Dampende godt

Nam, nam - dim sum.

-  DET ER ET GODT TEGN at det er så mange kinesere her. De må vel være de fremste til å bedømme hvor i Oslo de finner den beste maten fra hjemlandet, sa Robinson da de hadde satt seg ned på Taste of China.

-  Det har du sikkert rett i. På den andre siden er vel ikke Peppes, Egon eller Big Horn de fremste eksemplene på norsk matkultur, selv om de er de mest populære restaurantene for nordmenn, påpekte Fredag.

Taste of China ligger i Torggata, en av Oslos mest internasjonale gater. Her får du kebab til frokost, lunsj og fyll, gresk, japansk, libanesisk, italiensk - og i ei sidegate den langt mer eksklusive, men rimelige Arakataka.

-  Med alle nasjonalitetene rundt

seg har de sikkert ikke vurdert å

bruke et norsk navn på stedet. Men Smak av Kina ville ikke hørtes like

billig ut, mente språksnobben Robinson.

-  Billige Kina-restauranter trenger ikke å gjøre seg finere enn det de er. Enkelt engelsk er greit, rettet Fredag.

PÅ TROSS AV FARGESTERKE juletrær og ildrøde plastklokker er lokalet lite glorete i forhold til mange andre asiatiske steder. Og med et vindusbord kan man fra andreetasjen følge godt med på livet i den varierte gata. Spiseparet bøyde seg imidlertid over dim sum-menyen, småretter som for det meste består av «dumplings», små pakker av hvete- eller risdeig fylt med kjøtt, fisk, skalldyr eller grønnsaker.

Robinson og Fredag valgte ut åtte varianter og fikk en papirlapp av servitøren til å skrive ned numrene fra menyen.

-  Her serveres dim sum på en annen måte enn den tradisjonelle. Da triller personalet de ferdige rettene mellom bordene og så tar vi det direkte derfra. Det er selvfølgelig morsommere, mente Fredag.

-  Jeg er enig i det, men årsaken til at de ikke gjør det her, er vel at omsetningen ikke er stor nok. Dim sum-husene i utlandet er normalt mye større og kan ha langt over hundre bord, sa Robinson.

RESTAURANTEN HAR OGSÅ vanlige kinaklassikere som pekingand og hoved-retter av biff, kylling, kongereker og and. Men Robinson og Fredag bestemte seg for å bli mette av bare dim sum. Det kan du få fra klokka 11 til 23 hver eneste dag, også for å ta med hjem.

Vi var begge mest for å kjøre kinesisk grønn te til maten, selv om restauranten har et lite utvalg av øl og vin.

-  Man går ikke hit for en helaften uansett. Spørsmålet er om dette er et godt sted til hverdags? funderte Robinson.

De første, dampende boksene med blant annet scampi og bambusskudd, spinat, oksekjøtt med ingefær og vårløk ble satt på bordet.

-  Det er en spennende måte å spise på når du kan gjette hva som er under lokket, mente Fredag.

-  Ja, og dette er på høyde med det vi har fått servert på mer proffe dim sum-er andre steder i verden, sa Robinson.

-  Men jeg tror man må være kineser for å sette pris på denne dampete bolledeigen. Nordmenn bør kanskje holde seg til de snillere variantene, sa Robinson.

Servitøren skjønner begrensningene og advarte mot den ene småretten Fredag ville ha: Dampet, myk rispasta fylt med grillet svinekjøtt og søt soyasaus. Men den viste seg å være velsmakende på tross av den bevisst slappe konsistensen.

-  Vi får virkelig både søtt, salt og syrlig gjennom måltidet. Og vi trenger aldri bekymre oss for at maten skal være kald. Dette damper virkelig, skrøt Fredag.

Spiseparet savnet aldri alkohol til maten, den store kanna med te passet godt til alt sammen. Og de ble virkelig mette og fornøyde etter åtte småretter på deling. Kontoen ble ikke tømt for mer enn 385 kroner.

-  Jeg tror vi kommer tilbake hit - men på en hverdag, konkluderte Robinson.

<B>SMÅTT OG GODT:</B> På Taste of China får du en god smak av Kina.