Dagen derpå

Etter fyrverkeri og fest kommer hodeverk og frokost.

Én ting er årets siste måltid: nitid planlagt, forseggjort, omgitt av skyhøye forventninger, og nesten, men bare nesten, druknet i et osean av alkohol. Og den obligatoriske overgangsseremonien ved midnatt, når vi under en eksploderende himmel tyller i oss champagne rett fra flaska, slik at boblene kommer i opp i nesa og vi ikke merker om det er Freixenet eller Möet. Vi ønsker hverandre alt godt og hiver oss om halsen på vilt fremmede, før vi så vidt klarer å stabbe oss hjem over glattisen.

En helt annen ting er årets første måltid, morgenen eller formiddagen eller tidlig på ettermiddagen dagen etter. Det er ikke bare de tunge alkoholistene som våkner med en sugende tomhetsfølelse den første januar. For dem som mener at livet kan oppsummeres i Jimmy Buffet-sanger er nyttårsaften med sin kåte og fordrukne forventningsfulle livlighet «Why Don\'t We Get Drunk and Screw», mens første nyttårsdag møter oss med «My Head Hurts, My Feet Stinks and I Don\'t Love Jesus». Dagen kunne, for så godt som alle andre enn vår statsminister, like godt vært strøket fra kalenderen.

På første januar tenker vi ikke på at vi er på begynnelsen av et skinnende blankt nytt år. Vi merker at vi er ett år eldre. Vi føler oss som mennesker uten egenskaper, uten evner og energi. Og vi er veldig sultne. På en tung, lengtende måte som om vi ikke hadde spist på et år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

På første januar trenger vi å gjøre stas på oss selv, og den vanligste førstenyttårsdagsmenyen - rester av kalkun og kald pizza, vasket ned med appelsinjuice - hjelper ikke noe særlig i så henseende.

Da har jeg større tro på den smådesperate trøsten og gleden i en champagnefrokost. Selv om det er noen som mener at slikt ikke er godt for oss, og at det er en tom glede, så er det i det minste en glede, en tilværelsesboble med en egen musikk - lyden av forsiktig plinging mot glasset - en egen estetikk - synet av de hvite perlene som stiger opp mot overflaten - og en egen sanselighet - smaken, som minner om et friskt eple skrelt med en stålkniv.

Og til mat skal jeg spise Ifølge én versjon av historien ble retten funnet opp av Lemuel Benedict, en aksjespekulant i New York, som en dag i 1894 befant seg i en så aldeles forferdelig bakfull tilstand at han ikke fant noe han hadde lyst på i Waldorf Astorias ellers rikholdige meny. I stedet bestilte han akkurat det hans hjerte, mage og kropp begjæret: Ristet toast, sprøstekt bacon, posjert egg og det han kalte «a hooker of hollandaise». Normalt ville en så vidt eksentrisk bestilling blitt sett på som en fornærmelse i ærverdige hoteller, men Waldorfs legendariske kjøkkensjef, Oscar Tschirky, var nok selv ikke helt fremmed for bakfyllas gastronomiske gleder, for han ble etter sigende så imponert av den uvanlige komposisjonen, at han satt den på menyen, med et par små, men ikke uviktige modifikasjoner: Han byttet ut baconet til fordel for kokt skinke, og toasten til fordel for en engelsk muffins - og denne siste, søtlige smaken er en av tingene som hever egg benedict fra å være tung bakfullmat, til å være noe annet, mer raffinert.

Bare fra beskrivelsen av egg benedict kan du gjette deg til et annet av rettens karakteristikum: Det er - unnskyld uttrykket - innmari tungvint å lage, i hvert fall til frokostmat å være. Muffinsen kan godt være ferdiginnkjøpt, men uansett hvor mye du kutter i hjørnene, må eggene være posjert og hollandésen hjemmelaget. Og deri ligger noe av sjarmen. For på samme måte som kald pizza ikke er deprimerende fordi det ikke smaker godt, men fordi det utløser en mild selvforakt å stå der glupsk og uvasket foran kjøleskapet, er egg benedict ekstra godt fordi det er en liten prestasjon å gjennomføre det - en prestasjon som er med på å overbevise meg om at det nye året faktisk kan bringe noe godt, hvis jeg vil, og at det i grunnen bare er opp til meg å få det til å skje.

Egg benedict

Lag hollandés (se oppskrift). Posjer egg (se oppskrift). Del en muffins i 2 og rist den over lav varme, slik at den ikke blir brun. Legg en tjukk skive kokt skinke oppå den ene muffinshalvdelen - skinkeskiva bør helst ha samme omkrets som muffinsen. Legg på et posjert egg, hell over hollandés og server. Noen har egg på begge muffinshalvdelene, men jeg foretrekker å bruke den andre halve til å tørke tallerkenen rein for egg og saus. Jeg beregner to egg og to hele muffins til hver. Da blir man ikke sulten på en stund.

Muffins

Begynn med å lage muffins, hvis du ikke kjøper dem inn. Det er helt tillatt å lage muffinsene dagen før, og for dette kan du egentlig bruke muffins som du har lagd tidligere og fryst. Nok til 12- 14 muffins

100 gram smør

4 dl hvetemel

1 1/2- 2 dl sukker

2 ts bakepulver

2 egg

1 liten yoghurt naturell eller melk, surmelk

1/2 ts salt

 Forvarm stekeovnen til 175 grader. Smør muffinsformene med smør. Sikt mel i en bolle. Bland inn bakepulver og salt.

Visp sammen smør og 2 dl sukker. Når det har blitt en hvit, jevn masse, ha i eggene og bland godt. Ha i yoghurt og melblandinga og bland til du har en jevn, fin røre. Stek muffinsene midt i ovnen i 20-25 minutter.

Hollandés

En god hollandés er den perfekte blandingen av silkemyk, feit og frisk. Det er alltid litt spennende - for ikke å si skummelt - om sausen skiller seg eller ikke. Jeg synes denne framgangsmåten er ganske fin for skjøre dager, for den er nesten idiotsikker. Og hvis sausen mot formodning skulle slå seg vrang, så skjer det høyst sannsynlig i begynnelsen, før du har hatt i smøret, så da er det bare å begynne med nye egg.

150 g smør

2 ss vann

3 eggeplommer

1 ss hvitvinseddik

2 ss sitronsaft, eller mer

ev. 1 ts dijonsennep

 Kok opp vann i ei gryte. Smelt smør i en annen gryte sammen med 1 spiseskje av vannet, over lav varme. Når vannet i bunnen av gryta begynner å koke, er smøret varmt nok, så da kan du skru av varmen - men la gryta stå helt eller halvveis på plata, så den holder på varmen uten å koke.

Ha eggeplommer, 1 spiseskje vann, eddik, sitronsaft og eventuelt sennep i en metallbolle, og pisk godt sammen. Sett bollen over det varme vannet og pisk videre til eggeblandingen begynner å tykne. Løft ut bollen og pisk inn det varme, smeltede smøret, litt etter litt. Skulle sausen ikke være tjukk nok, fortsett å piske litt over det varme vannet til du har ønsket konsistens. Husk på at du må fortsette å piske i ett minutt etter at du har tatt den av varmen også.

Posjerte egg

Når du posjerer egg blir de myke og deilige, og gleden ved å se eggeplommen sive utover når du angriper egget med en skje, bør ikke undervurderes. Ved å tilsette salt og krydder får egget mer smak enn ellers, også. Eddiken hjelper egget med å holde seg samlet.

egg

3 laurbær

15 pepperkorn

1/2 dl salt

1/2 dl eddik

 Kok opp 3 liter vann og tilsett laurbær, pepper, salt og eddik. Sett gryta til side og la det stå og roe seg i ett minutt. Knus egget over gryta, slipp det ned på en stor skje og følg det forsiktig ned i vannet.

La egget trekke i 5- 7 minutter. Løft egget ut med en hullsleiv, la vannet renne av før du legger det på muffinsen.

Egg benedict: Den mest genialt usunne, livgivende, lykkeskapende frokostmaten du kan tenke deg på en tung dag.