Dagen derpå

For et og et halvt år siden ble angrepillen reseptfri i Norge. Siden har pillesalget økt, og aborttallene rast.

SØNDAG MORGEN: Hun våkner opp, han sover fortsatt ved siden av. Kvelden i forveien var perfekt. Han fulgte henne hjem. Hun inviterte ham med opp i leiligheten. Ingen av dem tenkte på kondom. P-pillene har hun ikke rørt siden hun og eksen var sammen. Det er to år siden. Hun setter seg opp i senga og begynner å tenke. Hun er blakk, midt i studiene, og i senga sover en hun ikke vet om hun vil ha. Seinere på dagen sykler hun til apoteket, betaler 110 kroner for en angrepilledose. I ÅR ER DET BLITT solgt 12 500 angrepilledoser, mot 8400 i samme periode i fjor. Dette utgjør en salgsøkning på 33 prosent. I oktober 2000 innførte Norge, som det andre landet i verden, reseptfri angrepille. Siden den gang har aborttallene rast: I 2001 ble det utført 13 867 svangerskapsavbrudd. Dette er 788 færre enn året før. Antall svangerskapsavbrudd har ikke vært så lavt siden midten på 1990-tallet, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. - Vi tror det er en sammenheng mellom nedgangen i aborttallene og salget av angrepiller, sier Ole-Erik Iversen, professor og assisterende overlege ved kvinneklinikken ved Haukeland sykehus. Han tror 70 prosent av all ikke-planlagt uønsket graviditet ideelt sett kan forebygges med nødprevensjon. MEN MOTSTANDEN MOT angrepillen har vært stor. Flere mente dette var en oppfordring til å ha ubeskyttet sex, og at befruktede egg ikke burde kunne fjernes ved hjelp av en pille. - Det blir rett og slett for lettvint. Det legger ekstra press på jentene, og guttene fratas ansvaret for prevensjonen, sier KrFs helsepolitiske talskvinne Åse Gunhild Woie Duesund. - Paradoksalt nok ser vi at de som har vært mest mot abort, også har vært mest mot midler og metoder som kan forhindre uønsket graviditet, sier Iversen. - HVORFOR MÅ VI KALLE det angrepille? Det høres ut som om man angrer fordi man har hatt sex. Det er sikkert mange som angrer seg for at de ikke har brukt prevensjon - men ikke fordi de har hatt sex, sier gynekolog og forsker Johanne Sundby ved Universitetet i Oslo. Hun foreslår at pillen kalles dagen-derpå-pille eller nødprevensjonsmiddel. At høye doser med østrogen kan forhindre svangerskap hvis det tas kort tid etter samleie, har vært kjent siden 1960-tallet. På 1970-tallet fant man ut at man kunne gjennomføre dette ved å ta to pluss to p-piller med 12 timers mellomrom. Men dette ga visse bivirkninger: Halvparten av kvinnene var plaget av kvalme, og en fjerdedel kastet opp. Mange var skeptiske til nødprevensjonsmiddelet. Professor Iversen gikk ut i norske medier i 1994 og fortalte hvordan kvinner selv kunne snekre sin egen angrepille ved å benytte seg av de to p-pilletypene Eugynon og Lyndiol - som da fantes på markedet. Seinere ble pillen Tetragynon lansert i Norge. Tetragynon besto blant annet av østrogen og det syntetiske hormonet levonorgestrel, som påvirker livmorslimhinnene slik at et eventuelt befruktet egg vil ha vanskelig for å feste seg. Tetragynon var effektivt, men ga også bivirkninger som kvalme og oppkast. DET VAR LEGEMIDDELFIRMAET Schering som sto bak produktene Eugynon og Tetragynon. Høsten 2000 ble det kjent at legemiddelkonkurrenten Nycomed Pharma AS ville lansere angrepillen Norlevo reseptfritt. Denne pillen inneholdt levonorgestrel, men ikke østrogen - noe som førte til at bivirkningene ble kraftig redusert. Men Schering ville ikke at deres produkter skulle gjøres reseptfrie. De ville faktisk gå så langt som til å trekke pillene fra det norske markedet hvis de ble reseptfrie. - Schering fryktet vel hva som ville skje dersom pillene ikke virket. Foster som har blitt utsatt for store hormonmengder, kan hypotetisk sett få misdannelser for eksempel i kjønnsorganene. Men det vil alltid være en bitte liten økt, generell risiko forbundet med all form for prevensjon, sier gynekolog Sundby. - Vi fryktet eventuelle bivirkninger, og vi ønsket den kontrollen som et preparat på resept gir. Store østrogenmengder kan i enkelte tilfeller føre til blodpropp, sier Åslaug Reiten, salgssjef i Schering. Til høsten lanserer imidlertid legemiddelfirmaet et nytt angrepilleprodukt, Postinor, som ikke inneholder østrogen. - MEN ER DAGENS angrepille trygg? - Ingenting så langt tyder på at produktet vårt gir skader på fosteret ved en eventuell graviditet, sier Ellen-Karine Underbakke i Nycomed Pharma AS. Firmaet har ikke gjort noen undersøkelser av hvem angrepillebrukerne er. - Vi har ikke henvendt oss spesielt til de yngre. Men vi vet at helsestasjonene og en del andre instanser sprer informasjon til denne gruppa. Vi går ut til alle kvinner som er seksuelt aktive, men som ikke ønsker barn her og nå, sier Underbakk. - Vi har 25 års erfaring med nødprevensjon. Dessverre har vi lite dokumentasjon på hva som skjer når nødprevensjonen feiler - og det blir barn. Men vi har god dokumentasjon på kvinner som har gått på p-piller de første månedene i svangerskapet, fordi de ikke har visst at de var gravide. Dette har ikke ført til skader på fosteret. Derfor anbefaler vi ikke kvinner som har brukt angrepillen, men likevel blitt gravide, å ta abort hvis det er det de ønsker, sier professor Iversen. - Vi anbefaler absolutt kvinner å bruke nødprevensjon når det trengs. Siden pillene må tas 72 timer etter samleiet, er det viktig at de er lett tilgjengelige. Etter at Frankrike og Norge gjorde angrepillen reseptfri, har land som Sverige, Finland og Storbritannia fulgt etter, sier Arild Johan Myrberg ved avdeling for forebyggende sosial- og helsetjenester i Sosial- og helsedirektoratet. FRYKTEN FOR BIVIRKNINGER utgjør ikke den største skepsisen mot angrepillen. Det er det etiske som er mest problematisk. - Det at det dreier seg om befruktede egg, gjør det ekstra vanskelig rent etisk. Vi mener at livet begynner nettopp her, ikke i 12. uke av svangerskapet. KrF har hele tida vært mot angrepillen, sier Woie Duesund. Hun legger til at det er ytterst viktig at angrepillebruken blir skikkelig evaluert. Statssekretær Kristin Ravnanger (KrF) i Helsedepartementet synes det er positivt dersom angrepillen har påvirket abortstatistikken, men hun har flere innvendinger mot nødprevensjon: - Det er fare for at angrepillen kan bli brukt i stedet for vanlig prevensjon. Følgene av dette vet vi ennå ikke, for eksempel når det gjelder overføring av seksuelt smittsomme sykdommer. - Motstanden mot angrepillen har vært sterkest i kristne og konservative miljøer, sier gynekolog Sundby. - De som er kritiske til abort, er ofte kritiske til prevensjonsmidler også. Antakelig er de mot at ugifte mennesker skal ha et seksualliv. Men slik fungerer det ikke - halvparten av barna i Norge fødes utenfor ekteskap. PROFESSOR IVERSEN ER opptatt av å presisere at angrepillen ikke forårsaker abort: - Mange angrepillemotstandere tok feil av dette i begynnelsen. Den internasjonale, medisinske definisjonen av abort er fjerning av egg som har festet seg i livmorslimhinna - og som er diagnostisert. Det tar ei uke før egget fester seg. Angrepillen skal tas innen tre døgn. Bare 10 - 40 prosent av de befruktede eggene vil uansett feste seg. AAN Rådgivningskontor for gravide har fått mange henvendelser om angrepillene. - Noen av jentene som tar angrepillen, opplever det som om de har tatt abort, sier generalsekretær Trine Bratland i AAN. - De kverner rundt ulike spørsmål. De lurer på om egget hadde festet seg, om det kunne blitt barn av det. Noen uttrykker at de følte at det gikk for fort. Vi vet at den tida jentene bruker på å avgjøre om de vil ta abort eller ikke, er abortforebyggende. For noen er ikke angrepillen noe problem, mens andre synes det er vanskelig. Hos oss er det rom for alle slags refleksjoner - vi tar ikke stilling til om de er rette eller gale. Bratland tror angrepillen er kommet for å bli. - Vi får også henvendelser fra en del kvinner som har tatt angrepillen, men likevel opplevd å bli gravide. De er ofte redde for om dette kan ha ført til skader på fosteret. Vi forholder oss til det fagfolkene sier - nemlig at det ikke er tilfelle, sier Bratland. DET FINNES OGSÅ nødprevensjonsmidler som kan tas seinere enn 72 timer etter samleie. Spiral kan ha den samme funksjonen, dersom den settes inn innen ei uke etter det ubeskyttede samleiet. Abortpillen, som i dag brukes som et alternativ til kirurgisk abort før niende uke, kan også brukes. - Abortpillen kan også brukes som nødprevensjonsmiddel 1 - 2 uker etter samleie. Selv om de fleste klarer å ta nødprevensjon 72 timer etter, kan det i enkelte tilfeller være gunstig med et middel som kan tas seinere. Jeg tenker da for eksempel på voldtektsofre, sier professor Iversen, som mener det i Norge burde vært forsket mer på andre nødprevensjonsmidler. - Dette må også sees i et globalt perspektiv. Det dør flere kvinner i forbindelse med komplikasjoner rundt abort, graviditet og fødsel enn det dør mennesker i krig. Kanskje kan vi med forskning og erfaring spre kunnskap om bedre nødprevensjonsmetoder til land i den tredje verden, sier Iversen. Statssekretær Ravnanger (KrF) vil ikke gå inn for dette: - Forskning på annen nødprevensjon vil vi som politisk ledelse i departementet ikke ta initiativ til. Vi ønsker å fokusere på at man bør bruke prevensjon, slik at man i minst mulig grad kommer i en nødprevensjonssituasjon. alexandra.beverfjord@dagbladet.no SI DIN MENING:Bør angrepillen være reseptfri?

<HLF>Kam, kalender - og angrepille:</HLF> Stadig flere jenter sikrer seg mot graviditet med en angrepille dagen derpå. Motstanderne mener angrepillen er en form for hjemmeabort, og frykter økt spredning av kjønnsykdommer.