Dans og drama

Trine Dehli Cleve (45) har brukt vinteren på å sette Blomster-Finn til veggs. Nå vil hun smøre ham inn med krem også.

SIDEN NYTTÅR HAR NOE som likner ei ku danset over norske TV-skjermer. I hvert fall hvis vi skal tro enkelte anmeldere. Og dommerne i fjernsynsserien «Skal vi danse» har fulgt opp:

«Trist hvis Finn vinner», lød en av avisoverskriftene. Sitatet var signert dommer Trine Dehli Cleve. «Finn Schjøll er dansemessig på et noviseplan. Han rusler jo bare rundt», mente resten av kollegiet. «Nedlatende», syntes Finn selv.

-  Jeg sa ikke at jeg synes det er trist hvis Finn vinner, sukker Trine, mens hun lar dampen fra en kopp kaffe bølge over rynkede bryn og sydenbrun panne. Mer om brunfargen seinere. La oss ta det triste først.

-  Det jeg sa, var at de andre danserne kanskje synes det er trist hvis Finn vinner, siden de teknisk sett er flinkere. Hvis Finn går av med seieren, blir jeg glad på hans vegne. Det gjelder alle deltakerne.

-  Så «Måtte den beste vinne» gjelder ikke for deg?

-  Måtte den beste vinne ut ifra hva da? «Skal vi danse» er tross alt underholdning. Vi dommere gjør våre vurderinger, seerne står fritt til å mene noe annet.

DE FLESTE MEDIEOPPSLAGENE Trine har fått, har imidlertid kommet uten hjelp fra en dansende blomsterdekoratør. Som profesjonell utøver i sportsdansens gullalder på 1980-tallet, var hun stadig vekk avbildet brun og blid i aviser og ukeblader. Heller ikke den gangen var hun like glad for alle oppslagene. Som da forholdet til dansepartner Geir Bakke tok slutt, etter 23 EM- og VM-medaljer og 15 år med iherdig trening i hverandres armer.

Artikkelen fortsetter under annonsen

-  Dagen etter var vi avbildet på forsiden av VG med splitt mellom, sier hun, og tegner en sikksakkstrek i lufta.

-  Det var ganske sårt. Man har det vanskelig personlig, og så får man sine egne problemer slengt rett i fleisen, fortsetter Trine, som nå er gift med en annen tidligere danser. Sammen har de en datter på seks år.

-  Er det vanlig at dansepartnere også blir kjærester?

-  Det har lett for å bli slik. Jeg og Geir begynte å danse sammen da vi var tolv, og var selvfølgelig ikke et par den gangen. Men det livet man lever er så intenst, med mye reising og tid tett på hverandre, at følelser lett kan oppstå. Når karrieren er over, går man ofte hver til sitt på alle måter. Etter 15 år sammen ble det i hvert fall slik for Geir og meg.

TRINE HAR LANGT BEDRE minner fra sin første medieopptreden.

-  Jeg begynte på danseskole da jeg var fire år, og konkurrerte fra jeg var fem-seks. Rett før jeg fylte sju, ble partneren min Ragnar Wiik og jeg hentet til Japan. I forbindelse med verdensutstillingen i 1967 var det noen japanere som reiste rundt i Norge for å finne eksotiske innslag, og så et bilde av oss i avisa. I Japan fikk man ikke lov til å danse før man var 18 år. Så min første TV-opptreden ble å komme dansende ut av en globus, mens japanerne klappet og smilte.

Seinere ble det hardere jobbing.

-  For tjue år siden var det ikke snakk om å være fulltidsdanser, så jeg jobbet ved siden av hele veien. Sto opp klokka seks om morgenen for å trene en økt før jobb, så var det to økter på ettermiddagen og kvelden. Styrke, kondisjon og dans, forteller Trine.

Etter at hun la opp i 1987, er det blitt lite trening. En periode arbeidet Trine som danselærer, men de siste åra har hun vært opptatt med andre ting. Helt andre ting. For det er ikke tilfeldig at deltakerne i «Skal vi danse» har en hudfarge som mer skulle tilsi at de har danset ved bassengkanten på Gran Canaria, enn svingt seg rundt innendørs i et studio i Oslo.

-  Mannen min og jeg fikk en idé for fem-seks år siden om å lansere en serie selvbruningskremer. Vi så behovet i dansemiljøet. De danser jo ofte i sterkt lys, og da bør man ha litt farge.

-  Så framtreden er viktig?

-  Det er jo en helhet. Alle deltakerne i programmet bruker kremene, sier Trine og folder sine velpleide, brune hender.

-  Så Finn bruker selvbruningskrem?

-  Jeg vet ikke om gutta gjør det, men jentene gjør det i hvert fall. I tillegg har jeg og mannen min fått patent på en selvbruningskremfjerner, som allerede selges til dansere i hele Europa. På onsdag fikk vi beskjed om at patentet er godkjent også i USA. Det var utrolig moro!

-  Men selvbruningskremfjerner? Er ikke poenget at brunfargen ikke skal gå av i vask?

-  Har du stilt i konkurranse på søndag, er det ikke så stas å stille brun og skjoldete på jobb på mandag. Da er det fint å ha en retrettmulighet.

RETRETT ER NOE TRINE selv har liten mulighet til.

-  Programmet går jo direkte, og skrekken er å få totalt jernteppe eller komme med en uheldig kommentar, sier Trine, som hver søndag reiser rett fra direktesending og hjem til Sørum for å studere egen innsats på video.

-  Hvem håper du vinner?

-  Jeg har faktisk ingen favoritt. Jeg synes det er like trist hver gang en deltaker går ut.

-  Nå er du veldig diplomatisk?

-  Nei, det er sant! Alle har lagt ned en kjempeinnsats og gjort seg fortjent til å gå videre.

-  Men hvem tror du vinner?

-  Jeg har ingen anelse. I «Skal vi danse» er det håp for alle.

-  Men generelt, finnes det noen som er fullstendig uten talent for dans?

-  Jeg kan si det slik at nordmenn er kanskje født med ski på beina, men de beina er nok ikke alltid skapt for dans. Jeg ser at enkelte danser litt stivt, smiler Trine.

19. mars er det finale i «Skal vi danse». Finn danser fremdeles.