Da han møtte henne

Petter Schjerven møtte Norunn i et jobbintervju. Det ble det barn av.

MANDAG, JANUAR: Det var vått, det var rått og det blåste liten kuling i Oslo sentrum. Jo da, helt sant. Folk stanget krokrygget mot vinden, regnet pisket sidelengs, paraplyer vrengte seg og bare de som måtte være ute, var ute. Som Petter Schjerven.

Han sto gjennomvåt utenfor Saga kino, og der hadde han stått lenge. Våt i håret, våt i skjegget, men blid, glisende blid, og mye mindre enn på TV. Gang på gang hadde han gjentatt teksten han bar på innerlomma. Om at avisene kommuniserer forskjellig til menn og kvinner, og at de på 50-tallet viste helaftens reklamefilmer bare for kvinner, som for eksempel på Saga kino. Det var et av de siste opptakene til programsuksessen «Eva & Adam». Og etter noenogtjue opptak nikket regissøren fornøyd. Det var tid for lunsj.

-  Sånn er det. En halv dags jobb og tjue sekunder TV, sa Petter Schjerven. Like blid.

TRE DAGER SEINERE: Det regner ikke lenger, vinden har lagt seg. Han står utenfor Domkirken sammen med kona Norunn.

-  Nå er ikke «Eva og Adam» et samlivsprogram, sier Petter Schjerven. Han sier det for tredje eller fjerde gang. Etter serien med «Typisk norsk» ble han framstilt som språkekspert. Nå vil han absolutt ikke framstå som noen samlivsekspert.

-  Serien handler litt om samliv, men det er ikke det vi vektlegger. Det er mytene om forskjellen mellom kjønnene vi tar opp. Når det er sagt: Vi har lett for å bruke kjønn som forklaring når noe går gærent i et samliv. Jeg har selv fått noen aha-opplevelser under arbeidet.

-  Som?

-  Som myten om at kvinner har en bjelke mellom høyre og venstre hjernehalvdel og at dette gjør dem i stand til å ha flere tanker i hodet på én gang.

-  Det er en dum myte, sier Norunn.

-  Har de ikke det?

-  Nei, så enkelt er det ikke. Det er rett og slett feil, sier Petter.

-  Mannen er ikke en rastløs jeger styrt av urinstinkter?

-  Nei. De kjønnsforskjellene som er, er nok mer tillærte enn biologiske.

NORUNN JOBBER som tekstforfatter i reklamebyrå, har fast innslag i P1s program «Kveldsmat», og sammen med forfatteren og illustratøren Grethe Nestor lager hun tegneserien «Zofies Verden». En serie med en yppig glamourmodell i hovedrollen, og som bygger på, ja, en del kjønnsmyter.

-  Vi lever av mytene som Petter nå forsøker å ta livet av. Men jeg tror nok ikke at han vil klare det.

De mytene sitter så dypt i oss alle at det skal mer til enn åtte programmer, sier hun. De har vært sammen siden 1999, har to barn og i sommer giftet de seg.

-  Hvordan møttes dere?

-  Jeg ansatte Norunn, sier Petter.

-  Jeg måtte ligge med ham. Så fikk jeg jobben, sier Norunn.

-  Nei, nei. Vi lå IKKE sammen. Men det var sånn vi møttes. I et jobbintervju. Det var ikke sånn PANG. Det vokste bare på seg, og det tok vel et års tid før vi ble kjærester.

-  Hva falt du for hos ham?

Norunn nøler.

-  Hos ham? Nei, det var vanskelig ...

-  Er det nå jeg skal gå bort litt? spør Petter.

-  Nei, det var vel helheten. Han var en perfekt sammensetning av mann. Han hadde alle sider som var viktige.

Det var hun som ville at Petter skulle anlegge skjegg.

-  Ja, jeg så at han var en skjeggmann, men han skjønte det ikke selv. Og du tente jo fort på ideen?

-  Ja ja. Det var ikke noe sånt: «Nei, det vil jeg ikke!» Men selv tror jeg at jeg falt for øyne, smil ... humor. Vi lo mye.

-  Vi lo, og vi ler mye, sier Norunn.

-  Er dere overstadig blide begge to?

-  Nei. Petter er jevnt over blid. Jeg er mer varierende.

-  Jeg er ikke blid hele tida, for all del ikke. Men det å være blid gir mye krutt i seg selv. Jeg ligger nok på den blide sida, i og for seg, og på skjermen er det lurt å være blid. Det betyr ikke at jeg ikke har sorger i livet eller andre sinnsstemninger.

-  Overstadig blide mennesker er ofte gladkristne, eller så har de opplevd en stor sorg?

-  Og min store sorg er faderen som døde for åtte år siden. Han ble bare 58 år. Så ...

Han kremter. Han har snakket om dette i intervjuer tidligere. Om faren som døde av hjernesvulst.

-  Det er den store sorgen i mitt liv. Men om det henger sammen med at jeg er blid, vet jeg jo ikke.

Petter Schjerven er en høflig mann, og når det nå plutselig oppstår en pause i samtalen, føler han at han må fylle den ved å utdype svaret. Derfor prater han løselig fram og tilbake om hans gode humør kan skyldes den store sorgen. Men så må han gi seg.

-  Jeg klarer ikke analysere meg selv på den måten. Nei, jeg vet ikke. Svaret er ikke avgitt.

NORUNN HELENE BLICHFELDT Schjerven er fra Bekkestua i Bærum, Petter Wilhelm Blichfeldt Schjerven er fra Nordstrand. Hans mor var ballettpedagog, far skipsmekler.

-  Jeg er Wilhelm den fjerde. Min far het Roar Wilhelm, farfar het Reidar Wilhelm og oldefar het Erik Peter Wilhelm.

-  Og sønnen deres heter?

-  Lasse Wilhelm, he-he.

-  Og den snobbete måten å skrive Schjerven på - når kom den?

-  Det skjedde ved det forrige århundreskiftet. Særlig folk som jobbet som handelsmenn var opptatt av sånne ting. Det er en forfinelse av S-K-J-Æ-R-V-I-N. Som betyr «rydde plass på skrinn jord». Navnet er fra Schjerven gård i Maridalen. Begge barna heter jo Blichfeldt Schjerven. Så det blir herlig for dem framover når de skal ringe offentlige kontorer: «Nei, det er Schjerven med S-C-H-J. Og Blichfeldt med C-H og D-T på slutten. Nei, Wilhelm er med W.»

Etter flere år på en gård på Hadeland flyttet familien Blichfeldt Schjerven til byen. For tida bor de i leilighet på Enerhaugen, men til våren flytter de inn i hans barndomshjem på Nordstrand.

-  Vi er frilansere begge to, og da er man høyt og lavt, og må holde mange baller i lufta. I og med at det er så mange baller, er det alltid noe å surre med. Men inntektene varierer. Jeg er sesongarbeider og er inne i sånne halvårsprosjekter som er betalte, og så er det andre perioder da det er mer lavkost. Da blir det noen telefoner for å avpasse enkelte store regninger. Jeg har ikke superangst, men det er perioder hvor jeg tenker: «Oops, nå var det tomt.» Men det løser seg. Det er alltid noe å gjøre.

-  Som hva da?

-  Jeg gjør alt mulig rart, jeg. Det kan være alt fra å ta en norsktime på en skole, holde foredrag eller binde sammen konferanser. Etter at vi er ferdige her, skal jeg opp i NRK og legge stemmer på promoer. For gullrekka på fredagene, for eksempel. Da er det jeg som sier sånn: «Først & sist», fredag klokka 21.25 på NRK 1.»

-  Og hva skal du i gang med når du er ferdig med «Eva og Adam»?

-  Nå starter vi opp et lite produksjonsselskap som skal forsøke å klekke ut noen morsomme ideer. Hva det blir, vet vi ikke ennå. Men i «Typisk norsk» fikk jeg brukt grunnfaget mitt i norsk. I dette får jeg brukt mellomfaget mitt i psykologi. Så da blir vel neste serie om filosofi. Jeg har et grunnfag der også.

-  ER HAN blitt en bedre ektemann etter serien?

-  Nei, men innimellom har han kommet hjem med mye interessant kunnskap. Jeg synes jo det er et kjempeinteressant tema. Mye lettere å snakke om kjønnsforskjeller når man er trøtt, enn å snakke om verb og sånt tull ...

-  «Den setningsstrukturen du brukte nå, var meeeget interessant,» imiterer Petter seg selv.

-  Dette er et tema man kan snakke om tidlig om morgenen og seint om kvelden, sier hun.

-  Etter å ha jobbet et halvt år med kjønnsmyter - forstår du bedre hva som foregår i ditt eget hjem?

-  Ja, nå er ikke dette et samlivsprogram, begynner Petter.

-  Men, jo. Jeg håper å kunne svare ja på det. Men så er det sånn at teori og praksis er to ulike ting. Man kan ikke bare lese seg opp til et vellykket samliv.

Petter: - Hvordan vi møttes? Jeg ansatte Norunn.
Norunn: - Jeg måtte ligge med ham. Så fikk jeg jobben.
Petter: - Nei, nei. Vi lå ikke sammen.
b> Folkeopplyser: Først var det språk, nå er det kjønnsmytene Petter Schjerven belyser.
Kuling: I solskinn og regn, i storm og blest - Petter Schjerven står på for å bringe kunnskap til folket.
Petter og Norunn: I sommer giftet de seg. Han tok hennes navn, hun tok hans, og begge har derfor det kompliserte etternavnet Blichfeldt Schjerven.