilot

«Jeg så en mann blø i hjel. Missilet tok beinet hans like over kneet, og jeg så ham blø ut. Han rullet rundt på bakken og jeg forestilte meg hans siste øyeblikk. Jeg visste ikke hva jeg skulle føle, men jeg visste jeg hadde gjort slutt på noe jeg ikke hadde noen rett til å gjøre slutt på. Men jeg avga en ed, og gjennomførte det jeg skulle gjøre», sier han.

- Angriper de som vil hjelpe


Et av temaene som tas opp i filmen er det som er blitt kjent som «double tap» eller «rescuer strikes».

- De skyter først et missil mot personen som er målet for angrepet. Når det kommer folk til for å hjelpe de skadde, trykker de på knappen en gang til.

FJERNSTYRES: Dronene fjernstyrees via joystick. Foto: Flimmer film
FJERNSTYRES: Dronene fjernstyrees via joystick. Foto: Flimmer film Vis mer

- Hva slags dokumentasjon har dere for det?

- Brandon snakker om det som en vanlig prosedyre, og fra Waziristan har vi utallige historier om mennesker som må stå og høre på sine kjære dø langsomt i ruinene fordi de ikke tør gå bort og hjelpe. Det er mye som tilsier at det er en krigsforbrytelse, men dette er jo ikke en vanlig erklært krig, så vanlige regler gjelder ikke.

- Hvilke spørsmål har dere stilt til amerikanske myndigheter, og hva har de svart?

- Vi har hele veien forsøkt å få myndighetene og Obama-administrasjonen i tale, men de har ikke villet svare. Vi har måttet bruke det de har sagt i offentligheten.

Obamas forsvar


I mai 2013 ga Barack Obama en lengre tale om bruken av droner der han sa at det må være nær garantert at ikke sivile skal dø når det blir brukt droner, og at de bare skal brukes som en siste utvei mot umiddelbare trusler mot USA. 

REKRUTTERING: I filmen vises det  hvordan framtidige
dronepiloter blir rekruttert gjennom dataspill av det amerikanske forsvaret.. Foto: Flimmer film
REKRUTTERING: I filmen vises det hvordan framtidige dronepiloter blir rekruttert gjennom dataspill av det amerikanske forsvaret.. Foto: Flimmer film Vis mer

«Vi er i krig med en organisasjon som akkurat nå vil drepe så mange amerikanere de kan, hvis vi ikke stopper dem først. Så dette er en legitim krig, en krig vi fører proporsjonalt, som siste utvei og i selvforsvar», sa presidenten, som også la til at droneangrepene har reddet liv. 

Det juridiske grunnlaget for USAs krig mot internasjonal terrorisme tok form i dagene etter 11. september 2001.

Allerede tre dager etter terrorangrepene godkjente kongressen en ny resolusjon om bruk av militærmakt. En 60 ord lang enkeltsetning i lovteksten gir presidenten fullmakt til å bruke «all nødvendig og passende makt» mot nasjoner, organisasjoner, eller personer, som planla, godkjente, gjennomførte eller på annen måte hjalp til med terrorangrepene 11. september, eller skjuler den type organisasjoner eller personer, for å forhindre framtidige terrorangrep i USA.

Det er denne setningen, skrevet og stemt gjennom mot én stemme i kongressen da det fortsatt røyk fra ruinene av World Trade Center, amerikanske myndigheter fortsatt støtter seg til når de angriper terrorister utenfor etablerte krigssoner, for eksempel ved droneangrep.

- Terroren sprer seg


- Presidenten har fått fullmakt til å gjøre nesten hva som helst, hvor som helst, for å bekjempe terrorisme. Nå diskuteres det i alle mulige internasjonale fora om det er lov eller ikke, og det alle krever, er at USA viser en større åpenhet om hva de driver med. Det er så mange menneskeliv som går tapt, og vi får ikke vite hvorfor eller hvem de er.

Hessen Schei mener det viktigste spørsmålet er om krigen mot terror har vært effektiv. 

- Hvis du ser på spredningen av terrororganisasjoner og ekstremister etter at USA begynte krigen mot terror for over ti år siden, er svaret for meg et ganske klart nei, sier hun.

NORSK BRENSEL:  Den norske bedriften Chemring Nobel lager drivstoff til de dødelige Hellfire-rakettene. Foto: Ethan Miller/Getty Images/AFP / NTB Scanpix
NORSK BRENSEL: Den norske bedriften Chemring Nobel lager drivstoff til de dødelige Hellfire-rakettene. Foto: Ethan Miller/Getty Images/AFP / NTB Scanpix Vis mer

- Ser du noen gode argumenter for dronekrigføringa?

- Ingen som holder mot det jeg mener er et farlig eksempel på hvordan krigføring har utvikla seg. Det er en enkel måte å krige på som i tillegg holder soldatene på trygg avstand. Men jeg tror ikke terrorisme har en enkel løsning. Når al-Qaida eller Taliban kommer inn og bidrar til å dekke folks basisbehov som vann, infrastruktur og helse, hjelper det ikke at vi bomber. Hadde vi heller satset på å bygge opp samfunnene vi kriger mot, ville vi kommet nærmere svaret. Tenk hva du kunne gjort for prisen av én eneste Hellfire-rakett.

SKAPER URO: Droneangrepene skaper mye forbitrelse i Pakistan. Foto:  A MAJEED / AFP / NTB Scanpix
SKAPER URO: Droneangrepene skaper mye forbitrelse i Pakistan. Foto: A MAJEED / AFP / NTB Scanpix Vis mer