Danske innvandringsregler skremmer norske politikere

Vet de hva de snakker om?

FORRIGE SØNDAG BLE Sobia Khan og hennes to yngre søstre drept på Kalbakken i Oslo. 

I dagene etter drapssaken har norske medier skrevet om livet i storfamilien, og gjennom en domskjennelse i Oslo tingrett får vi vite at Sobia for åtte år siden, mot sin vilje, ble sendt til Pakistan for å gifte seg med en fetter. Han ble siden hentet til Norge gjennom familiegjenforening. Ekteskapet var voldelig og Sobia fikk skilsmisse ved dom.

Arrangerte ekteskap kan bli tvangsekteskap når de unge sier nei. Og dette vil norske myndigheter bekjempe.

INTEGRASJONSMINISTER Bjarne Haakon Hanssen vil forhindre tvangsekteskap ved å heve aldersgrensen for å hente ektefeller hjem til Norge til 21 år i den nye Utlendingsloven. Inspirasjonen henter han fra Danmark, som har 24-årsgrense. Tanken er at det er lettere å stå imot når man blir eldre, og at ungdomstida skal brukes til skolegang, språk, å bli mer selvstendig og videre integrering.

Det såkalte tilknytningskravet vil også Hanssen overføre til Norge. Danske myndigheter krever at ekteparet har mest samlet botid i Danmark for at de skal få bosette seg der. Slik vil de hindre at minoritetsungdom sendes til foreldrenes hjemland i påvente av at de blir 24 år og kunne ta med ektefellen til Danmark. 

En kvinne som er 18 år og som har bodd hele sitt liv i Danmark og som gifter seg med en pakistansk mann på samme alder, kan ikke ta mannen med hjem når paret fyller 24  om de samlet har bodd mer i Pakistan enn Danmark. Det trekkes av på kontoen om hun for eksempel i løpet av barndommen har tilbrakt år i Pakistan på skole.

Om paret flytter sammen i Pakistan i påvente av å oppfylle aldersgrensen vil paret få avslag om å komme til Danmark. De seks årene i Pakistan vil føre til at paret samlet har 30 års tilknytning til mannens hjemland, mens de bare har 18 år til Danmark. I en slik situasjon vil ikke familiegjenforening bli innvilget.

HANSSENS FORSLAG FÅR STØTTE. Arbeiderpartiets Saera Khan og Klassekampens redaktør Bjørgulv Braanen er blant dem som synes aldersgrense er fornuftig. I forrige uke støttet også VGs kommentator Elisabeth Skarsbø Moen 21-årsgrensen.

Men motstanden er også stor. SV og deler av Arbeiderpartiet har også uttalt seg sterkt kritisk til en slik grense. Forrige uke gikk SVs Audun Lysbakken ut mot aldersgrense:

- Erfaringene fra Danmark er dårlige. Aldersgrense kan gjøre det enda vanskeligere for de unge fordi de blir sendt ut av landet i ung alder, sa Lysbakken til Dagbladet.no

Høyrepolitikeren Afshan Rafiq er enig. I debatten har hun vist til forskning fra Danmark som hun hevder viser at tiltaket er uheldig for å få ned antall tvangsekteskap.

- Den danske forskeren Madsen understreker at man med denne loven har forflyttet problemet. Det kan hende den har virket for noen, men for det store flertall av befolkningen, har den vært en negativ lov. Det er ofte jenter som har blitt skadelidende. De sendes til andre land, ofte til foreldrenes hjemland. Jeg har ingen tro på at lovregulering vil bekjempe tvangsekteskap. Det begrunner jeg først og fremst med den erfaringen vi har fra Danmark. Fagfolk der sier at med å innføre den loven, så har problemet blitt flyttet til andre steder, sa Rafiq til Tabloid forrige mandag.

MEN DET FINNES INGEN FORSKNING på området i Danmark som viser at tiltaket er negativt for minoritetsungdom. Det finnes i det hele tatt ingen samlet evaluering av 24-årsregelen. Så langt viser både tilhengere og motstanderne av den strenge politikken til enkelthistorier.

Rapporten fra integreringskonsulent og Radikale Venstre-politikeren Manu Sareen i København fremholdes ofte i debatten. Rapporten, som han har skrevet for krisesenterorganisasjonen LOKK, er blitt til etter å ha snakket med nydansker i forbindelse med å ha holdt 200 foredrag for minoritetsungdom om «parforhold som familieanliggende.»

Sareen skriver at minoritetskvinnene han snakket med var opptatt av utlendingsreglene, både fordi de ville beskytte seg mot uønsket ekteskap og fordi de ville gifte seg og forsøke å omgå reglene. Sareen skriver:

«De følte seg som annenrangs borgere og var sinte på den sittende regering på grunn av de nye familiegjenforeningsreglene. Andre var enige i regeringens regler, men sinte på etniske minoritetsborgere, som praktiserer arrangerte ekteskap og tvinger barna inn i disse.»

Altså viser hans erfaring at noen nydansker er for og andre imot innvandringsreglene.


DEN DANSKE FORSKEREN MADSEN
, som Afshan Rafiq viser til, leverte i 2003 studien «Tvangsekteskap i en europeisk kontekst». Men den handletikke om erfaringene i Danmark. Hun rapporterte her om erfaringene fra Tyskland, England og Norge, og spør om Danmark ikke bør forske mer på konsekvensene av innvandringsreglene sine.

- Jeg prøver å si at det er noen rasjonale omkring 24-årsregelen som bør overveies. Tiltaket er ikke evaluert, og det er vanskelig å si hva regelen har betydd. I studien diskuterer jeg noen konsekvenser man bør undersøke, for eksempel at antallet jenter som tvangsgiftes i opprinnelseslandet og ikke får komme tilbake til Danmark, kan stige, sier Madsen til Dagbladet.no.

INTEGRASJONS-DEPARTEMENTET er svært fornøyd med innvandringsreglene. De viser til den kvalitative studien «Pardannelser blant etniske minoriteter i Danmark» utført av Socialforskningsinstituttet.

I den kvalitative studien forteller flere jenter og deres familier at 24-årskravet gjør det lettere for dem å avvise forslag om ekteskapsinngåelser. Én av de 62 som ble intervjuet sier at lovgivningen har hatt negativ effekt. Men det er altså bare 62 som er blitt spurt.

Og 24-årsregelen er ikke evaluert helhetlig av departementet.

DEN DANSKE STATISTIKKEN VISER noen av resultatene av innstrammingen. Vi kan se en kraftig nedgang i antall familiegjenforeninger, de er redusert til en tredel i forhold til 2000.

I 2000 kom rundt 10 000 til Danmark gjennom familiegjenforening. I 2004 var antallet sunket til 3800. Dette tallet omfatter både barn og ektefeller. 6400 ektefeller kom til Danmark via familiegjenforening i 2000.

Utviklingen i ekteskapsmønsteret etter at 24 års-regelen er innført viser til en økning i giftemål mellom innvandrere der begge parter bor i Danmark, noe som fremholdes som positivt for integrasjonen.

I 2001 var den vanligste ekteskapsalderen for nydansker 20 år når de giftet seg med en partner i utlandet. På to år steg den til 25 år.

I 2000 kom 700 ektefeller fra Tyrkia til Danmark gjennom familiegjenforening. I 2005 var tallet rundt 170. Fra Pakistan er tilsvarende tall fra 206 til cirka 48 personer.

Det fremholdes også at flere nydansker starter og fullfører utdanning, noe som kan knyttes til at de blir værende i Danmark. Skoleåret 2000/2001 var 10 prosent av nydansker mellom 20 og 24-år i gang med en videregående uddannelse. Nå er det nesten dobbelt så mange.


MEN OM DET ER BLITT FÆRRE
tvangsekteskap vet vi ikke, fordi det er umulig å si hvor stort problemet var i utgangspunktet.

Myndighetene mener at det tilsynelatende kan virke som vi opplever flere saker nå fordi de unge sier nei i større grad når de kan få hjelp til å stoppe tvangsgifte.

Danske myndigheter innrømmer at man ikke kan stoppe folk fra å tvangsgifte barna sine med den nye loven. De knytter imidlertid tvangsekteskap til henteekteskap, og slår fast at antall henteekteskap er gått kraftig ned.

Integrasjonsminister Rikke Hvilshøj mener tiltaket er evaluert mer enn nok:

- Det er klart dokumentert at regelen virker etter hensikten, og når Mikkel Rytter ber om enda en utredning om effekten av lovgivningen, så må jeg ta det som et uttrykk for at han ikke kjenner disse rapportene. Og når han sier at regelen må avskaffes fordi det stadig foregår tvangsekteskap, ja så avslører han dels sitt ukjennskap til de dokumenterte effektene, skriver hun i et debattinnlegg.

Til Dagbladet sa hun følgende for et par uker siden:

- Vi kan ikke utrydde tvangsekteskap, men vi har skapt et  vern, en mulighet for unge jenter til å ta seg utdanning før de blir gift. Når man er 24 år er man mer moden til å stå mot presset om å gifte seg. Mange unge jenter er glade for regelen. Den gir dem ro til å ta utdanning uten press. Også foreldre sier at regelen letter presset de føler fra sine

hjemland.

LYSBAKKEN OG RAFIQ holder fast på motstanden mot en aldersgrense for henteekteskap, med prinsipielle begrunnelser.

- Hva med tvangsekteskapene som skjer innenfor Europa? Man kan dessuten omgå reglene, folk flytter til Malmø og får familiegjenforening der. Selv om loven har vært en fordel for en liten del, er det omfanget som er det viktige. Erfaringene fra Danmark viser at det bare er en liten del som har hatt en fordel av dette, for en stor befolkningsandel er dette negativt, sier Afshan Rafiq til Dagbladet.no.

Organisasjonen Ægteskap uden grenser sier at 600 unge par og familier er blitt tvunget til å flytte til Sverige på grunn av loven. 

Rafiq innrømmer at hun ikke kjenner godt nok til forskningen fra Danmark. Hun mener uansett det at nydansker tar høyere utdannelse og gifter seg senere ikke har noe med denne lovendringen å gjøre, men at dette er en internasjonal trend.

- Jeg har forholdt meg til de to jeg har nevnt, forskeren Madsen har satt seg inn i dette, og Nilsen fra Krisesenterorganisasjonen jobber med dette til daglig, sier Høyrepolitikeren, og forsetter:

- Uavhengig av diskusjonen i Danmark må Norge ha sitt eget standspunkt. Jeg synes det er galt å bekjempe brudd på menneskerettighetene med et nytt brudd på grunnleggende menneskerettigheter, som det er å ha retten til å bestemme når man vil inngå et ekteskap.

Audun Lysbakken fremholder at Europarådet har kritisert Danmark for strenge innvandringsregler, men innrømmer at han ikke er den som har jobbet mest med dette temaet i partiet.

- Vi har erfaringer fra folk i partiet som har sett på dette, og vi har kontakt med dansk venstreside, som er kritisk til tiltaket. Det er sikkert sånn at dansk høyreside vil si at det er vellykket, men de har andre målsetninger enn oss. Slik jeg har forstått det finnes det konkrete eksempler på at minoritetsungdom er blitt sendt ut av landet. Dessuten har vi en annen konsekvens, det er jo at det bor mange danske kjærlighetsflyktninger i Sverige, sier Lysbakken til Dagbladet.no.

Også han er prinsipiell motstander av slike lovreguleringer.

- Synes vi det er greit at staten skal bestemme over enkeltmennesker? Det er et paradoks at høyresiden tar til orde for statlig inngripen her. Det er mye ideologi i dette, og den danske regjeringen har mange motiver bak sine forslag, det er et politisk mål å begrense innvandringen i seg selv for mange, sier Lysbakken.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon, og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

GÅR INN FOR 24-ÅRSGRENSE I NORGE: Arbeiderpartiets Saera Khan får ikke full støtte i partiet, men går åpent inn for at man ikke skal få hente ektefelle til Norge før begge parter er fylt 24 år.
MOTSTANDER: Høyrepolitiker Afshan Rafiq er sterkt imot en aldersgrense for henteekteskap, og viser til at erfaringene fra Danmark har vært dårlige. Akkurat det er vanskelig å slå fast.
OGSÅ MOTSTANDER: SV og Audun Lysbakken er også imot det nye forslaget, og viser til danske erfaringer.
MANGE TAR BRUA OVER: Et av problemene med den strenge danske politikken er at mange innvandrere bosetter seg eller profomabosetter seg i Sverige.
ULIKE MÅTER Å STOPPE TVANGSEKTESKAP PÅ: Danmark har Europas strengeste familiegjenforeningsregler.Landets myndigheter mener reglene er en suksess for å hindre proforma- og henteekteskap. Men ingen har evaluert tiltakene mot tvangsekteskap helhetlig.
HAR LEVERT NYE FORSLAG: Integreringsminister Bjarne Haakon foreslår et noe moderert tiltak, han ønsker seg 21-årsgrense og tilknytningskrav.
NYE TAKTER FRA SOSIALDEMOKRATENE: Statssekretær i Arbeids- og inkluderingsdepartementet Libe Rieber-Mohn (Ap) varsler at regjeringen kommer med tøffe tiltak for å hindre tvangsekteskap.
INNFØRTE STRENGE REGLER: Da Venstre og Det konservative partiet dannet regjering med støtte av Dansk Folkeparti i 2001 lovet stastsminister Anders Fogh Rasmussen strengere innvandringsregler. Sommeren 2002 kom 24-årsregelen.
HARDE FRONTER: Innvandringsdebatten i Danmark er blitt opphetet. Mange mener regjeringens politikk styres av Dansk Folkeparti, FrPs søsterparti. I 2002 kastet noen egg i hodet på den danske statsministeren på besøk på Nørrebro i protest mot politikken hans.
DANMARKS MEST POPULÆRE POLITIKER: Naser Khader er frontfiguren i Radikale Venstre, som er splittet i spørsmålet om virkemidler mot tvangsekteskap. Selv ønsker han en aldersgrense på 21 år.