Da glorien falt

Einar Gerhardsen var ikke bare Norges beste statsminister, men også verdens beste pappa. Sønnen Rune Gerhardsen (56) provoserte partiet, sviktet kona og støtte fra seg ungene.

- JEG ANGRER INGENTING. Rune Gerhardsen har i nesten tre timer senket, hevet og latt Thorbjørn Egner-stemmen dirre, som et gjenhør med barnetime og Einar Gerhardsen på samme tid. Han har snakket om «sine historier om far», som han utgir i neste uke, om skilsmissen og det vanskelige forholdet til ungene, det tragiske partiet og den ordentlige byen han vil lede. {ndash}Mitt prosjekt med boka er: «Alt må forstås ut ifra sin tid.»{ndash}En massiv rettferdiggjøring, med andre ord?{ndash}Ja, det er den usympatiske måten å si det på. Men sikkert riktig. RUNE GERHARDSEN ER PÅ SAGENE LUNSJBAR, en slitt arbeiderkafé i Oslo, for første gang på over ti år. Det var her Dagbladet portretterte ham lille julaften 1991 etter at han hadde vært gjennom sitt mest intense år noensinne: snillisme, bok og valgseier. Rune G. lever på denne tida «et liv så velordnet, sunt og rikt som timeplanen til en frilynt folkehøgskole». Det er opp klokka seks, hinking på badet, frokost til statsrådskona Tove og de politisk aktive døtrene Mina og Marte, turer i skog og mark, tran og Sanasol. «Dette prektighetsstempelet har begynt å plage meg litt,» sier Rune G. i intervjuet. Fem år seinere kommer han hjem til rekkehuset på Stovner med følgende beskjed til kone og barn: Jeg har funnet en annen kvinne. Han flytter ut på dagen etter 28 års ekteskap.Mina og Marte, begge i begynnelsen av tjueåra, bryter all kontakt. Vennepar deler seg på midten. En tett familie og et sterkt politisk fellesskap brytes opp. Rune flytter inn hos Mai Dalen, som han har jobbet sammen med på rådhuset.{ndash}Det måtte bli brutalt. Når den situasjonen oppsto, hadde jeg ikke noe valg i forhold til ærlighet og følelser. Det gikk ikke an å gjøre bruddet sånn litt etter litt. Men det var ei forferdelig tid, og den kom samtidig med avslutningen av byrådsledelsen. I løpet av noen uker måtte jeg omgruppere hele livet. FEM ÅR SEINERE, på Folkets Hus, den første oktoberdagen i 2002, kl. 19.32: Utslitt av bitre konflikter og elendige meningsmålinger gjør Oslo Ap det utenkelige: De klapper hysterisk for mannen de har lært å elske og hate gjennom tiår, antisnillismens far, Frp-lefler\'n, Den illojale. Partiet har sunket så dypt at de ber fanden selv redde dem. På bordet bak ham sitter den bedrageridømte AUF-eren som den samme forsamlingen året før mente var et bedre stortingsemne enn landsfaderens sønn. Nå er det Rune Gerhardsen som reiser seg, løfter armene og vrenger sin skjeve kjeft til et smil. Rune G. vil bli byrådsleder igjen. Men noe annet er minst like viktig for ham denne dagen. To bord bortenfor sitter både Mina og Marte og gleder seg over pappas revansj. Når den nordkoreanske klappingen og den sørlandske vekkelsen legger seg, går begge bort til far og gir ham en klem. Ved siden av står kvinnen som Rune ofret familien for. {ndash}Jeg var veldig glad for at både Marte og Mina var der, forteller Rune lavt og med hendene flatt på respatexbordet. {ndash}Jeg er overlykkelig for at vi har etablert ordentlig kontakt igjen, at vi på et vis er tilbake der vi var. {ndash}Det tok lang tid?{ndash}Ja, tida trengs. Og jeg skjønner dramatikken. Alt var bare vondt. {ndash}Var det ingen vei utenom?{ndash}Nei, der og da var det måten å gjøre det på. Men det kan folk se forskjellig på. {ndash}For eksempel Marte og Mina?{ndash}Ja, de følte at jeg sviktet dem, selv om jeg ikke så det sånn. Jeg var en like nær far for dem som far var til meg. {ndash}Så du har ikke noe behov for å ta en Bjarne Håkon? (Ap-topp Bjarne Håkon Hanssen forkynte tidligere i år på VGs førsteside at han hadde «påført sine barn stor sorg».){ndash}Nei! For mange av dagens politikere gjør det til en sport å reklamere for hvor dårlig de tar seg av familien. Jeg synes det er forferdelig å tenke slik og like forferdelig å si det. Det er ikke noen vits! Det er ikke vanskelig å kombinere jobb og unger. Det styrer du sjøl. Intet menneske trenger å gjøre noe en ikke vil. Velger du bort unga dine, er det ditt valg. Ikke skyld på andre, på jobben, ikke på noen verdens ting!RUNE ROPER IKKE, men et øyeblikk er det som om mesteren i kommunikasjon, ytterligere perfeksjonert gjennom de siste åra i Geelmuyden.Kiese, mister grepet. Ordene stokker seg, blikket viker. Foreldrene henter ham inn igjen.{ndash}Hva ville Einar og Werna ha sagt om skilsmissen?Et forsiktig smil.{ndash}De ville ikke vært henrykte. IDEALFAMILIEN GERHARDSEN. Rune skriver i boka «Du er faren min likevel?» om ukjente sider ved Einar, den røffe «Vika-gutten», avholdsmannen som hadde stor glede av å drikke den sovjetiske verten i Stalins fødeby under bordet {ndash} med hjelp av limonade og noen forbyttede glass. Men først og fremst er det historiene om Einar som den nære, omsorgsfulle pappa\'n som var så mye mer enn statsminister. {ndash}Vi hadde alltid en lang og god frokost der aviser var bannlyst. Jeg husker at jeg sto i vinduet og ventet på at han skulle komme hjem til middag. Og han kom! Hver dag selv om han var statsminister. Det var i hvert fall slik jeg husker det. Og han var hjemme tidlig på kvelden mens jeg var våken. Så kunne han gå på møter igjen. Jeg hadde et fantastisk forhold til far. Han lekte, leste og tok meg på alvor. Allerede da jeg var sju år diskuterte vi politikk. Da var jeg godt inne i det amerikanske presidentvalget og Korea-krigen.{ndash}Sviktet du noen gang far?{ndash}Nei, og han sviktet aldri meg. {ndash}Det må være godt?{ndash}Ja ... Det var trist at han ikke opplevde at jeg ble byrådsleder, men han var veldig stolt da jeg ble formann i AUF. Han likte det og oppmuntret meg veldig.I RUNES HISTORIER OM FAR finnes det ikke spor av konflikt. Ikke et eneste minne om at barnet, tenåringen eller voksengutten var forbannet på pappa. På Sagene lunsjbar nærmest unnskylder han seg for det.{ndash}Jo, det er kanskje merkelig, men jeg har svært god hukommelse. Slik var det. Mor derimot, irriterte meg grenseløst på tre måter: Hun sang på gata, og jo høyere jo flauere jeg ble. Hun holdt alltid med skolen. Det var drepende for meg og broren min. Og alt skulle handles på samvirkelaget. Det var så politisk korrekt at det var til å bli gæren av.{ndash}Var ikke alt ved familien et idealbilde?{ndash}Jo, men husk hvorfor. Vi var den eneste politiske familien i Norge, og sladderen satt løst, da som nå. Det var ikke slik at Einar var landsfaderen fra første stund som statsminister. Han var kontroversiell, samtidig som vi var kjendiser på linje med Hjallis og Rolf Kirkvaag. Men de to var populære! Derfor ble det tidlig oss mot røkla. Da tar du parti. Den veldig intense familieidentiteten er vanskelig å forstå for andre.{ndash}Og du klarer fortsatt ikke å se deg selv utenfra?{ndash}Nei. Jeg er hensynsløst subjektiv! Jeg skriver flere steder at det finnes to versjoner, men jeg tror på fars.IFØLGE HAM SELV var det først på begynnelsen av nittitallet han ble mer Rune enn sin fars sønn. Da var han 45 år, og Einar hadde vært død i fem av dem. {ndash}Jeg var ikke verdiløs før det, men da hadde jeg selv satt så mange spor etter meg at jeg sto stødigere på egne bein. For eksempel gjennom kampen mot «snillismen», Runes beskrivelse av et samfunn der «krev din rett» var blitt viktigere enn «gjør din plikt». Selv da klarte han ikke å la være å trekke inn sin berømte far. «Han ville ha forstått meg,» påsto Rune 13. juni 1991, etter at en brottsjø av kritikk hadde veltet over ham. {ndash}Da sprakk jeg. Og jeg kunne ha bitt av meg tunga. Men det var etter den siste TV-debatten på den mest anstrengende dagen i mitt liv.I dag skriver Rune i boka at han fortsatt skammer seg over at han sprakk, men «nå kan jeg med større overbevisning si at det var sant».RUNE SLIPPER ALDRI UNNA sin fars skygge. Han prøver heller ikke. Han oppsøker, beskriver og forklarer den. Når han svinger inn døra til Sagene lunsjbar, er det med en stor blomsterbukett under armen. For han kommer rett fra en nostalgisk seanse på Engelsborg eldresenter, rett i nærheten av der han vokste opp. Gamlingene liker ham. De plirende griseøynene er de samme som hos landsfaderen de husker så godt, stemmen like varm og selv faktene likner. Rune er klar over alt dette, men insisterer på at han ikke anstrenger seg for å kopiere sin far. Han har bare lært så uendelig mye fra å sitte på fanget, se ham på talerstolen og diskutere med ham. Og genene er, inntil videre, ikke mulig å forandre. Rune har et minne å forvalte og husker forbasket godt.{ndash}I dag var det en dame som sa fornavnet på datteren, og jeg tok etternavnet med en gang. Det er morsomt når de forteller hvor godt de kjente far og hvor ofte de traff ham, mens jeg vet at de umulig kunne ha vært så nær. Jeg kommer jo aldri til et sted uten at far har vært der før.{ndash}Litt som Jens og Thorvald?{ndash}Nei, dette er nivåforskjell altså, virkelig nivåforskjell. Far hadde et helt århundre, og var alle steder! Jeg er helt sikker på at Jens har vært flere steder Thorvald ikke har vært. Det har pokker ikke jeg! Vel, bortsett fra ett sted: Breidablikk i Brandval, Hedmark. Jeg ble helt slått ut da jeg oppdaget at far ikke hadde vært der. {ndash}Er det godt for deg å si at «min pappa er sterkere enn din, Jens»?{ndash}Ja, ja, jeg tror verken Jens eller Thorvald har noe imot det.SELV FEM ÅR i utskjelte Geelmuyden.Kiese, kulturelle lysår fra Sagene lunsjbar, Engelsborg eldresenter og Folkets Hus, har ikke ødelagt Runes drag på arbeiderklassen. To dager etter siste lønningsdag i det private har han til og med kvittet seg med GK-uniformen mørk dress og plagg uten krage. I dag er det den lett sjaskete røde dressjakka med utvasket grønn skjorte som tar seg fram på Sagene. Rune G. har forandret seg langt mer enn det.Skilsmissen fra Tove Strand i 1997 ble et vendepunkt på flere måter.{ndash}Ja, det er mange som sier det. {ndash}Du behøvde ikke å være så prektig lenger?{ndash}Nei, nå er jeg kommet til et stadium i intervjuet der jeg vil skjerme meg litt. Selv under sterk tortur skal ingen få meg til å si noe ufordelaktig om Tove. Jeg gikk ut av et ekteskap og inn i et nytt, jeg skiftet jobb og miljø, og alt dette skjedde samtidig med at ungene flyttet ut. Jeg var ikke lenger småbarnsfar, med de mulighetene det skapte for å være helt uavhengig.{ndash}Men du var plutselig ikke så prektig lenger?{ndash}Det er forunderlig, det der, men jeg oppdaget på et tidspunkt at det var sånn jeg så ut. Verken jeg eller mine nærmeste skjønte så mye av det.{ndash}Men du la jo definitivt opp til det selv. For ti år siden viste du fram prektigheten i hver eneste reportasje med joggeturer, familiehygge og hinking til tannpussen?{ndash}Tenk om det ikke var sant, da! Tenk om jeg bare drev gjøn med dere. {ndash}Gjorde du det?{ndash}Hemmeligheten om hinkingen kommer når det passer meg. Jeg nekter å svare, sier Rune og flirer. HAN KLARER IKKE Å LURE SEG UNNA. Det er en annen Rune G. folk i Oslo vil oppleve til neste år. Han kan ikke svare på hvor mye det skyldes kona Maj. Det bare høres slik ut:{ndash}Hun har gitt meg muligheten til å være hele meg. Jeg er mer spontan og impulsiv, og det er mer galskap i meg. Hun stimulerer meg veldig til å være livsbejaende. En som vil få forholdet bekreftet, kan ringe hjemmenummeret og høre telefonsvareren: «Hei, du er kommet til Mai og Rune. Vi er ute og bader, men når vi er tilbake, rene og fine, skal vi ringe deg opp igjen.» Andre unnskyldninger er pannekakespising og sopprensing. {ndash}Når folk møter meg nå i politikken, vil jeg være romsligere og mer kreativ. De vil også se at jeg bruker mer av byen, sier Rune, som nå er den ivrigste til å snakke over en øl, byrådslederen med ansvar for skjenkeringen. Endelig skjønner han byfolkets krav. Klokka er bare tre på ettermiddagen, men avholdsfarens sønn har allerede drukket to halvlitere. Slemme gutten! Nå er det er like før han begynner å røyke bare for å blåse i prektigheten. Noe må skytes inn her: Rune G. kunne ikke ha snakket om alle de gode sidene ved det nye ekteskapet tidligere. Men nå har også Tove giftet seg på nytt, og de er på talefot. Det er ikke bare Rune som har fått bruke andre sider av seg selv etter bruddet. Den vonde tida er definitivt over for begge.PÅ SAGENE LUNSJBAR er akustikken så bordoverstigende at de håndfulle gjestene lett hører Runes entusiasme. De kjenner ham igjen. {ndash}Du har bestemt deg for politikken igjen, Rune? hilser en av etter-jobb-pilserne når Gerhardsen passerer. {ndash}Ja, nå blir det fullt kjør! Kamp for trikken, kamp for kinoen! smeller det fra Rune. Han tar seg god tid til en prat. {ndash}Du er virkelig folkelig? {ndash}Ja, jeg synes det er fint å være kjent på en måte som gjør at folk snakker til meg. Der oppe bor forresten Marte, og den veien bor Mina. Vi er midt mellom dem nå. {ndash}Du er stolt av dem?{ndash}Ja, ikke bare har jeg fått verdens vakreste døtre. Nå har jeg fått verdens vakreste barnebarn også! Pussig at det var jeg som fikk det.{ndash}Ja, sånn som du ser ut ...{ndash}Ja, ikke sant? Ikke bare var Einar høyere og penere. Han var i tillegg samlende og mild. Rune skjønner hvor jeg vil. {ndash}Jeg har nok i større grad valgt konfrontasjon som metode. Men hvis en skal søke sannheten, må en styre unna klisjeene. {ndash}Hvilken klisjé om deg er mest utbredt?{ndash}Den om at jeg er kontroversiell og omstridt. Jeg regner meg som veldig inkluderende og byggende. Det tør jeg utfordre alle som jobbet med meg i byrådet på. {ndash}Og nå er du på vei mot noe stort?{ndash}Ja! Jeg går inn med fanden i ryggen fordi jeg har så lyst til å greie dette. Jeg er så håpløst fortvilt over partiets posisjon.DA ER VI TILBAKE TIL HYLLINGEN på Folkets Hus to dager tidligere. {ndash}Er ikke hykleriet fullkomment når bitre motstandere klapper deg inn? {ndash}Det spørs hvor bitre de har vært. Jeg tror mange kjente at det som skjedde for halvannet år siden, ikke var riktig. Det var i hvert fall en oppsiktsvekkende laber stemning den gangen. Nå er den snudd. {ndash}Eller det står så dårlig til at de er tvunget til å ta deg?{ndash}I så fall kan jeg ikke få en bedre attest. Det er så umulig at det bare er jeg som kan få det til! Rune flirer og legger til:{ndash}Det er fortsatt en stund til Messias kommer tilbake, mens jeg synes det er hyggelig at noen tror på meg. tore.gjerstad@dagbladet.no

<HLF>Premiere: </HLF> Rune Gerhardsen med kona Mai Dalen på premieren til «God kveld, Borge» på Scene West i september.