Danskene leder kampen om Nordpolen

Har kranglet med Canada om en steinrøys i isen i 32 år.

KAPPER LAND UNDER VANN.

- Vi kan ikke se den grense under vann, sa Harald Heide Steen jr. i rollen som russisk ubåtkaptein i en klassisk NRK-sketsj. Dette er selvsagt ikke helt korrekt. Nå kartlegger landene i nord sine grenser - nettopp under vann.

Striden står om kjente og ukjente naturressurser i Arktis. I en ikke alt for fjern framtid tror forskere at Nordpolen kan være isfri. Da vil det også handle om skipsfart og snarveier til sjøs mellom kontinentene.

Innen ti år kan faktisk selve Nordpolen være en del av Danmark. Foreløpig er denne «landkappingen» begrenset til en liten øy ved navn Hans.

TRE KILOMETER STEIN. Øya Hans er egentlig bare ei diger steinrøys midt i isødet, men den har til tider vært en het potet i forholdet mellom Danmark og Canada. Danskene kaller den «Hans ø», mens canadierne sier «Hans Island».

Den tre kilometer lange og en kilometer brede ubebodde øya ligger nordvest for Grønland, som tilhører det danske kongeriket. På den andre siden av Hans ligger Ellesmere Island, Canadas tredje største øy. Siden 1973 har danskene og canadierne vært uenige om hvem som egentlig eier Hans.

- Hans ø er vår ø, hevder danskene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Kampen om øya har forsåvidt blitt utkjempet på fredelig vis. Canadiske og danske ekspedisjoner har vekselsvis plantet sine flagg.

- Så forteller historien at canadierne la igjen en flaske Canadian Club whisky når de hadde heist flagget sitt, sa orlogskaptein Alex Jensen fra det danske sjøforsvarets operative kommando til Politiken.

Når danskene så var innom Hans Ø, og hadde heist Danebrog til topps, la de igjen en flaske Gammel Dansk i et hulrom i varden der flagget var plassert.

POLITISK KRANGEL. Saken har skapt mer brudulje internt i Canada enn mellom canadierne og danskene. Opposisjonen har beskyldt regjeringen for å gi blaffen i å sikre landets interesser i de arktiske områdene.

Dagbladet.no har funnet nettforum der debatten har tatt helt av. Folk vurderer den danske militære styrken opp mot den canadiske, og anbefaler eller fraråder krig. Den canadiske avisa National Post ga saken mer fornuftige dimensjoner da de foreslo hevnaksjoner mot danskene.

I fjor sommer sendte det canadiske forsvaret en tropp på 200 mann til Arktis for å «vise muskler» mellom isflakene.

- Vi får se om de i det hele tatt kommer fram til øya. Isen er meget tykk i farvannet, og ofte kan man slett ikke seile dit, sa den danske orlogskaptein Jensen på forhånd.

Nå er det ikke helt klart om det var øya Hans det kandiske militæret var på jakt etter da de sist august sendte et par hundre soldater, en helikopterskvadron, en fregatt og en isbryter på øvelse i arktiske omgivelser. Men at de fikk det tøft, er på det rene.

Fly ble stående på bakken på grunn av været, to soldater var savnet en hel natt og et aldrende Sea King-helikopter tok fyr. Styrkens begrensninger ble avslørt, skriver engelske The Independent (her gjengitt i The New Zealand Herald) tidligere denne måneden.

KAMP OM OMRÅDER. Så hva skal Canada eller Danmark egentlig med denne lille steinrøysa i ishavet? Ingenting, selvsagt. Dette dreier seg om prinsipper, og om hvordan grensene skal settes ute i havet.

Canada har andre grensestrider med USA og Russland i de arktiske områdene, og en småkrangel om øya Hans med danskene blir av enkelte sett på som en prøveklut for viktigere konflikter.

I tillegg til de tre gigantene USA, Russland og Canada, er det Norge med Svalbard, Island og Danmark/Grønland som kjemper om områdene i Arktis, som foreløpig er internasjonale områder.

ER NORDPOLEN DANSK? Danskene håper i beste fall å legge under seg selve Nordpolen. Danske myndigheter har investert et tresifret millionbeløp i et prosjekt som undersøker om det er forbindelse mellom fastlandet på Grønland og havbunnen under Nordpolen.

Finner man en geologisk forbindelse, vil Danmark med Færøyene og Grønland gjøre krav på at Nordpolen faktisk ligger på dansk kontinentalsokkel. Nøkkelen heter Lomonosov-ryggen, og er en ryggstruktur på havbunnen som strekker seg fra Russland til Grønland, omtrent under den geografiske Nordpolen.

Normalt strekker et lands økonomiske sone seg 200 nautiske mil ut fra kysten. FNs havrettskonvensjon sier imidlertid at yttergrensene for landenes kontinentalsokkel kan strekke seg utover denne avstanden dersom visse betingelser er oppfylt. Betingelsene er gitt i havrettskonvensjonens artikkel 76.

- Vi må være i stand til å argumentere for at den (Lomonosov-ryggen) er en naturlig forlengelse av Grønland, sier Trine Dahl Jensen, geologen som leder det danske kontinentalsokkelprosjektet.

TI ÅRS FRIST. 14. november ratifiserte Danmark omsider FNs havrettskonvensjon, som regulerer grensene for nasjonale områder til havs. Etter at et land har ratifisert konvensjonen, har de ti år på seg til å fremme krav om utvidelse av sitt område.

Harald Brekke i Oljedirektoratet sitter i FNs Kommisjon for kontinentalsokkelens yttergrense (CLCS), som vurderer landenes innstillinger.

Kommisjonen skal bare uttale seg om hvor sokkelen slutter, og avgjør ikke eventuelle tvister der det er interessekonflikter.

- Er det diskusjon om grensene mellom land, er dette et spørsmål om forhandlinger mellom nasjonene, sier Brekke til Dagbladet.no.

RUSSISK POLKRAV. Russerne mener også at de har krav på Nordpolen. De leverte en instilling til CLCS for et par år siden. Instillingen er ikke offentlig, så Brekke kan ikke fortelle hva den inneholdt.

- Kommisjonen ville ikke uttale seg på bakgrunn av det russerne leverte. I stedet ble de bedt om å lage en ny innstilling, sier han.

Russerne har frist på seg til 2007 for å fremme sine krav. De ratifiserte havrettskonvensjonen 12. mars 1997. Canada ratifiserte konvensjonen 7. november 2003, Danmark altså 14. november 2004.

- USA har ikke ratifisert den foreløpig. Clinton forsøkte å få det til, men måtte droppe det i en hestehandel om abortlovgivningen, forteller Harald Brekke.

Hva så med Norge? Vi ratifiserte havrettskonvensjonen allerede i juni 1996. Det betyr at vi må framsette våre krav innen sommeren 2006.

- Det som er klart, er at vi har sokkel som strekker seg mer enn 200 nautiske mil nord for Svalbard, sier Brekke.

Oljedirektoratet undersøker på oppdrag fra UD hvilke krav om utvidelse av kontinentalsokkelen Norge kan fremme. Men, dessverre:

- Vi er nok ikke med i kampen om Nordpolen, sier Brekke.

Danskene må nok utropes til foreløpig leder i kampen. Dersom man følger midtlinjeprinsippet mellom nordspissen av Grønland og Russland, ligger den geografiske nordpolen på dansk side.

SISTE STORE LANDNÅM. Så kan man jo lure på hva noen uansett vil med Nordpolen. Foreløpig er den jo ikke stort å se til - bare en masse is, noen isbjørner og hva mer?

Jo, som tidligere nevnt - potensielle energireserver i form av olje og gass. Og dersom forskernes spådommer om at polen kan være isfri om hundre år slår til, helt nye vilkår for sjøfart over områdene omkring Nordpolen.

- På spill i det som kan være det siste store landnåmet, er løftet om uante mineralressurser som har fått et økende antall regjeringer til å kaste hundrevis av millioner inn i vitenskapelige og militære oppdrag i forsøket på å komme i forkant, skriver The Independent.

Øya Hans blir fort bare en dråpe i havet.

• Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til:

sigbjorn.strand@dagbladet.no
STRIDENS KJERNE: Her ligger øya Hans. Tilsynelatende ikke så mye å krangle om, men det ligger viktige prinsipper til grunn. I Dagbladets kartbase, ligger øya Hans på den danske siden av den røde grenselina mellom dansk og canadisk område.
DANSKETUR? I 1999 tok Børge Ousland seg som første menneske alene fram til Nordpolen.
DANEBROG: Opprørte canadiere kalte det et vikingtokt da mannskapet på det danske marinefartøyet Vædderen plantet det danske flagget på øya Hans 13. august 2002. Canada og Danmark har kranglet om den lille steinøya siden 1973.