De er Baader-Meinhofs arvtakere

I år er 91 biler blitt påtent bare i Berlin.

30 ÅR ETTER at terrorbevegelsen RAF (bedre kjent som Baader-Meinhof) ble dannet, sørger en liten revolusjonær gruppe for ny terrordebatt i Tyskland.

«Feierabendterroristen» kalles de av tysk politi, på norsk «fritidsterrorister». De er helt vanlige borgere som angivelig sysler med terroraksjoner etter endt arbeidstid.

Etter 6 års etterforskning har politiet siktet tre menn de mener er medlemmer av bevegelsen som kaller seg «Militante Gruppe» (MG).

DET ER LITEN tvil om at gruppen eksisterer, de har tatt på seg ansvaret for en rekke aksjoner de siste årene. De er ansiktsløse og usynlige, men handlingene deres synes desto bedre.

De har truet politikere på livet, og i løpet av de seks årene de har vært aktive, regner politiet med at de har anlagt branner rundt 20 ganger. Helst har de tent på politibiler eller militære kjøretøy.

Gruppens egen oppskrift sto å lese i det venstreradikale tidsskriftet «Interim» i 2006:

«Det er svært viktig å være målrettet ved slike aksjoner. Når for eksempel en rikmannsbil skal brennes, må man passe på at det ikke er parkert andre småbiler og at omgivelsene (boligblokker og lignende) ikke blir truffet.»

Også bygningen der politiledelsen i Berlin sitter, et hus som er bebodd av politimenn, en av bilprodusenten Renaults bygninger samt en av Lidl-kjedens butikker har blitt påtent av gruppen, som har tatt på seg ansvaret for aksjonene.

De er Baader-Meinhofs arvtakere

IFØLGE BKA (Bundeskriminalamt), det nasjonale tyske kriminalpolitiet, minner både retorikken og handlingene sterkt om RAF, Rote Armee Fraktion, terrorgruppen som herjet Tyskland på 70-tallet.

«Hvis man kaster én stein, er det en straffbar handling. Kaster man tusen steiner, er det en politisk aksjon. Hvis man setter fyr på én bil, er det en straffbar handling. Setter man fyr på hundre biler, er det en politisk aksjon», sa journalisten Ulrike Meinhof i 1968. Hun ble senere en av lederne i RAF.

Samme år plasserte to av RAF-lederne, Andreas Baader og Gudrun Ensslin, en brannbombe på et kjøpesenter i Frankfurt. Senere forklarte forsvareren deres i retten at brannbomben var et opprør mot en generasjon som hadde begått millioner av forbrytelser under naziregimet.

Konsekvensen for de anklagede var ifølge forsvareren at de ikke lenger kunne innordne seg i et samfunn som bygget på utnyttelse, urettferdighet og undertrykkelse.

- Foreldregenerasjonen snakket ikke om forbrytelsene som ble begått under krigen. Det ble fortrengt. På 60- og 70-tallet kritiserte studentene foreldregenerasjonen heftig for dette, sier professor i tysk språk og kultur ved Universitetet i Oslo, Thomas Sirges, til Dagbladet.no.

- RAF-medlemmene gikk lenger: De så ingen forskjell mellom republikken Tyskland og Hitlers regime. De mente at det nye Tyskland bare hadde hengt på seg et demokratisk klede, og utfordret stadig staten med voldelige handlinger for at den skulle vise sitt «sanne ansikt».

I 2003, ti år etter RAF-medlem Wolfgram Grams død, skriver Militante Gruppe:

«Vi kan ikke anklage statsapparatets aktører for å ville beskytte sitt historisk tilkjempede borgelige klassesamfunn og voldsmonopol. Det er bare rasjonelt.

Like rasjonell er vår fiendtlige motstand mot disse kapitalistiske, patriarkalske, rasistiske og imperialistiske utnyttelses- og undertrykkingsforholdene og vår kamp for kommunismen.[...] Organiser den sosialrevolusjonære og anitimperialistiske motstanden! For en militant plattform - for kommunismen!»

PROBLEMET MED siktelsen av de tre angivelige medlemmene av gruppen, er at myndighetenes begrunnelse for arrestasjonen er svært spesiell. Mange mener de anklagede ikke kan knyttes til gruppen i det hele tatt.

En av de arresterte driver et antikvariat, en annen er sykepleier og en tredje er sosiolog.

Politiorganisasjonen BKA blir spesielt sterkt kritisert av pressen og akademia for arrestasjonen av sosiologen Andrej Holm (35) som mulig medlem av MG.

Tilsynelatende knyttes ingen spesielle aksjoner til Holm og de andre. Den merkelige siktelsen baserer seg blant annet på at på at en av forskernes vitenskapelige artikler har språklige likheter med tekster brukt av MG.

- DEN TYSKE statsadvokaten hevder at Holm som medarbeider i et forskningssenter har tilgang til biblioteker som han kan bruke til å gjøre research for og skrive tekster for Militante Gruppe. Dessuten mener de han «er intellektuelt i stand til å forfatte de kompliserte tekstene» til gruppen, forklarer Holms forsvarer, Sven Lindeman, til Süddeutsche Zeitung.

- Denne beskrivelsen passer på alle forskere. Også meg, sier Dieter Rucht, professor i sosiologi ved Humboldt-universitetet i Berlin til den samme avisen.

Professor i sosiologi, Lars Mjøset, sa på et debattmøte om arrestasjonen på Universitetet i Oslo forrige uke at det sannsynligvis er en fordel for Militante Gruppe at Holm og de andre ble arrestert. Gruppen lever av å polarisere seg i forhold til staten, og av provokasjon. De vil gjøre staten så fascistisk at folk gjør opprør, hevdet professoren.

- MG er en bitteliten gruppe med ekstreme krav, som vegeterer på de brede sosiale bevegelsene. Prosessen mot Holm har Kafka-preg, og indisiene som knytter ham til Militante Gruppe er ekstremt indirekte, sa Mjøset.

FØRSTE GANG Militante Gruppe ble synlig, var i 2001. Da sendte medlemmene et trusselbrev med en vedlagt patron til hver av de tre ansvarlige for utbetaling av statlige erstatninger til tvangsarbeidere under Hitlers regime. De planlagte 10 milliardene tyske mark var ikke nok, ifølge gruppen. Foreldregenerasjonen - nå besteforeldre - måtte betale mye mer for å gjøre opp for uhyrlighetene de hadde begått under den andre verdenskrig.

I januar 2005 tente Militante Gruppe på et av Lidls mange supermarkeder:

«Vi håper at vi har skadet bygningen nok til at butikken ikke kan åpne. Denne aksjonen retter seg mot Lidl-kjeden, fordi [...] sultelønn-politikk, undertrykkelse av organisering i fagbevegelsen og bedriftsintern trakassering av de ansatte hører til firmapolitikken.»

Ingen ble skadet i brannen.

I TYSKLAND HAR selvkritikk blitt en vane. Enhver tendens eller ytring som går i en antidemokratisk retning blir som regel grundig belyst og analysert. Det samme gjelder for arrestasjonene av Holm og de andre antatte medlemmene av Militante Gruppe.

Innenriksminister Schäuble vil gi politiet en utvidet verktøykasse gjennom å gjøre overvåkning av privatpersoners datamaskiner lovlig - uten å måtte forelegge en rettsordre fra en dommer.

Kritikerne frykter at grensen mellom vanlig politi og etterretningspoliti oppheves.

- Nå som for 30 år siden må diskuteres prinsipielt: I hva slags stat vil vi leve? Og spesielt: Hvilke hemmelige etterretningsmuligheter skal staten ha? I debatten om rettsstatens grenser bør de som vil innskrenke grunnleggende rettigheter forklare seg, ikke de som vil beholde dem, skrev avisen Die Zeit på lederplass forrige uke.

MEN PARALLELT med debatt- og demokratitradisjonen i Tyskland, har landet alltid vært hjemsøkt av sterke, antidemokratiske bevegelser både fra høyre- og venstresiden. Landet er preget av en dualisme mellom en sjeldent bredt anlagt og fri presse - og opprør mot autoriteter av helt andre dimensjoner enn det vi kjenner her hjemmefra.

Behovet for opprør har delvis historiske grunner: hvorfor skal vi stole på generasjonene som har stått for krig, jødeforfølgelse og Berlinmuren?

På 60- og 70-tallet var det kapitalisme, Vietnam-krig og fornektende nazi-foreldre som provoserte. I dag er det globalisering og «Prekarisierung» som provoserer.

«Prekarisierung» betegner et voksende antall arbeidsplasser med lav sikkerhet, lav lønn, deltidsstillinger, kortfristige arbeidskontrakter og manglende oppsigelsesbeskyttelse.

HITTIL I ÅR er 91 biler blitt tent på bare i Berlin. Hamburg brenner også, og avisen Bild er et mål i dag som for 30 år siden: Nylig brant bilen til sjefredaktør Kai Diekmann. Noe er politisk protest, noe er hærverk, uansett er den venstreradikale bevegelsen ytterst levende i Tyskland.

Men sannsynligheten for at politiet har arrestert feil medlemmer av MG blir ikke mindre problematisk av den grunn.

I dag gis revolusjonslysten næring gjennom et autoritært politi og overivrige, kompromissløse innenriksministre som Otto Schily og Wolfgang Schäuble.

De har fått rykte på seg for å være mer opptatt av å gi politiet utvidete rettigheter enn å beskytte borgernes.

Denne artikkelen er skrevet av Magasinets nettredaksjon og ikke publisert i papirutgaven. Har du spørsmål eller kommentarer, send dem til oss på mail.

«FLAMBERING AV RIKMANNSBILER»: Den nye terrorgruppen Militante Gruppe er kjent for å sette fyr på kjøretøy og å true politikere på livet. Gruppen er den tredje generasjonen ekstreme venstreradikalere i Tyskland etter RAF. Bildet over er tatt i Berlin natt til 1. mai og viser ikke et medlem i Militante Gruppe.
KIDNAPPET: Hanns Martin Schleyer, lederen for den tyske arbeidsgiverorganisasjonen - og tidligere SS-mann og overbevist nazist - var et naturlig mål for RAF, som kjempet mot kapitalismen og foreldregenerasjonens fornektelse av egne krigsforbrytelser. Tyske myndigheter ga ikke etter for kidnappernes krav om å få de fengslede RAF-toppene løslatt, og Schleyer ble drept etter 44 dager i fangenskap.
SYLTYNT: Monika Harms er riksadvokat og må forsvare arrestasjonen av blant andre en sosiolog. Sosiologen er mistenkt for å være medlem i terrorbevegelsen Militante Gruppe. Bevisene mot Holms er blant annet at han har tilgang til biblioteker og «intellektuell kapasitet til å kunne forfatte gruppens komplekse tekster».
KLOKE HODER: Ulrike Meinhof var blant lederne i RAF. Hun kom fra et akademiker-hjem og jobbet som journalist i det venstreorienterte tidsskriftet <a href="http://www.konkret-verlage.de/kvv/kvv.php">Konkret</a> før hun ble kjent med Baader. Meinhof skrev de fleste av gruppens manifester og tekster.
KAPRING: I oktober 1977 kaprer terrorister -den såkalte andre generasjons RAF - et Lufthansa-fly med 82 passasjerer ombord. Kravet er løslatelse av RAF-medlemmer som sitter i fengsel. Tyske myndigheter gir ikke etter, men greier å hale ut tiden slik at en spesialstyrke kan borde flyet og befri gislene etter 5 dagers dramatikk.
KONSERVATIV: Innenriksminister Wolfgang Schäuble vil endre grunnloven og gi tysk rikspoliti utvidete rettigheter. Tyske borgere, akademia og den kritiske pressen protesterer. Hittil har han heller ikke fått gjennomslag for forslagene sine hos justisminister Brigitte Zypries.
DE DANNET RAF: I 1968 Andreas Baader og Gudrund Ensslin ble dømt for å ha satt et kjøpesenter i brann i protest mot Vietnamkrigen og konsumkuluren. Brannen ble starten på en protestbevegelse som ble stadig mer voldelig utover 70-tallet.