Dårlig dømmekraft?

Jarle Kvalheim i OK Fish fikk sju og et halvt år. For momssvindel. En voldtektsforbryter får sjelden mer enn to-tre års fengsel. Hvorfor?

HUN FORSØKTE Å TA SITT EGET LIV etter overgrepet. Retten anså det som et meget alvorlig voldtektsforsøk. Hun var 16 1/2. Overgriperen var en moden mann på 40. Dette ble vektlagt i straffeutmålingen. Saken ble anket helt til Høyesterett.Han fikk et år og seks måneders fengsel.HUN VAR FULLSTENDIG FORSVARSLØS. Overfallet var brutalt, og den seksuelle udåd særdeles krenkende. Han presset penis inn i munnen hennes og fikk sædavgang der. Det skjedde på en stille og lite opplyst gate natt til søndag 9. februar. Han fikk tre års fengsel.HUN VAR 15 1/2 og hadde ingen seksuell erfaring. Overgriperen var en 24 år gammel, tidligere straffet mann.Han fikk ett år og seks måneders fengsel. HAN ER ØKONOM og daglig leder for eksportselskapet OK Fish. I februar dømte Nordfjord tingrett ham for momssvindel og økonomisk bedrageri.Han fikk sju år og seks måneders fengsel. - RIKTIG STRAFF ER ET VERDISPØRSMÅL. Det er ikke noe feil med strafferammene her i landet. Men det er opp til den utøvende myndighet, domstolene, å praktisere, sier Svein Slettan, førsteamanuensis i strafferett ved Universitetet i Oslo.- En voldtekt er en svært nedverdigende krenkelse av et menneske. Det finnes knapt noe verre. Etter min mening bør straffeutmålingen i voldtektssaker dobles.- Og hva må til for at det faktisk skal skje?- Har du ikke hørt om «de gamle knarkene i Høyesterett»? Flere kvinner i domstolene hadde nok gjort seg, poengterer han. - JARLE KVALHEIM MENTE ALDRI å berike seg selv, sa forsvarerne. Hans motiv for å svindle staten for stadig større beløp i momsrefusjon, var å berge bedriften fra konkurs. Kvalheim har krevd, og mottatt, momsrefusjon for til sammen 293 millioner kroner i løpet av 90-tallet. Den 11. februar i år falt altså dommen. Han fikk bortimot tre ganger så streng straff som en voldtektsforbryter får. I snitt. Kanskje et grotesk eksempel som ikke er representativt. Men ikke det eneste: Oslo byrett, 1996: Mann dømt til fengsel i sju år for grovt bedrageri og underslag. Oslo tingrett, 2002: Mann, født 1948, fikk fem år og seks måneder for bedrageri og korrupsjon. Oslo tingrett, 2002: Mann dømt til fengsel i seks år for grovt bedrageri og dokumentfalsk.- POENGET ER AT STRAFFEUTMÅLINGEN i voldtektssaker stort sett holder seg i nedre sjikt av strafferammene, bekrefter Slettan. Men tilføyer at den nok er på vei oppover. - Etter at lovgivende myndighet, Stortinget, innførte minstestraff for voldtekt til samleie i august 2000 - et sterkt signal om at dette skulle tas på alvor - har straffeutmålingen blitt noe skjerpet.Skjerpet. Fra noen måneder til minimum to år.Og sjeldent over tre. - Er det noen gang blitt idømt strengeste straff for seksuelle overgrep?- Den mest alvorlige voldtektssaken vi kjenner til er, kort referert, en far som i ti år hadde voldtatt sin datter tre til fire ganger hver måned - til sammen flere hundre ganger. Datteren var 15 år og 9 måneder da overgrepene startet. Høyesterett fastsatte straffen til ubetinget fengsel i 10 år. STRAFFERAMMENE FOR SEKSUALFORBRYTELSER og overgrep går fra 14 dager til 10, noen ganger 15 år. I ekstreme tilfeller opptil 21 år. I august 2000 ble det altså innført minstestraff på to år for voldtekt til samleie. Med samleie menes vaginalt og analt samleie, innføring av penis i munn og innføring av gjenstand i skjede eller endetarm. Samme minstestraff gjelder når den skyldige har framkalt en tilstand der offeret er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg seksuell omgang. Men dersom overgrepet ikke ender med samleie - og offeret ikke er blitt slått ned eller dopet bevisstløs av overgriperen - gjelder ikke minstestraffen. DEN 62 ÅR GAMLE KVINNEN var ute og gikk tur langs veien da han fikk øye på henne. Han parkerte bilen, gikk henne i møte og forbi henne, snudde og løp innpå henne bakfra. Hun strittet høylytt imot, men det var et øde sted - ingen hørte. Han dyttet henne over ende, satt seg oppå henne, førte den ene hånda ned i skrittet på henne og beveget fingrene inn og ut et par ganger. En bil nærmet seg, han ble redd og løp bort. Seksuell omgang. Ikke samleie.Han fikk et år og åtte måneder.LOVGIVER HAR GITT MANGE og tydelige signaler om at strafferammene må utnyttes bedre. Men gjennomsnittlig straffeutmåling for seksuelle overgrep og voldtekter ligger fortsatt lavt: mellom to og et halvt og tre år. - Vi har gjort vårt. Strafferammene ligger der. Og grunnen til at Stortinget innførte minstestraffen i 2000 var jo nettopp en reaksjon på den lave straffeutmålingen i voldtektssaker. Vi oppfordrer Høyesterett og de øvrige domstoler til å bruke hele spekteret. At straffeutmålingen nesten konsekvent holdes i nedre del av strafferammene er uakseptabelt, nærmest brøler Gunn Karin Gjul (Ap), nestleder i justiskomiteen. BRØLET ER VELKJENT.- Voldtektsforbrytere straffes for mildt, sa Gerd-Liv Valla som justisminister i 1997. Lederen i Stortingets daværende justiskomité. Lisbeth Holand presiserte:- Stortinget har gjentatte ganger enstemmig gitt uttrykk for at voldtektsforbrytere straffes for mildt. Det er ikke strafferammene i seg selv, men det faktum at rammene ikke blir brukt, som er problemet...Riksadvokaten uttalte seg i 1992:- Straffene i sedelighetssaker er for lave. Loven åpner for inntil 15 års fengsel i grove sedelighetssaker, men rettspraksis ligger på to til tre år...Og stortingsrepresentant Erna Solberg (H), i 1991:- Det strider mot en allmenn rettsoppfatning når seksuelle overgrep straffes mildere enn vinningsforbrytelser...Kampen har pågått i årevis. Og har blant annet ført til at det norske folk i dag har lavere tiltro til domstolene enn de har til NRK, bankene og kongehuset. - Hvorfor skjer det ingenting?- Det er ikke godt å si, svarer Gunn Karin Gjul.- Dessverre tror jeg det henger igjen en del gammeldagse holdninger og kvinnesyn i det norske samfunnet. Dessuten har nok mannlige dommere litt vanskelig for å identifisere seg med et kvinnelig offer og hennes situasjon, sier hun. Og hun er langt fra alene om å bebreide dommerne. En betydelig og fargerik bukett politikere anno 2002 feller en rimelig entydig dom:- Vi gir retningslinjer og signaler, men straffenivået er fortsatt for lavt. Problemet ligger hos domstolene.LIKESTILLINGSSENTERET og Barneombudet publiserte i 2000 undersøkelsen Domstolenes holdninger i voldtekts- og sedelighetssaker. Den var gjennomført på bakgrunn av 248 rettsavgjørelser i perioden 1995 til 2000. Dommene var hentet fra de tre ulike rettsnivåene; by- og herredsrett, lagmannsrett og Høyesterett. Undersøkelsen viste at retten, nesten uten unntak, legger seg på nedre del av skalaen når den utmåler straff. Også Høyesterett - den øverste, retningsgivende instans - legger straffen lavt. Og det til tross for Stortingets signaler om at det motsatte er ønskelig. Noe sånt som «de tilgjengelige strafferammene og hvordan de benyttes, sier noe om hvor alvorlige og straffverdige denne typen saker vurderes å være i straffeapparatet», står det i undersøkelsen. - Dommerstanden reagerte. Mente det var vrøvl, sier likestillingsdirektør Ingunn Yssen. - For hvis noen skulle gå dommerne etter i sømmene var det juristene og ikke oss. Hva er det for en holdning? Folk må da få mene noe om dommernes praksis? For Yssen er det uforståelig at domstolene ikke tar Stortingets føringer på alvor. Men hun er samtidig opptatt av en viss balanse:- Det er domstolenes oppgave å ikke bøye av når folket roper «korsfest, korsfest». Men de trenger definitivt en oppdatering på virkeligheten. Og en forståelse for at en voldtekt faktisk er noe av det verste et menneske kan utsettes for.- DE BURDE HOGGES HODET AV, sier Grete Kvalheim, leder av DIXI, Landsforeningen for voldtatte. - For lav straffeutmåling handler om dommernes manglende forståelse for etterskadene. Og om holdninger som hører hjemme i en svunnen tid. Ei tid da kvinner sa nei, og muligens mente ja. Men de gamle dommerne er forhåpentligvis en utdøende rase. Man kan som kjent ikke lære gamle hunder å bjeffe.Tove Smaadahl, leder for Krisesentersekretariatet, er også bekymret:- Tilliten til rettsapparatet svekkes. Folk mister troen på systemet. Og de som blir utsatt for overgrep, vil kvie seg for å anmelde. Er det sånn de vil ha det? Samfunnets øverste moral? Kjell Buer er fungerende leder for Den Norske Dommerforening. Han har hørt denne visa før.- Jeg er ikke uenig i at straffeutmålingen i voldtektssaker kanskje burde vært høyere. Men det hjelper lite at en lagmannsrett kliner til. Da vil saken sannsynligvis ankes videre, og straffen bli justert i Høyesterett. Det er Høyesterett som legger premissene og beveger straffenivået. Den enkelte domstol må følge deres signaler - det har med rettssikkerheten i landet å gjøre.VI FÅR OMSIDER AUDIENS hos en av «de gamle hundene» i Høyesterett. Blir møtt av tung mahogni og en uniform som ber oss vente et øyeblikk. Vi venter. Føler de majestetiske søylene stirre oss rett inn i samvittigheten. Vi retter ryggen, strammer hårstrikken og får øye på Kirsti Coward (61) øverst i trappa.Det tar en stund før hun er nede. - Velkommen, hvisker hun. Det lyder øredøvende.Hun tar oss med til kontoret sitt, setter seg og blir nesten borte bak skrivebordet. Der finnes ikke ett papir på villspor. En sirlig bunke midt på, det er alt. - Dere beskyldes for å ha gammeldagse holdninger og et kvinnesyn fra en annen tid.- Jeg er selv en middelaldrende kvinne. Jeg står ikke for en slik holdning, og har heller aldri merket noe til slike holdninger rundt meg. Verken her i Høyesterett eller andre steder.- Men hvorfor holdes straffeutmålingen i overgrepssaker nesten konsekvent i nedre del av strafferammene?- I Norge ligger stort sett straffeutmålingen, for de aller fleste typer lovbrudd, i nedre sjikt av rammene. Det er ikke spesielt for overgrepssaker. Generelt straffes ikke økonomisk kriminalitet strengere enn voldtekter.- Men det finnes flere groteske eksempler. Hvordan tenker dere når dere gjør sånt? - Karakteristikken grotesk er din. Men forklaringen har nok å gjøre med hvorfor vi straffer. Det er særlig tre hensyn å ta: hensynet til effektivitet, til rettferdighet og til humanitet. Når økonomisk kriminalitet straffes strengt, er det trolig effektivitetshensynet som ligger til grunn. Man mener en streng straff vil virke avskrekkende på andre. I en voldtektssak er lovbryteren oftest langt mindre rasjonell. Her vil tanker om humanitet bli mer dominerende. Vi ønsker å leve i et humant samfunn. Det er ikke noe mål at avskyelige handlinger skal gjengjeldes med like avskyelige handlinger. - Hva med rettferdighetshensynet? Et voldtektsoffer blir ofte ødelagt for livet...- Straffenivået kan høynes av rettferdighetshensyn, og i noen typer voldtektssaker er det grunn til å gjøre det. Det er en forbrytelse som i mange tilfeller er spesielt krenkende for offeret, og som kan ha store og langvarige psykiske skadevirkninger. - Så at straffen som regel er lav i denne typen saker, er fordi de ikke er krenkende nok, og fordi skadevirkningene ikke er store og langvarige nok?- Når det i enkelte slike saker ikke straffes strengere, kan det ha sammenheng med at voldtektssaker er ytterst forskjellige. Hver må vurderes for seg.- Men hva er vitsen med strafferammene hvis de ikke brukes?- Vi må ha rom for de groveste lovbruddene. - Domstolene, med Høyesterett i førersetet, oppfattes som samfunnets moralske vokter. Når voldtekter straffes lavt - sier ikke dette noe om straffverdigheten av denne typen forbrytelser?- Jeg er ikke enig i at voldtektsstraffene er lave. Men det er viktig å signalisere at humanitetstanker også er en del av samfunnets moral.POLITIKERE HAR PRESSET PÅ i årevis. Folks tiltro til domstolene er heller laber. Likevel skjer det svært lite. Hvorfor?- Straffeutmåling er tradisjon. En viss forutberegnelighet er viktig for rettssikkerheten, så sprangene i straffeutmålingen kan ikke bli for store. Vi vil alltid få et etterslep, sier første statsadvokat Tor-Geir Myhrer hos Riksadvokaten. - Det handler ikke om en slags opphøyet konservatisme?- Nei. Ifølge Myhrer er innføringen av minstestraffen for halvannet år siden i ferd med å heve gulvet i straffeutmålingen for denne typen saker. Men det tar tid. Lang tid. Og den forsiktighet som utøves handler om Høyesteretts rolle som statsmakt.- Den er komplisert og mangeartet. Mange prinsipper skal vektlegges og flere hensyn ivaretas. Så kan man jo selvfølgelig si at det er et verdispørsmål. Men jeg opplever ikke manglende forståelse for alvoret i denne typen saker hos domstolene. Hevder Myhrer.BORGARTING LAGMANNSRETT, 2000. Hun ønsker å være anonym.- Jeg har mistet meg selv. Kjenner meg ikke igjen etter det som skjedde. Jeg er blitt så redd - reagerer på alle brå bevegelser, unngår store folkemasser, er blitt hysterisk mørkredd og er i det hele tatt ganske ustabil. Jeg hadde en ansvarsfull jobb da overgrepet skjedde - den måtte jeg bare slutte i. Jeg klarte ikke å holde styr på det jeg skulle lenger. Dessuten måtte jeg flytte. Synet av skolegården var ikke til å holde ut. Det var en taxivoldtekt. Hun hadde praiet en drosje på vei hjem fra byen. Sjåføren begynte å tafse - hun avviste ham og ba ham kjøre henne hjem. Da de nærmet seg, saknet han farten, men ga gass igjen da hun ville av bilen. Han kjørte forbi huset, over gatekrysset og svingte inn på skolegården bortenfor. - Han reiv av meg klærne, holdt meg nede og voldtok meg. Jeg dyttet og skreik alt jeg kunne, men han var så mye større enn meg. Han gjorde seg ferdig, og hun kom seg ut av bilen. Og fikk på et eller annet vis med seg taxinummeret. Det bidro til at voldtektsmannen ble pågrepet allerede samme natt. Ett år etter kom rettssaken opp. Herredsretten dømte han til to og et halvt års fengsel. Saken ble anket til lagmannsretten.Der fikk han tre år.- Det er latterlig. Selv om jeg nok ikke burde klage - de fleste får mindre enn det. Bevisførselen er som kjent ofte ullen i denne typen saker. Men i mitt tilfelle var det nok av bevis - skyldspørsmålet var soleklart. Da kunne han vel fått som fortjent? Jeg er blitt ødelagt for livet. Men det virker som straffen for voldtekt bevisst holdes nede. Hvorfor? Jeg skjønner det bare ikke. caroline.paulsberg@dagbladet.no